4.1. Partitilhørighet
Partitilhørighet viste seg å ha sterk effekt på stortingspolitikernes holdninger til profesjonell lobbyisme. Jo lengre til høyre på partiskalaen, jo mer positive er representantene til informasjonsverdien av profesjonell lobbyisme – og jo mer negative er representantene til å synliggjøre profesjonell lobbyisme. Og det er ikke bare stortingspolitikernes holdninger som kan forklares ut fra partitilhørighet. Også andre lederes holdninger til profesjonell lobbyisme kan til en viss grad forklares på bakgrunn av parti stemt ved siste valg.
Hypotesen om at partitilhørighet kan forklare norske lederes holdninger til informasjonsverdien av profesjonell lobbyisme, bygger på at ledernes holdninger til profesjonell lobbyisme generelt også avspeiles i holdningene til informasjonsverdien av profesjonell lobbyisme. At partitilhørighet skulle ha en viss effekt var derfor som ventet. Nå viste det seg at partitilhørighet hadde en svært sterk effekt; blant stortingsrepresentantene hadde faktisk parti den sterkeste effekten av alle variablene. Dette tyder på at spørsmålet måler generell holdning til profesjonell lobbyisme – ikke informasjonsverdi. Det ville være spesielt om representanter på venstresiden skulle betrakte profesjonell lobbyisme som mindre informativt i seg selv enn det representanter på høyresiden gjør. Det er derfor mer trolig at representantene har tolket spørsmålet innenfor en ideologisk ramme; for eller mot profesjonell lobbyisme. Det er imidlertid umulig å vite om alle, noen, eller ingen har svart ut fra generell holdning til profesjonell lobbyisme. Ettersom dette spørsmålet blir stående åpent, er det her viktig å tolke data med stor forsiktighet.
Den svenske forskeren Bengt Månstrøm forklarer forskjeller i holdninger til profesjonell lobbyisme mellom høyre- og venstresiden i svensk politikk med venstresidens frykt for at økonomiske ressurser skal styre muligheten for å delta i demokratiet (Hermansson m.fl. 1999:128). Dette er en tolkning som kan stemme godt overens også med norske stortingspolitikeres holdninger til profesjonell lobbyisme. Som sitatet i innledningskapittelet viser, er SV-politiker Kristin Halvorsen en av politikerne på venstresiden som har trukket frem nettopp dette argumentet.
Parti er den totalt dominerende faktoren når stortingspolitikernes holdninger til profesjonell lobbyisme skal forklares. Bakgrunnsvariabler som kjønn, alder og utdanning har liten eller ingen effekt. Heller ikke ansiennitet på Stortinget er av særlig betydning. Dette er i tråd med funnene som Narud og Valen (1999) har gjort blant norske stortingspolitikere; parti betyr mest, og langt mer enn tradisjonelle bakgrunnsvariabler, når stortingsrepresentantenes holdninger skal forklares.
Det kan være interessant å sammenligne stortingspolitikernes standpunkt til informasjonsverdien av profesjonell lobbyisme med deres holdning til informasjonsverdien av interesseorganisasjonenes deltakelse i den korporative kanal. Spørsmålet er hva politikerne mener er mest informativt; deltakelse gjennom å bruke profesjonelle lobbyister, eller deltakelse gjennom den tradisjonelle korporative kanal.
Sammenhengen mellom parti og holdning til profesjonell lobbyisme er som allerede nevnt positiv. Jo lengre til høyre på partiskalaen stortingsrepresentantene befinner seg, jo høyere verdsetter de informasjonen profesjonelle lobbyister kan bidra med. Sammenhengen mellom partitilhørighet og holdning til informasjonsverdien av interesseorganisasjonenes deltakelse i den korporative kanal, er derimot negativ[25]. Dette betyr at jo lengre til høyre på partiskalaen en representant hører hjemme, jo mer negativ er holdningen til korporativ deltakelse. Venstresiden setter størst pris på at interesseorganisasjoner deltar gjennom den tradisjonelle korporative kanal, hvor staten regulerer deltakelsen. Høyresiden foretrekker at interesseorganisasjoner og andre deltar ved privat initiativ. Resultatene tyder på at høyre- og venstresiden verdsetter ulike former for deltakelse.
