5. OPPSUMMERING

---

I innledningskapittelet stilte vi fire spørsmål om profesjonell lobbyisme. Svarene er i korthet følgende:

1) Hvilke ledere benytter seg av profesjonelle lobbytjenester, og hvor stort er omfanget?

Det er først og fremst ledere innenfor privat næringsliv som benytter profesjonelle lobbyister. Drøye 30 prosent av de private næringslivslederne oppgir å ha brukt profesjonelle lobbyister, mot 14 prosent av lederne totalt. Hypotesen om at det er mangel på "know-how" i næringslivet som fører til at de bruker profesjonelle lobbyister i større grad enn andre, må revurderes.

2) Hvordan søker norske ledere innflytelse?

Norske ledere tar kontakt med representanter for mange partier når de lobber. Kontaktmønsteret mellom norske ledere og stortingsrepresentanter er i en viss grad forenlig med at norske ledere retter lobbyvirksomheten mot sine parlamentariske ”venner”. Det er først og fremst ledere på venstresiden som kontakter parlamentarikere som er tilnærmet enig med dem. Den parlamentariske situasjonen gjør det imidlertid vanskelig å trekke sikre konklusjoner. Rokkan-tradisjonen og signallitteraturen bidrar på hver sin måte til å belyse profesjonell lobbyisme.

Datamaterialet åpner ikke for å konkludere om eventuelle forskjeller mellom interesselobbyister og profesjonelle lobbyister.

3) Hvilke holdninger har norske eliter, og stortingsrepresentanter spesielt, til profesjonell lobbyisme?

65,5 prosent av stortingsrepresentantene og 59,3 prosent av lederne for øvrig er helt eller delvis enig i at profesjonell lobbyisme kan bidra til viktige saker blir grundigere belyst. 88,4 prosent av stortingsrepresentantene og 85,2 prosent av lederne øvrig er helt eller delvis enige i at profesjonell lobbyisme bør synliggjøres. 79,8 prosent av stortingsrepresentantene og 70,8 prosent av andre ledere er helt eller delvis enige i at virksomheter som er fullfinansiert av det offentlig, ikke skal kunne kjøpe profesjonelle lobbytjenester.

Ledernes holdninger varierer først og fremst med partitilhørighet, eller ståsted på høyre-venstreaksen, og sektor. Ledere i offentlig sektor som står på venstresiden er mest skeptiske til informasjonsaspektet og mest positive til å synliggjøre profesjonell lobbyisme. Ledere i privat sektor på høyresiden av norsk politikk er mest positive til informasjonsaspektet og negative til å synliggjøre profesjonell lobbyisme.

4) Har profesjonelle lobbyister makt?

Norske stortingsrepresentanter oppfatter profesjonelle lobbyisters innflytelse som relativt stor i de sakene hvor profesjonelle lobbyister har vært engasjert. Blant stortingsrepresentantene som var blitt oppsøkt i den saken de ble bedt om å vurdere profesjonelle lobbyisters innflytelse, mente 37 prosent at de profesjonelle lobbyistene hadde meget eller nokså stor innflytelse. Tilsvarende resultat for private bedrifter var 35,9 prosent. Arbeidstakerorganisasjonene ble vurdert som innflytelsesrike av 58 prosent av representantene. Lite tyder på at profesjonelle lobbyister har mulighet til å oppnå politisk makt. Det finnes ingen åpenbare forskjeller i kontaktmønsteret mellom ledere som bruker profesjonelle lobbyister og ledere som ikke gjør det. Det er derfor også svært usikkert om kjøp av profesjonelle tjenester kan gi kjøperne makt.

Referanser

Aaberge, Rolf og Petter Laake (1984): ”Om statistiske teoriar for tolking av data”. I Tidsskrift for samfunnsforskning 2: 165-185.

Ahlsson, Gustav m.fl. (red.) (1998). Demokratiutredningens skrift; nr 18. Statens offentliga utredningar; SOU 1998:146. Stockholm: Fritzes

Allern, Sigurd (1997): Når kildene byr opp til dans. Oslo: Pax.

Austen-Smith, David (1997): ”Interest groups: Money, information, and influence”. I Perspectives on Public Choice. A Handbook. Dennis C. Mueller (red). Cambridge: Cambridge University Press.

