2.3. Makt
Begrepet makt står sentralt i rapporten. Hvordan utøver interessegrupper makt? Hvilken rolle spiller profesjonelle lobbyister når interessegrupper forsøker å utøve makt? I dette avsnittet redegjøres det for hvordan begrepet makt kan defineres, hva makt innebærer og hvordan makt kan utøves.
En klassisk definisjon av makt er gitt av Robert Dahl: ”A har makt over B i den grad han kan få B til å gjøre noe han ellers ikke ville ha gjort.” (jfr. Østerud 1991:38). Dahls definisjon setter fokus på beslutningsatferd i saker der interessekonflikten er åpenbar. A og B har ulike interesser i en bestemt sak, og ved hjelp av en eller annen form for maktbruk søker A å endre Bs beslutningsatferd.
I boken Makt og avmakt, fra den første maktutredningen, drøfter Hernes maktbegrepet inngående. Kjernen i hans maktdefinisjon er ”evnen til å realisere sine interesser” (Hernes 1975:15; jfr. Nordby 2000:22). Hernes tar utgangspunkt i Dahls definisjon, men fremhever at aktørene – A og B – samhandler. Det finnes en relasjon mellom dem. Det er dette Hernes velger å kalle "maktens forbindelsesaspekt": A sies å ha makt over B når A har ”kontroll over de ressurser som kreves for å avgjøre utfall som aktørene har interesse av.”
Dahls definisjon åpner for mange ulike typer maktbruk – spørsmålet er hvordan A får B til å gjøre noe annet enn B ellers ville ha gjort. Makt kan utøves ved eksempelvis å overtale, true eller ved å gi en aktør informasjon om beslutningsrelevante forhold. Å true eller love er to sider av samme sak. Essensen er at A fremsetter betingete utsagn om belønning og/eller straff som endrer Bs beslutningskalkyle.
Dahl (1984:22) advarer mot å forveksle makt med maktens konsekvenser. Maktens konsekvenser består typisk av ulike former for belønning og straff som blir effektuert av A etter at B har tatt sin beslutning. Belønning og straff er med andre ord ikke makt i seg selv, men en konsekvens av maktbruk. Dahl påpeker også at man må trekke et klart skille mellom makt og ressurser som kan gi makt (ibid:21). Penger er eksempelvis i mange situasjoner et uovertruffent middel til å oppnå makt, men det betyr ikke at penger er lik makt.
De to modellene som benyttes i rapporten tar utgangspunkt i to ulike typer maktbruk – eller virkemidler. I modelleringen av ”Rokkan-tradisjonen” står trusselmakt i sentrum, i signalmodellen står informasjonsmakt i sentrum. Hvordan disse virkemidlene utnyttes blir det redegjort nærmere for i avsnitt 2.6 (samt i vedleggene 2.1 og 2.2).