3.4. Hvem bruker profesjonelle lobbytjenester?

3.4. Hvem bruker profesjonelle lobbytjenester?

Den første hypotesen (H1a) vi fremsatte var: Det er først og fremst i næringslivet vi finner kjøperne av profesjonelle lobbytjenester.

Den avhengige variabelen ”kjøper av profesjonelle lobbytjenester” er målt ved spørsmål om hvorvidt respondentene ”benyttet seg av profesjonelle lobbyister for å formidle sine synspunkter” i den aktuelle saken og eventuelt om respondentene hadde ”benyttet profesjonelle lobbyister i andre saker”. Figur 3.7 viser hvem som kjøper profesjonelle lobbytjenester – fordelt på sektor.

Figur 3.7 Brukere av profesjonelle lobbytjenester fordelt på sektor. Prosent. N=1710

Figur 3.7 viser at ledere i det private næringsliv har brukt profesjonelle lobbytjenester i langt større grad enn andre. Nærmere en tredel av private næringslivsledere har benyttet profesjonelle lobbyister i en eller annen sammenheng – mot 14 prosent av lederne samlet. Også lederne innenfor næringsvirksomhet organisert som samvirke, har brukt slike tjenester i større grad enn den gjennomsnittlige lederen. Over gjennomsnittet ligger også ledere innenfor mediesektoren og organisasjonslivet. I den andre enden av skalaen finner vi politi- og justisvesen. Her har bare 4,5 prosent av lederne benyttet profesjonelle lobbyister. Også kultursektoren og forsvaret ligger langt under gjennomsnittet. Til slutt finner vi politikken – hvor ingen oppgir å ha brukt profesjonelle lobbyister.

Organisasjonseliten er en mangeartet gruppe. Ved å se nærmere på hvilke organisasjonseliter som bruker profesjonelle lobbyister, viser det seg at det er innenfor arbeidstaker- og bransjeorganisasjonene flest ledere har benyttet profesjonelle lobbyister. Analyser av data viser at drøye 20 prosent av lederne i disse to gruppene har benyttet profesjonelle lobbyister i den aktuelle eller i andre saker, mot 14 prosent av lederne i arbeidsgiverorganisasjonene. I de frivillige organisasjonene er det mindre vanlig å bruke profesjonelle lobbyister – kun 8,5 prosent har i en eller annen sammenheng benyttet slike tjenester.

Når det gjelder validitet er variabelen ”kjøper av profesjonelle lobbytjenester” som nevnt målt ved hjelp av to spørsmål med ulik spørsmålsformulering. Det første spørsmålet måler hvor mange ledere som har ”benyttet seg av profesjonelle lobbyister for å formidle sine synspunkter i den aktuelle saken”. Denne første formuleringen krever at profesjonell lobbyist tok direkte kontakt med en offentlig beslutningstaker.

Det andre spørsmålet har en videre formulering. Lederne blir spurt om de har ”benyttet profesjonelle lobbyister i andre saker". Spørsmålet måler bruk av profesjonelle lobbyister mer generelt. Her blir det åpnet for indirekte påvirkning, for direkte kontakt både ved profesjonell lobbyist og kunden, og for at målet for påvirkning ikke var en offentlig beslutningstaker.[8]

Alle respondenter ble stilt det første spørsmålet, som sikter til at den profesjonelle lobbyisten selv tok direkte kontakt med en offentlig beslutningstaker. Dette kan ha ført til en "smitteeffekt" fordi respondentene like etter blir spurt om profesjonell lobbyisme generelt. Det er derfor mulig at respondentene også har oppfattet spørsmålet nummer to som et spesifikt spørsmål om saker hvor den profesjonelle lobbyisten sto for direkte kontakt.

Det hefter nok et problem ved spørsmålene. Ledere som i den aktuelle saken benyttet profesjonell lobbyist kun til rådgivning og deretter sto for direkte kontakt selv, blir ikke fanget opp som brukere gjennom det første spørsmålet. Hvis disse ledere ikke har benyttet profesjonelle lobbyister i andre saker, blir de ikke registrert som brukere. Spørsmålsstillingene kan derfor ha medført underrapportering av bruken.

