3. ”Caset”- torskeresolusjonen av 1989[53]
Departementets fiskeri-agenda kan oppspores gjennom studier av implementeringen (se fig.3). Deltaksbegrensning i konvensjonelt torskefiske ble innført ved kgl.res. av 8 desember 1989. Forskriften som er ”solnedgangslovgivning” (resolutivt betinget) må fornyes hvert år. Reglene er år om annet identiske, se kgl.res. av 16 november 1990, 29 november 1991, 4 desember 1992 etc. I dag er deltakelsen regulert i forskrift av 19. november 2001.[54]
Resolusjonen er prototypen på statlige privatiseringsvedtak.[55] Ressursrenten skal kun høstes av konsesjonærene. Styrer loven forvaltningens valg? Hvilke krefter influerer på vedtakene? Diskusjonen tar utgangspunkt i ”gjeldende rett” (de lege lata) [56] men vektlegger også rettspolitiske hensyn (de sentencia ferenda). Forskriften sammenstilles med hjemmelsloven som igjen vurderes ut i fra tre tilfeller av forvaltningspraksis (illustrasjonene). Ved å sette praksis i sammenheng med beslutningsalternativene, vil styrken i motkreftene kunne avdekkes. Lukking i strid med gjeldende rett viser at det er sterke motkrefter som rår.
[53] Fordi torskeresolusjonen rammer samiske og norske fiskere likt, er det formålsløst å skille mellom disse to grupper av fiskere. Om samiske rettigheter, se Carsten Smith. Juridisk betenkning for Fiskeridepartementet Retten til fisket i samiske områder (1990). Se også Peter ørebech. Sedvanerett i fiskeriene - Sjøsamene i Finnmark (i NOU 2001:34 Justisdepartementet). []
54 Forskrift om adgang til å delta i fisket etter torsk for fartøy under 28 meter største lengde som fisker med konvensjonelle redskap nord for 62°n i 2002. []
55 Om eldre reguleringstyper, se Peter ørebech, Konsesjoner i fisket (Tanum-Norli 1982).[]
56 Som her brukes i den betydning at; “gældende ret er aldrig et historisk faktum, men en fremtidskalkulation”. Alf Ross. Om ret og retfærdighed (København 1953) s. 39.