De viktigste resultatene av de statistiske analysene ble presentert i forrige kapittel. Mange av funnene er interessante, men plasshensyn gjør det dessverre vanskelig å kommentere alle. Noen spesielt interessante resultater peker seg imidlertid ut etter den statistiske analysen, og disse ser vi nærmere på.
For det første står partitilhørighet i særstilling når norske lederes holdninger til profesjonell lobbyisme skal forklares. For det andre går det et skille mellom ledere i offentlig og privat sektor. For det tredje må hypotesen om "know-how" revurderes; mangel på "know-how" kan ikke alene forklare at det er næringslivsledere som bruker profesjonelle lobbyister. For det fjerde ser vi på institusjonelle faktorer som er avgjørende for ledernes holdninger til profesjonell lobbyisme. Vi ser også på hva norske ledere mener om å synliggjøre profesjonell lobbyvirksomhet rettet mot Stortinget. Siste del av kapittelet er viet til å drøfte funnene i forhold til makt. To av hypotesene våre tar eksplisitt for seg hvordan norske ledere lobber – hypotesene om trusselmakt og informasjonsmakt. Vi ser på hvordan stortingsrepresentantene vurderer profesjonelle lobbyisters makt – også i forhold til andre interessegrupper. Til sist diskuterer vi hvilke ressurser som avgjør.