Parti er av betydning for både stortingspolitikernes og andre lederes holdning til informasjonsaspektet ved profesjonell lobbyisme. Blant andre ledere er imidlertid ikke parti like viktig som blant stortingspolitikerne. Plassering på høyre-venstreaksen er derimot av stor betydning. Holdning på høyre-venstreaksen viser en sterk sammenheng med parti, men sammenhengen er langt fra perfekt.
Blant stortingsrepresentantene er det med andre ord parti som teller, mens det blant andre ledere er holdning til offentlig-privat, eller høyre-venstreaksen, som kan forklare holdning til profesjonell lobbyisme.
Dette forteller først og fremst at partiene fremdeles står sterkt i det norske parlamentet. Til tross for alle spådommer om at partiene har utspilt sin rolle og at vi går mot en individualisering i politikken, ser det ut til at partitilhørigheten holder stand blant norske stortingspolitikere. Resultatene er spesielt interessante sett i lys av at informasjon fra profesjonelle lobbyister kan gi enkeltrepresentanter en unik mulighet til å markere seg selv – både i komité og i plenum, men ikke minst i media. At parti har så sterk effekt tyder også på at profesjonell lobbyisme er et fenomen som står sterkt i stortingspolitikernes bevissthet. Fenomenet ser ut til å være godt innarbeidet blant de øvrige holdningene som styres av partitilhørighet.
Også når det gjelder synliggjøring av profesjonell lobbyisme sa hypotesen at stortingsrepresentantenes holdninger avhenger av partitilhørighet. Parti har sterk negativ effekt, og dette er i tråd med hypotesen.
Det er verdt å merke seg at den sterkt negative effekten innebærer at høyre-venstreaksen faktisk er totalt dominerende når holdning til synliggjøring skal forklares. Alternativet til denne tradisjonelle dimensjonen, kunne ha vært det man kan kalle en "åpenhetsdimensjon". Arbeiderpartiregjeringen fikk eksempelvis i 1997 mye kritikk for omfattende hemmelighold i forvaltningen[26]. Opposisjonspartiene i Stortinget (les: andre partier enn Ap) har ofte argumentert for større åpenhet – eller offentlighet – i både regjeringen, forvaltningen og i Stortinget.
Det ville ha vært naturlig om denne "åpenhetsdimensjonen" gjenspeilte seg i større grad i stortingsrepresentantenes syn på synliggjøring, slik at også representanter på høyresiden var positive til synliggjøring. Men dette er altså ikke tilfelle. I stedet ser man at representantene i stor grad inntar det motsatte standpunkt til åpenhet om profesjonell lobbyisme i forhold til det representantenes partier har gjort når det gjelder åpenhet i andre saker. 74 prosent av Arbeiderpartiets representanter er helt enige i at profesjonell lobbyisme bør synliggjøres, mens kun 35 prosent av Høyres representanter sier seg helt enig i denne påstanden.
Dette kan imidlertid gi god mening sett i lys av Månstrøms funn i Sverige; partiene på venstresiden er generelt skeptiske til profesjonell lobbyisme. Hvis holdning til synliggjøring også bunner i ideologi, er det ikke overraskende at representanter for partier på venstresiden ønsker å synliggjøre profesjonell lobbyisme i større grad enn det representanter på høyresiden gjør.
[25[ ]]Påstanden om interesseorganisasjonenes deltakelse dreide seg om "konsekvensene av denne medvirkningen" – og holdning til at en av konsekvensene var at "offentlige myndigheter får et bedre informasjonsgrunnlag for sine beslutninger".
[26] Johansen, Per Anders: ”Jaglands lukkede hus”, Aftenposten 8. august 1997.