4.5 Direkte og indirekte demokrati: Noen konsekvenser
Konsekvensene av det system som departementet har godkjent, er at det blir etablert to forskjellige medlemskapsordninger. En for medlemmer av fiskarlag og sjømannsforbundet (organisasjonsmedlemmer) og en annen ordning for medlemmer av kystlaget som søker om direkte medlemsskap (direktemedlemmer). Organisasjonsmedlemmer kan ikke løse direktemedlemskap og vice versa. Mens det ikke er kontroll med fiskarlagets registrerte medlemmer med hensyn til aktivitet og fiskerimessig inntjening, er kystlagets medlemmer belemret med krav om såvel manntallsregistrering som inntekter av fiske som vilkår for medlemskap. Med andre ord Fiskarlaget har frihet til å ha hvem som helst som tellende medlemmer, mens medlemmer av kystlaget må dokumentere aktivitet for å oppnå medlemskap i Råfisklaget. Og ikke nok med det; selv medlemmer som klart kan dokumentere fiskeriaktivitet nektes medlemskap dersom de ikke er “oppgjørsansvarlig”, det vil si undertegner sluttsedler ved leveranser.
Videre er det forskjeller i medlemskontingent: Mens avgiften for Fiskarlagets medlemmer betales av fylkeslaget (Fiskarlaget) og Sjømannsforbundet som betaler kr. 0,50 pr. medlem, betaler hvert medlem av kystlaget sitt medlemskap selv samtidig som prisen for direktemedlemskapet er 400 ganger høyere enn prisen for fiskarlags medlemmer, det vil si kr. 200.
Det kunne forventes at den høyere medlemsavgift for medlemmer av kystlaget gav sterkere representasjon i Råfisklaget. Her er forholdet imidlertid motsatt: Ingen direktevalgte vil kunne få plass i styret. Styret har 14 medlemmer, ti av disse tilbys fiskarlaget, ytterligere to tilbys Fiskebåt (dobbeltmedlemskap), en plass gis sjømannsforbundet og en plass tilhører ansatte i Råfisklaget. Kystlaget vil ikke bli representert i styret.
Det er kun snakk om to til fire plasser i representantskapet avhengig av antall medlemmer. De vil kun bli representert dersom direktemedlemmene er over 300. Dersom en sammenlikner to grupper fiskere som pr. capita er like store, men med forskjellig fagpolitisk bakgrunn, ser en at disse tilbys vesensforskjellige medlemsskapsrettigheter selv om begge grupper bidrar like mye til produksjonssamvirket. Er det hjemmel for forskjellsbehandlingen?
Mens fiskere organisert i fiskarlaget også uten videre er medlemmer av Råfisklaget via sine fylkesfiskarlag, må medlemmer i kystlaget gjennomgå ytterligere en innmelding for å oppnå identiske rettigheter. Transaksjonsomkostningene tilsier at det blir få direktemedlemmer. Råfisklaget har gjennom omfattende annonseringer gjort kjent ordningen med direkte medlemskap. Likevel meddeler laget at det kun er én person som har meldt seg inn.[152] Dette gir uttrykk for hva kystlagets medlemmer mener om ordningen. Den er demokratisk kun “på overflaten”. Fiskere vet også at ordningen var slik konstruert at selv meget sterk oppslutning ville gitt tilnærmet null innflytelse i styre og stell. Hvorfor gjøre seg umake for ingen ting? Råfisklaget har i realiteten utelukket at kystlaget får makt.
Fiskarlaget beholder makten selv ved negativ medlemsutvikling. Det vil si at medlemmer i laget kan reduseres uten at representasjonen i Råfisklaget endres: Før nedleggelsen av Nord-Trøndelag fiskarlag valgte Nordmøre fire personer til representantskapet, Sør-Trøndelag fem, Nord-Trøndelag fire, Nordland tolv, Troms ni og Finnmark syv.[153] Denne representasjon holder seg uten hensyn til om fylkeslagene har 300[154] eller 3 000 medlemmer. Om antallet medlemmer av fiskarlaget går mot null vil det være uten innflytelse på antall representanter til representantskap og styre. Når fylkesfiskarlag kommer under 300 medlemmer slås flere lag sammen, og representasjonen øker tilsvarende. Jf. sammenslåingen av Nord- og Sør-Trøndelag til Midt-Fiskarlaget og Norske Trålrederiers Forening med Fiskebåtredernes Forbund: Trålredernes fire plasser[155] ble overført til Fiskebåt (juni 1996).
Det etablerte beslutningssystem må sammenliknes med aksjelovens system med A- og B-aksjer (aksjeloven av 13 juni 1997 nr. 44 § 4-1). Fiskarlagets og Sjømannsforbundets medlemmer har aksjer, med fulle rettigheter, mens Kystlaget medlemmer tilbys B-aksjer, uten innflytelse over de styrende organer. Som vi skal se nedenfor er dette ikke uten videre lovlig.
[152] Brev til Fiskeridepartementet av 20. januar 1999.[]
153 Råfisklagsvedtekten § 4.[]
154 Mønsterloven for fylkesfiskarlag § 9 bokstav f.[]
155 Se vedtektsendring fattet på representantskapsmøte i råfisklaget 19 juni 1992.