Kort oppsummert ser man at ledere i næringslivet generelt benytter profesjonelle lobbyister i langt større grad enn andre ledere. Media- og organisasjonseliten bidrar også til å heve gjennomsnittet, mens ledere innenfor politi/justis, kultur, forsvar og offentlig næringsvirksomhet trekker gjennomsnittet ned.

Den neste hypotesen (H1b) søker å forklare hvorfor næringslivseliten er de hyppigste brukerne: Kjøp av profesjonelle lobbytjenester avtar med erfaring fra offentlig forvaltning, organisasjonsliv, politikk og media blant norske næringslivseliter.

Kjøp av profesjonelle lobbytjenester er avhengig variabel. Variabelen er dikotom – den tar kun to verdier; 1 og 0 (kjøpt eller ikke kjøpt). Den er også skjevt fordelt, og det er derfor hensiktsmessig å benytte logitanalyse (Helland 1999b). De uavhengige variablene er erfaring fra offentlig forvaltning (FORV), organisasjonsliv (ORG), politikk (POL) og media (MED). Variablene er alle kontinuerlige variabler målt i antall år som respondenten har jobbet fulltid (mer enn 30 timer per uke) innenfor de respektive sektorene. Dummyvariabelen (NÆR) skiller næringslivseliten fra de øvrige elitene; næringslivsledere får verdien 1, andre 0. Ingen av de uavhengige variablene har en bivariat sammenheng som overstiger 0,19 – og det er følgelig ikke grunnlag for mistanke om multikollinearitet.[9]

Tabell 3.1 Logitlikning. Avhengig variabel: Kjøp av profesjonelle lobbytjenester. Logitkoeffisienter (p-verdier i parentes)

** Signifikant på 1 prosent nivå

Tabell 3.1 viser resultatet av analysen. Fortegnene er som forventet ut fra hypotesen. Næringslivseliten er mer tilbøyelige til å kjøpe profesjonelle lobbytjenester, variablene erfaring fra media, organisasjonsliv, forvaltning og politikk har alle negative fortegn; erfaring fører til mindre sannsynlighet for å kjøpe profesjonelle lobbytjenester. Det er kun næringsliv og politikk som gir signifikante effekter.

Disse resultatene lar seg uttrykke i sannsynlighet for at en respondent skal kjøpe profesjonelle lobbytjenester. Ettersom næringsliv- og politikkvariablene er de eneste signifikante variablene, vil vi fokusere på disse variablenes betydning for sannsynligheten for kjøp.

Tabell 3.2 Sannsynligheten for å kjøpe profesjonelle lobbytjenester i prosent.

* Gjennomsnittlig erfaring fra politikk

Tabell 3.2 viser sannsynligheten for å kjøpe profesjonelle lobbytjenester, betinget av politisk erfaring og om vedkommende tilhørte næringslivet eller ikke. Tabellen illustrerer to poenger: For det første at jo lenger erfaring fra politikk, jo mindre er sannsynligheten for å kjøpe slike tjenester. For det andre at sannsynligheten for kjøp er større blant næringslivsledere enn andre. En næringslivsleder uten erfaring fra politikk har 19,5 prosent sannsynlighet for å kjøpe profesjonelle lobbytjenester. Det andre ytterpunktet finnes blant ledere utenfor næringslivet med 10 års erfaring fra politikken – det er kun 2,7 prosent sannsynlighet for at disse lederne skal kjøpe profesjonelle lobbytjenester.

Kort oppsummert er det liten støtte å finne til hypotesen om "know-how". Verken erfaring fra forvaltning, media eller organisasjoner fører til redusert sannsynlighet for å kjøpe profesjonelle lobbytjenester. Erfaring fra politikken er den eneste variabelen som slår ut som forventet; jo lengre erfaring, jo mindre sannsynlighet for å kjøpe profesjonelle lobbyister. Hypotesen om "know-how" bør revurderes.