Bergström, Henrik J. (1998): Från Magna Charta til Motionerna. I Lobbning. Gustav Ahlsson m.fl. (red.). Demokratiutredningens skrift; nr 18. Statens offentliga utredningar; SOU 1998:146. Stockholm: Fritzes.

Berrum, Erling (2000): Lobbyvirksomhet og demokratisk praksis: en kvalitativ undersøkelse av lobbyvirksomhet på Stortinget. Oslo: Universitetet i Oslo, Institutt for sosiologi.

Brofoss, Karl Erik (1991): “En beslutningsstrategisk analyse av statsbudsjettarbeid”. I: Offentlige Budsjettprosesser. Tore Hansen (red.) Oslo: Universitetsforlaget.

Bryce, James (1921): Modern Democracies. London: Macmillian

Christensen, Tom og Morten Egeberg (1993): Forvaltningskunnskap: forvaltningen i samfunnet. Oslo: TANO.

Christensen, Tom m.fl. (1999): Regjeringsapparatet: et posisjonspapir for Makt- og demokratiutredningen. Makt- og demokratiutredningen 1998-2003. Rapport nr. 3. Oslo: Unipub.

Christiansen, Peter Munk og Hilmar Rommetvedt (1999): “From corporatism to lobbyism? parliaments, executives, and organized interests in Denmark and Norway”. I Scandinavian political studies 22(3):195-220.

Dahl, Robert A. (1984): Modern political analysis. Englewood Cliff: Prentice Hall International. 4. utg.

Damgaard, Erik (red.) (1990): Parlamentarisk forandring i Norden. Oslo: Universitetsforlaget.

Den store lobbydagen. Oslo. 14. mai 2002.

Dok.nr.8:113(1995-96): Forslag fra stortingsrepresentant Kristin Halvorsen om åpenhet omkring informasjonsrådgivning.

Dok.nr.8:31(2000-2001): Forslag fra stortingsrepresentantene Lars Sponheim og Gunnar Kvassheim om mer åpenhet i stortingskomiteenes arbeid og en registreringsordning for lobbyvirksomhet i Stortinget.

Egeberg, Morten (1981) Stat og organisasjoner. Maktutredningen. Bergen: Universitetsforlaget.

Espeli, Harald (1999): Lobbyvirksomhet på Stortinget. Oslo: Tano Aschehoug.

Gujarati, Damodar (1978): Basic Econometrics. Tokyo: McGraw-Hill Kogakusha.

Haug, Magne (1993): Informasjon eller påvirkning?: utviklingstrekk ved informasjon. Oslo: Bedriftsøkonomenes forlag. 2. utg.

Helland, Leif (1999a): Profesjonell lobbyisme. Bør den reguleres? Forskningsnotat 4:1999. Oslo: Universitetet i Oslo, Institutt for statsvitenskap.

Helland, Leif (1999b): Logitanalyse med dikotom avhengig variabel: en innføring. Forskningsnotat 1:1999. Oslo: Universitetet i Oslo, Institutt for statsvitenskap.

Helland, Leif (2001a): Preferanser, prosedyrer og informasjon: betingelser for budsjettdisiplin. Avhandling. Oslo: Universitetet i Oslo, Institutt for statsvitenskap.

Helland, Leif (2001b): ”Etterspørsmålsdrevet eller tibudsdrevet lobbyaktivitet? Ja takk, begge deler!”. I Statsvitenskapelige utsyn: politiske tema og tenkemåter i en oppbruddstid. Harald Baldersheim m.fl. (red). Kristiansand. Høyskoleforlaget.

Helland, Leif (2002): ”Spillet om næringsoverføringene – avgjør ressurser når stemmer bare teller?”. I Matmakt: politikk, forhandling, marked. Hilmar Rommetvedt (red.). Bergen: Fagbokforlaget.

Hermansson, Jörgen m.fl. (1999): Avkorporativisering och lobbyism. Demokratiutredningens forskarvolym; XIII. Statens offentliga utredningar; SOU 1999:121. Stockholm: Fakta Info Direkt.

Hernes, Gudmund (1975) Makt og avmakt. En begrepsanalyse. Bergen. Universitetsforlaget.

Holth, Bjørn Are og Jørn Th. Prangerød (2001): Lederskapsundersøkelsen 2000. Dokumentasjonsrapport. Notat 42. Oslo: Statistisk sentralbyrå.

