Aller først må det minnes om at problemstillingen kun gir en historisk illustrasjon til Fiskarlagets dominans i fiskeriforvaltningen fordi kystlaget etter vedtak i Norges Råfisklag 31. mai 2002, nå er tildelt fire plasser i lagets representantskap og én plass i styret. At kystlaget er kommet i posisjon endrer imidlertid ikke betydningen av å studere Fiskarlagets strategier for å opprettholde maktmonopolet. Trolig vil kampen fortsette om bein i Reguleringsrådet og Konsesjonsutvalget. Kystlaget har måttet føre en lang og hard kamp for innflytelse.[130]
Jakten på mulige ikke offentlig artikulerte agendaer, tar sitt utgangspunkt i de private organisasjoner og lag som kringsetter og erobrer beslutningstakerne i Fiskeridepartementet. Fiskarlaget har makt. Med hvilken styrke har laget gjennomført sin agenda?
Fiskernes salgslag er viktige premissleverandører. Endringer i omsetningssystemet kan ikke skje uten at salgslagene er med på det. I fortsettelsen behandler jeg kun Råfisklaget.
[130] Se Kystfiskar’n nr. 3 (2002) s. 5.