5.4 Har administrasjonen ansvar for politiske oppgaver?

5.4 Har administrasjonen ansvar for politiske oppgaver?

Som en siste indikasjon på sammenvevingen av politikk og administrasjon hadde vi med noen spørsmål til administrasjonen om hvorvidt de opplevde det slik at de fattet beslutninger som burde vært tatt av politikerne, og nesten identisk spørsmål til politikerne om de opplevde at administrasjonen tok beslutninger som burde vært tatt av politikerne. Fordelingene er vist i tabell 5.12 og 5.13.

Svarene er ikke direkte sammenlignbare, men kan likevel lett drøftes i sammenheng. Svært få administratorer opplever at de tar politiske beslutninger. De aller fleste svarer likevel ”uenig” og ikke ”helt uenig”, noe som kan tyde på en viss reservasjon, og på at de nok av og til føler at de fatter vedtak som burde vært tatt av politikerne. Ser vi så på politikernes oppfatninger, så virker disse noe mer usikre. Over halvparten av politikerne mener at administrasjonen fatter politiske vedtak av og til eller oftere. Likevel understreker svarene her også at det ikke er slik at administrasjonen stadig vekk tar politiske beslutninger, svært mange politikere mener at dette skjer relativt sjelden (men det er svært få som mener at det aldri skjer). Generelt sett har nok politikerne sterkere følelse av at administrasjonen også opptrer politisk, enn det administrasjonen selv har. I et forsøk på å forklare variansen i dette spørsmålet ble en regresjonsanalyse gjennomført, men denne analysen viste seg å ikke være signifikant forskjellig fra null og forklarte heller ikke noe av variansen i den avhengige variabelen.

For politikernes vedkommende forklarte de uavhengige variablene 9 prosent av variansen, og flere variabler hadde effekter signifikante på 5 prosent-nivå eller lavere. De politikere med høyest utdanning og de mest sentrale er også de som i minst grad mener at administrasjonen ofte tar politiske beslutninger. Begge deler kan tolkes som at den politiske eliten ofte samtidig vil utgjøre den dominerende koalisjonen i kommunen. Dermed er det slik at administrasjonen, hvis den iverksetter den dominerende koalisjonens politikk – ifølge den dominerende koalisjonen – bare vil ta de beslutninger de blir pålagt. Dette kan ofte bli møtt med kritikk av mer politisk marginale partier. Dette støtter godt opp under Knut Dahl Jacobsens (1960) klassiske utsagn om at en politisk gruppe i opposisjon vil ønske en mer uavhengig og mindre politisk lojal administrasjon. På samme måte kan vi tenke oss at en politisk gruppe i opposisjon vil ønske flere saker inn i politiske fora, og ut av de administrative som de oppfatter som et middel for den dominerende koalisjon. Dette kan også støttes av funnet av at politikere i kommuner med mange politiske partier – altså stor politisk spredning – sjeldnere enn andre mener at administrasjonen fatter politiske vedtak. En slik fragmentert politisk situasjon kan nettopp medføre at mange beslutninger blir flyttet opp til det politiske nivå. I en situasjon med få partier, og dermed antakeligvis stor konsentrasjon, vil den dominerende koalisjonen lettere kunne si at ”dette trenger vi ikke ta opp politisk, vi vet likevel utfallet”.

Det forrige argumentet støttes også opp av at medlemmer av Fremskrittspartiet er klart mer tilbøyelige til å hevde at administrasjonen fungerer politisk enn medlemmer av andre partier. Frp er i stor grad et relativt marginalisert parti, også i kommunepolitikken, og kan dermed lett føle at administrasjonen kun er et redskap for de andre politiske partiene.

Avslutningsvis kan vi bemerke at politikere i store kommuner oftere mener at administrasjonen tar politiske beslutninger, enn det politikere i mindre kommuner gjør. Dette kan tolkes som at man i store kommuner, rett og slett på grunn av størrelse, blir tvunget til å delegere mer for å avlaste det politiske nivå. Den naturlige følgen er da at administrasjonen i stadig større grad tar beslutninger som føles som politiske.

Vi spurte også administratorene og politikerne hvordan de opplevde graden av delegering til administrativt nivå.

På dette spørsmålet er det stor variasjon innad i begge gruppene. Vi ser at omtrent halvparten sier seg enig og den andre halvparten uenig. Dette betyr at opplevelsen av graden av delegering varierer mye blant både administratorene og politikerne. For å undersøke om denne variasjonen kunne forklares ble det gjennomført to regresjonsanalyser (forklart varians 8 prosent for administrative ledere, 14 prosent for politikere).

En variabel slår ut for begge gruppene, nemlig kommunestørrelse. Det viser seg at administratorer som arbeider i store kommuner ønsker mer delegering enn de som jobber i mindre kommuner, mens det for politikerne er motsatt. Politikere i store kommuner mener i større grad enn sine kolleger i små kommuner at de har delegert for mye til administrasjonen. Dette kan tyde på at kommunestørrelse i seg selv er med på å øke en frustrasjon mellom politisk og administrativt nivå, der økt størrelse ser ut til å skape administrativ misnøye med at for lite er delegert og politisk misnøye med at de føler for mye er blitt delegert.

Ellers er det flere mindre og ulike variasjoner i oppfatning. Blant administrative ledere er det slik at de som er kommunepolitikere i dag ikke synes at det er delegert for lite, mens politisk stabilitet ser ut til å øke følelsen av at for lite er delegert til administrasjonen. På politisk side er det igjen slik at politikere som hører hjemme i Frp avviker fra de andre ved å mene at politikerne har delegert for mye til administrasjonen. Samtidig er de mest sentrale politikere, de med høyest utdanning og de som arbeider i privat sektor som i minst grad synes at det er delegert for mye til administrasjonen. Jo flere partier det er i kommunestyret, og jo bedre økonomi kommunen har, desto mindre synes man også at det er delegert for mye til administrasjonen.