Hovi, Jon (1998): Games, threats and treaties: understanding commitments in international relations. London: Pinter.

Innst.S.nr.118(1996-1997): Innstilling frå justiskomiteen om forslag fra stortingsrepresentant Kristin Halvorsen om åpenhet omkring informasjonsrådgivning.

Innst.S.nr.284(2000-2001): Innstilling fra Stortingets presidentskap om åpne komitéhøringer og forslag fra stortingsrepresentantene Lars Sponheim og Gunnar Kvassheim om mer åpenhet i stortingskomiteenes arbeid og en registreringsordning for lobbyvirksomhet i Stortinget.

Jacobsen, Knut Dahl (1984): ”Overflytting av innflytelse fra stortinget til regjering og forvaltning”. I Tidsskrift for samfunnsforskning 25: 450-572.

Kasa, Sjur og Henrik Malvik (2000): ”Makt, miljøpolitikk, organiserte industriinteresser og partistrategier”. I Tidsskrift for samfunnsforskning 3:295-323.

Kjellberg, Francesco og Marit Reitan (1995): Studiet av offentlig politikk. En innføring. Oslo: TANO.

LDA95: Lobbying Disclosure Act of 1995: Public Law 65/104th Congress

Lindstad, Anders (1993): Lobbyvirksomhet: er norske politikere påvirkelige? Diplomoppgave. Oslo: Norges Markedshøyskole.

Lindstad, Anders A. (1998) Informasjonsrådgivere og lobbyvirksomhet. Hovedoppgave. Oslo: Universitetet i Oslo, Institutt for statsvitenskap.

Lupia, Arthur og Mathew W. McCubbins (1995): "Who Controls? Information and the Structure of Legislative Decision Making". I Positive Theories of Congressional Institutions. Kenneth A. Shepsle og Barry R. Weingast (red.). Ann Arbor: University of Michigan Press.

McCubbins, Mathew D. og Thomas Schwartz (1984): "Congressional Oversight Overlooked: Police Patrols Versus Fire Alarms". I American Journal of Political Science 28:165-79.

Mordal, Tove L. (1989): Som man spør, får man svar: arbeid med survey-opplegg. Oslo: TANO.

Narud, Hanne Marthe og Henry Valen (1999): “Does Background Matter? Social Representation and Political Attitudes”. I Beyond Westminster and Congress: The Nordic Experience. Peter Esaiasson og Knut Heidar (red.). Columbus: Ohio State University Press.

Nordby, Trond (1994) Korporatisme på norsk: 1920-1999. Oslo: Universitetsforlaget.

Nordby, Trond (2000): I politikkens sentrum. Variasjoner i Stortingets makt 1814-2000. Oslo: Universitetsforlaget.

Norges Offentlige Utredninger: Maktutredningen. Sluttrapport. NOU 1982:3.

Olsen, Johan. P. (1983): Organized democracy: political institutions in a welfare state: the case of Norway. Bergen: Universitetsforlaget.

Oskamp, Stuart (1991): Attitudes and Opinions. Englewood Cliffs: Prentice Hall. 2. utg.

Potters, Jan og Franz van Winden (1992): “Lobbying and asymmetric Information”. I: Public Choice 74:269-92.

Rasch, Bjørn Erik og Hilmar Rommetvedt (1999): Makt og demokrati i norsk parlamentsforskning. Makt- og demokratiutredningen 1998-2003. Rapport nr 2. Oslo: Unipub.

Rokkan, Stein (1987) Stat, nasjon, klasse. Oslo: Universitetsforlaget.

Rommetvedt, Hilmar (1997): Næringslivets politiske påvirkning: interesseorganisasjonene, stortinget og forvaltningen. Politisk årbok. Oslo: Alfa beta media.

Rommetvedt, Hilmar og S. Opedal (1995): ”Miljølobbyisme og næringskorporatisme? Norske miljø- og næringsorganisasjoners politisk påvirkning”. I Nordisk Administrativt Tidsskrift 76/2: 279-302.

Samuelsen, Reidun J. (1997): Presse vs. politiker: en studie av bytteforholdet mellom avisjournalister og stortingsrepresentanter. Hovedoppgave. Oslo: Universitetet i Oslo, Institutt for statsvitenskap.

