3.2. Datamaterialet i lederskapsundersøkelsen
Utvalget i lederskapsundersøkelsen består av ledere i de mest fremtredende posisjonene innenfor politikk, sentralforvaltningen, næringsliv, forskning og høyere utdanning, kultur, organisasjoner, politi- og justisvesenet, media, forsvaret og kirken. Undersøkelsen ser på norske lederes kontaktmønster.[7] Datamaterialet inneholder flere spørsmål om holdning til profesjonell lobbyisme, og bruk og synliggjøring av denne virksomheten. I undersøkelsen inngår dessuten et omfattende sett bakgrunnsvariabler.
Begrepet holdning står sentralt i det videre, og kan defineres som følger (sitert i Oskamp 1991:8):
An attitude is a mental or neural state of readiness, organized through experience, exerting a directive or dynamic influence upon the individual's response to all objects and situations with which it is related.
Det kan nevnes at Oskamp vektlegger kriteriet "readiness" – som innebærer at holdning ikke er atferd, men en forberedelse til atferd (ibid).
Bruttoutvalget i lederskapsundersøkelsen besto av 1959 personer. 1710 norske ledere ble intervjuet personlig på grunnlag av et strukturert spørreskjema. Svarprosenten er høy; 87,3 prosent. Utvalget er sammensatt etter posisjonsmetoden; det er den personen som til enhver tid innehar posisjonen som skal inngå i utvalget. Dataene ble hovedsakelig samlet inn ved besøksintervju. Feltperioden strakk seg fra 30. juni 2000 til 2. mars 2001. De ulike sektorene ble sendt ut til noe ulike tidspunkt. Mediesektoren ble eksempelvis sendt ut sent, for å hindre uønsket oppmerksomhet i mediene under selve feltperioden.
Utvalget er ikke et sannsynlighetsutvalg, og utvalgsskjevhet i statistisk forstand er dermed ikke aktuelt. De utvalgte posisjonene er identiske med den populasjonen som er valgt. Utvalgsskjevhet kan imidlertid oppstå i forbindelse med avgang og forfall.
Avgang, hovedsakelig i form av at personer sluttet i stillingen uten at nye personer ble ansatt, er en mulig kilde til skjevhet i forhold til det opprinnelige utvalget. Andelen avganger var på 0,51 prosent, og kan i liten grad føre til skjevhet i et utvalg på denne størrelsen.
Frafall er nok en potensiell kilde til forringelse av datakvaliteten. Frafall innebærer at respondenter som var valgt ut til å delta i undersøkelsen likevel ikke deltar. Trass i noe frafall konkluderer SSB med at "nettoutvalget [...] kan betraktes som tilnærmet statistisk representativt for hele målgruppen". Det er lagt spesiell vekt på å redusere frafallsårsaker som trolig vil korrelere sterkt med dimensjoner som makt og innflytelse – eksempelvis årsaker som "ikke tid", "ikke truffet" og "forhindret". Disse frafallsårsakene ble ifølge SSB redusert til et minimum ved at respondentene ble purret på flere ganger.
Sentralt i kvantitative analyser står gjerne signifikanstesting; man ønsker å undersøke om fordelinger er signifikant ulike hverandre. Signifikanstesting er basert på at utvalget skal være et enkelt tilfeldig utvalg. Det er altså ikke tilfelle med lederskapsundersøkelsen. Signifikanstesting kan imidlertid brukes til å skille vesentlig og ikke vesentlig (Aaberge og Laake 1984).
Innsamlings- og bearbeidingsfeil er redusert ved bruk av EDB-assistert intervjuing. Dette øker reliabiliteten fordi sjansen for feilregistrering blir mindre. Spørreskjemaene er forhåndsprogrammert; respondentene blir kun stilt de spørsmålene som respondenten faktisk skal besvare. Ved EDB-assistert intervjuing er det lagt inn grenser for gyldig verdier og dessuten et feilmeldingssystem hvis intervjueren taster inn svar som er inkonsistente i forhold til tidligere svar.
Lederne er spurt spesielt inngående om en viktig, spesifikk sak de har jobbet med i løpet av 1999 eller 2000. I overkant av 1000 respondenter ”forsøkte gjennom sin stilling aktivt å påvirke en offentlig beslutning i en bestemt sak”. Spørsmålet avgrenses med andre ord til en offentlig beslutning. Stortingsrepresentantene ble på sin side spurt om den viktigste saken de hadde vært saksordfører, eventuelt skyggesaksordfører, for. Mange av spørsmålene vi benytter for å teste hypotesene baserer seg på denne spesifikke saken. Spørsmål som henviser til denne saken vil konsekvent bli omtalt som den ”aktuelle saken”. For øvrig refereres det ikke til den nøyaktige spørsmålsteksten med mindre det er relevant i forhold til diskusjon av datamaterialets validitet.
[7] Fremstillingen baserer seg på Statistisk sentralbyrås dokumentasjonshefte. Se Holth og Prangerød (2001).