Validiteten til variabelen ”Kjøp av profesjonelle lobbytjenester” er redegjort for ovenfor. Også erfaring fra media og forvaltning må kunne sies å være valide mål på "know-how" innenfor disse sektorene. Det kan imidlertid være verdt å merke seg at deltidsarbeid ikke er regnet med. Når det gjelder "know-how" fra politikk og organisasjonsliv, er antall år med fulltidsjobb ikke nødvendigvis et like valid mål. Innenfor organisasjonsliv og politikk er mye av arbeidet basert på frivillig innstats og ulønnede verv. Slikt arbeid kan også gi verdifull kunnskap om det politiske system, men disse vervene fanges ikke opp av variablene erfaring fra politikk og organisasjonsliv.

Variabelen erfaring fra organisasjonsliv ga ikke signifikante resultater når variabelen ble målt ved fulltidsarbeid, men ved å måle organisasjonserfaring med verv innenfor organisasjonslivet, endrer resultatene seg betydelig. Vi har også gjort analyser der organisasjonserfaring er målt ved hjelp av en dummyvariabel som skiller mellom eliter som har eller har hatt verv i diverse organisasjoner de siste fem årene.[10]

Tabell 3.3 Sannsynlighet for å kjøpe profesjonelle lobbytjenester etter sektor, erfaring fra politikk og organisasjonsverv. Prosent

Tabell 3.3 viser at erfaring fra organisasjonsarbeid øker sannsynligheten for at man skal kjøpe profesjonelle lobbytjenester. Dette er stikk i strid med hypotesen om "know-how" som sier at organisasjonserfaring skal redusere sannsynligheten for å bruke profesjonelle lobbyister. Det er 23,7 prosent sannsynlighet for at en næringslivsleder med verv i organisasjonslivet, men uten erfaring fra politikken, skal benytte profesjonelle lobbyister. For andre ledere uten organisasjonsverv og med gjennomsnittlig politisk erfaring, er sannsynligheten 5,4 prosent.

Ved å se nærmere på effekten av verv i organisasjoner, finner man at det er tillitsverv på nasjonalt nivå i en yrkes- eller arbeidstakerorganisasjon som slår sterkest ut. Effekten av å være medlem av et styre i nærings, bransje- eller arbeidsgiverorganisasjon er noe svakere. Tillitsverv i frivillige eller ideelle organisasjoner har tilnærmelsesvis samme effekt som i næringsorganisasjonene.

Kort oppsummert kan man si at ledere i næringslivet – og det private næringsliv spesielt – i større grad enn andre kjøper profesjonelle lobbytjenester. Erfaring fra politikk reduserer sannsynligheten for å kjøpe slike tjenester – dette er i tråd med hypotesen om "know-how". Verv i organisasjonslivet øker derimot sannsynligheten for å bruke profesjonelle lobbyister – dette er stikk i strid med hypotesen. Erfaring fra media og forvaltning ser ikke ut til å ha betydning. Det er altså tvilsomt at næringslivets over gjennomsnittlige bruk utelukkende kan forklares ved manglende "know-how" – og hypotesen bør derfor revurderes.

[8] Et oppfølgingsspørsmål viser at målet var å påvirke representanter for offentlig myndigheter i 85 prosent av disse tilfellene.[]

9 Sterk korrelasjon – som overstiger 0,80 – mellom par av uavhengige variabler er et tegn på multikollinearitet. Dette innebærer at ett eller flere par av uavhengige variabler er sterkt korrelerte – og således uegnet til bruk i samme modell. []

10 Spørsmålene gjaldt "medlem av styre eller annet styrende organ i nærings-, bransje- eller arbeidsgiverorganisasjon", "tillitsvalgt i en yrkes- eller arbeidstakerorganisasjon" eller "tillitsvalgt i en frivillig eller ideell organisasjon", med skille mellom nasjonalt og lokalt plan.