Sandvik, Tone F. (2001): ”Avdankede” politikere med skjult makt? Hovedoppgave. Oslo: Universitetet i Oslo, Institutt for statsvitenskap.

Schelling, Thomas C. (1960): The strategy of conflict. Cambridge: Harvard University Press.

Skog, Ole-Jørgen (1998): Å forklare sosiale fenomener: en regresjonsbasert tilnæring. Oslo: Ad notam Gyldendal.

Sloof, Randolph (1998): Game Theoretic Models of Interest Groups. London: Klüwer Academic Press.

Sundström, Annika (1998): ”Lobbying – en svensk tradisjon”. I Lobbning. Gustav Ahlsson m.fl.(red.). Demokratiutredningens skrift; nr 18. Statens offentliga utredningar 146. Stockholm: Fritzes.

Sveriges Offentliga Utredningar (2000): En uthållig demokrati: politik för folkstyrelse på 2000-talet / Demokratiutredningens betänkande. SOU; 2000:1. Stockholm: Fritzes.

Sørensen, Rune (2003): The political economy of intergovernmental grants: the Norwegian Case”. I European Journal of Political Research (kommer)

The Banzhaf Index of Power (6. mai 2002) [online]. URL: http://www.math.de/Mathematik/MathPol/Banzhaf_en.html

Østerud, Øyvind (1991): Statsvitenskap. Innføring i politisk analyse. Oslo: Universitetsforlaget.

Woldsdahl M (2000) Kampen om de beste hodene. Propagandas nettugave. [online]. URL: http://www.propaganda-as.no/tekst.cfm?id=12645.

Vedlegg 2.1 Trusselspill mellom et sykehus (S) og bevilgende myndighet (M)

 

Vedlegg 2.2: Signalmodellen

I dette avsnittet presenteres den grunnleggende signalmodellen av lobbyaktivitet. Modellen er utviklet av Potters og van Winden (1992). Det som modelleres er samhandling mellom en organisasjon (spiller I) og besluttende myndigheter (spiller II) i en usikker verden. Modellen er svært stilisert, men den kan utvides i en rekke ulike retninger og på denne måten gis større realisme. Hensikten er å vise hvordan denne typen modell kan produsere interessante hypoteser om lobbyaktivitet. For å følge resonnementene kreves det kjennskap til spillteori på omlag det nivå som undervises i hovedfagskurs på statsvitenskap.

Spillet starter med at naturen trekker en type fra mengden t⊂{t'=LAV, t''=HØY}, med P(HØY)=p og P(LAV)=(1-p). Utfallet av naturens trekk gjøres kjent for spiller I, men ikke for spiller II. Spiller I fremmer deretter en melding fra mengden m⊂{m'=φ, m''=LAV, m'''= HØY}, hvor φ symboliserer at spiller I ikke fremmer noen melding. Å fremme melding m'' eller m''' koster spiller I c>0 nytteenheter, mens det ikke koster spiller I noen nytteenheter å fremme melding m'. Dette tolkes som at det er kostbart for spiller I å lobbe myndighetene. Slike kostnader kan for eksempel bestå av alternativverdien av tid, investering i egen utredningskapasitet eller utlegg til leie av en oppdragslobbyist. Etter å ha observert spiller Is melding velger spiller II en beslutning fra mengden b⊂{b'=lav, b''=høy}. Deretter avsluttes spillet ved at spillerne realiserer sine (netto) belønninger.

Spillernes preferanser er definert over utfall, ikke over vedtak eller meldinger. Følgende forutsettes: Spiller I foretrekker at spiller II treffer beslutningen b'' fremfor b' uansett hvilket trekk naturen har foretatt. Spiller II foretrekker b' dersom naturen har trukket t', og b'' dersom naturen har trukket t''. Det skisserte spillet kan konkretiseres i mange retninger. Her er ett eksempel:

Spiller I: Sykehus s

Spiller II: Bevilgende myndighet

t'' =(Mange pasienter omfattes av garantien i sykehus s)

t' =(Få pasienter omfattes av garantien i sykehus s).

m''' =(Lobbyfremstøt: Mange pasienter omfattes av garantien i sykehus s)

m'' =(Lobbyfremstøt: Få pasienter omfattes av garantien i sykehus s)

m' =(Ikke lobbyfremstøt)

b'' =(Høy bevilgning til ventelistepasienter i sykehus s).

b' =(Lav bevilgning til ventelistepasienter i sykehus s)

 

I matrisene er spillernes belønninger over kombinasjonene av naturens trekk og spiller IIs beslutning angitt for det tilfelle at spiller I ikke lobber spiller II (matrise 1), og for det tilfelle at spiller I lobber spiller II (matrise 2).

