1.2. Problemstillinger
Vi har valgt å avgrense oss på to måter. For det første konsentrerer vi oss om profesjonell lobbyisme rettet mot Stortinget. For det andre avgrenser vi oss til å studere eliter i det norske samfunn.
Det er flere grunner til å spørre nettopp ledere om profesjonell lobbyisme. For det første er det oftest ledere som tar beslutningen om å benytte profesjonelle lobbyister (Hermansson m.fl. 1999). For det andre hører de offentlige beslutningstakerne som blir påvirket med til den norske makteliten. For det tredje er stortingsrepresentantenes holdninger av spesiell interesse. Dette fordi representantene treffer endelige flertallsvedtak i viktige saker, men også fordi representantene har myndighet til å regulere selve bransjen.
Som nevnt har vi forholdsvis god kjennskap til hvordan interessegrupper og offentlige myndigheter samhandler innenfor den korporative kanal. Vi har langt mindre kjennskap til samspillet på den parlamentariske arena. Profesjonell lobbyisme rettet mot Stortinget er derfor av spesiell interesse. Våre konkrete problemstillinger er som følger:
1) Hvilke ledere benytter seg av profesjonelle lobbytjenester og hvor stort er omfanget?
Hvor utbredt er bruken av profesjonelle lobbytjenester? Hvordan fordeler denne bruken seg på ulike elitegrupper? Finnes brukerne først og fremst i næringslivet, eller er brukergruppen mer sammensatt?
2) Hvordan søker norske ledere innflytelse?
Vi ser nærmere på to sentrale hypoteser i lobbyforskningen. Disse spør begge hvordan profesjonelle lobbyister øver innflytelse – hvilke metoder de benytter når de skal påvirke offentlige beslutninger.
Den første hypotesen sier at lobbyister påvirker de få politikerne som har makt til å avgjøre saken. Den andre hypotesen sier at lobbyister kontakter politikere som i det store og hele er enig med dem. Vi forsøker også å finne svar på spørsmålet om profesjonelle lobbyister og interesselobbyister øver innflytelse på forskjellige måter.
3) Hvilke holdninger har norske ledere, og stortingsrepresentanter spesielt, til profesjonell lobbyisme?
Hva mener norske ledere om profesjonell lobbyisme, og hva kan forklare disse holdningene? Vi ser nærmere på tre holdningsspørsmål – som benevnes henholdsvis informasjonsaspektet, synliggjøringsaspektet og det offentlig-kjøpaspektet ved profesjonell lobbyisme.
a) Mener norske ledere at profesjonelle lobbyister kan bidra med beslutningsrelevant informasjon?
b) Hva mener lederne om synliggjøring av virksomheten?
c) Bør virksomheter som er fullfinansiert av det offentlige, kunne kjøpe profesjonelle lobbytjenester?
Følger holdninger på disse dimensjonene tradisjonelle partipolitiske skiller i norsk politikk? Kan stortingsrepresentantenes holdninger forklares av hvorvidt de tilhører opposisjons- eller posisjonspartier? Er representanter som opplever store kapasitetsbegrensninger i arbeidet sitt mer positive til den informasjonen profesjonelle lobbyister bidrar med?
4) Har profesjonelle lobbyister makt?
Får profesjonelle lobbyister gjennomslag i sakene de engasjerer seg i? Å måle makt – eller gjennomslag i saker – er en krevende øvelse. Vi forsøker likevel å si noe om profesjonelle lobbyisters innflytelse. For det første ser vi på hvordan stortingsrepresentantene selv vurderer profesjonelle lobbyisters makt. Dernest ser vi på representantenes vurdering av profesjonelle lobbyisters makt i forhold til interessegrupper som ikke benytter profesjonelle lobbyister.