5.3 Hvordan oppleves forholdet mellom politikk og administrasjon?

5.3 Hvordan oppleves forholdet mellom politikk og administrasjon?

Hittil har data vist at det ikke på noen måte kan sies å være en helt klar grense mellom politikk og administrasjon. På toppnivå i både politikk og administrasjon er det en svært utbredt og sterk interaksjon, mens det er en viss personellmessig sammenblanding på lavere administrative nivåer i kommunene. I tillegg må vi åpne for at overlapping og avhengighet ikke er et objektivt fenomen, men mer en menneskeskapt konstruksjon. Dette åpner også for at ulike mennesker kan oppleve forholdet mellom politikk og administrasjon på svært ulike måter. I dette avsnittet skal vi se på hvordan politikere og administratorer opplever skillet mellom politikk og administrasjon. Tabell 5.9 viser hvordan politikere og administratorer opplever skillet mellom politikk og administrasjon.

Antakelsen om at det er en viss, men ikke fullstendig sammenveving av politikk og administrasjon får sterk støtte i denne tabellen. Svært få mener at forholdet er uklart, men det er heller ikke mange som mener at forholdet er helt klart. De aller fleste mener forholdet preges både av klare og uklare saksområder.

Går vi videre for å se på variasjon i politikernes oppfatning først (gjennom en multippel regresjon, forklart varians = 7 prosent) er det klart, som man kunne forvente, at de mest sentrale også er de som mener at forholdet politikk-administrasjon er klarest. De mest sentrale er antakeligvis de som har mest erfaring fra arbeid med administrasjonen. Dermed er det rimelig å anta at de mest sentrale også har lært seg hvor grensene mellom de to sfærene går, man har klart å inngå en relativt klar ”psykologisk kontrakt”. Det er imidlertid interessant å merke seg at interaksjonen med administrasjonen de siste månedene ikke betyr noe (ikke signifikant effekt), noe som kan tyde på at det er mulig å ha relativt stor interaksjon med administrasjonen uten nødvendigvis å få en oppfatning av at forholdet mellom politikk og administrasjon er noe klarere. For administrasjonens vedkommende ble en lignende analyse gjennomført (multippel regresjon, forklart varians = 4 prosent, F-verdi = 1,5), og her har sentralitet ingen signifikant effekt på oppfatningen av forholdet mellom politikk og administrasjon. Faktisk er det slik at alle de uavhengige variablene ikke forklarer noe særlig variasjon i denne oppfatningen, noe den lave F-verdien viser. En variabel – om man har erfaring som kommunepolitiker – har signifikant effekt i den form at politisk erfaring fører til en klarere oppfatning av forholdet mellom politikk og administrasjon.

Går vi tilbake til politikerne er det slik at politikerne oppfatter forholdet til administrasjonen som mest uklart i store kommuner, noe vi skulle forvente ut fra klassiske organisasjonsteoriske funn. Økt størrelse vil medføre større organisatorisk kompleksitet og mindre oversikt, som i seg selv vil gi mer uklarhet. Så også i relasjonen politikk-administrasjon. Til slutt bør en legge merke til at oppfatningen av forholdet politikk-administrasjon også til en viss grad er politisk bestemt. Medlemmer av Fremskrittspartiet opplever skillet som mer uklart enn medlemmer av andre partier. Dette kan skyldes flere forhold, bl.a. at Frp på mange måter er programforpliktet til anse administrasjonen som en politisk kraft. Det kan også være at Frp, isolert som det er av de fleste andre store partier, også føler seg motarbeidet av administrasjonen, og dermed opplever forholdet mer uklart. Som vi skal se senere i denne studien avviker medlemmer av Frp på flere områder fra andre politikere i sitt syn på administrasjonen.

Helt generelt kan vi si at funnene i dette avsnittet understøtter antakelsen om et uklart, men ikke helt sammenvevd forhold mellom politikk og administrasjon. Svært få, både på politisk og administrativ side, mener at forholdet er helt klart eller helt uklart. Det ligger ”et sted i mellom”. Det forefinnes også enkelte systematiske variasjoner i oppfatningen av forholdet, men de er ikke mange eller sterke.