Matrise 1: m'=φ

 

Matrise 2: m''=LAV eller m'''=HØY

 

Forutsetningene som ble gjort m.h.t. spillernes preferanser innebærer nå at x, y, w, v og c alle er >0. I tillegg forutsettes det at at w>v. Per forutsetning foretrekker Spiller I b'' fremfor b' uansett hva sann t er. Dette innebærer at spiller I alltid (uansett hva sann t er) foretrekker at spiller II tror t=t''. Spiller II innser dette, og at han derfor ikke bør la innholdet i en kostbar melding fra spiller I påvirke eget handlingsvalg i likevekt. Det at spiller I kan velge å pådra seg en kostnad eller ikke er imidlertid et forhold som spiller II kan stå seg på å betinge sin beslutning av i likevekt. Dette kommer jeg tilbake til.

Settet av meldinger kan nå reduseres til et enkelt par uten at dette påvirker modellkonklusjonene. I det videre benyttes det reduserte settet av meldinger: m={m'=0, m''=c}, hvor m' er en gratis melding og m'' er en kostbar melding. Vi benytter også en siste forutsetning: At p er liten nok til at spiller II velger b' dersom hun må handle på sin initiale oppfatning alene. Det vil si at

(Illustrasjon mangler),

hvor p⁰ betegnes "en kritisk sannsynlighet".

La q(t) være sannsynligheten for at spiller I lobber spiller II, gitt naturens trekk. La videre r(m) være sannsynligheten for at spiller II velger b'', gitt meldingen fra spiller I. Det kan nå vises at spillet har tre bayesisk perfekte likevekter (BPL). Disse er:

BPL 1) Dersom v<w<c så er q(t'')=0, q(t')=0, r(m'')=0 og r(m')=0.

BPL 2) Dersom v<c<w så er q(t'')=1, q(t')=0, r(m'')=1 og r(m')=0.

BPL 3) Dersom c<v<w så er q(t'')=1, (Illustrasjon mangler), r(m'') = (Illustrasjon mangler)og r(m')=0.

Det er lett å innse at adferden som beskrives i BPL 1) er i likevekt. Siden c>w og c>v kan det aldri (for alle kombinasjoner av naturens trekk og spiller IIs beslutning) svare seg for spiller I å lobbe. Gitt at spiller I aldri lobbber kan spiller II ikke lære noe om naturens trekk ved å observere spiller Is handlingsvalg. Med en initial oppfatning svarende p<p⁰ er spiller Is bestesvar alltid b'. BPL 3) er en ikke-separerende likevekt; spiller II kan ikke lære noe av å observere spiller Is trekk (siden spiller Is handlingsvalg er uavhengig av naturens trekk).

Det er også lett å innse at adferden som beskrives i BPL 2) er i likevekt. Dersom naturen trekker t' så kan ikke et lobbyfremstøt svare seg for spiller I selv om spiller II velger b''. Dette fordi v<c (og et fremstøt derfor vil innebære netto kostnader også når spiller II velger b''). Dersom naturen trekker t'' svarer et lobbyfremstøt seg for spiller I dersom spiller II velger b''. Dette fordi w>c. Siden spiller I bare vil gjøre et lobbyfremstøt dersom naturen har trukket t'' så vil spiller II vite med sikkerhet hva naturen trakk etter å ha observert spiller Is trekk. Strategiene i BPL 2) er bestesvar mot hverandre for oppfatningene de produserer. BPL 2) er en fullt-separerende likevekt: Spiller II lærer naturens trekk i likevekt.

Betrakt så BPL 3). I denne likevekten setter spiller I q(t'')=1, og 0<q(t')<1. Bare når naturen trekker t' er det altså en positiv sannsynlighet for at spiller I ikke lobber. Dette må innebære at P(t'|m')=1. Det følger umiddelbart at r(m')=0 er et bestesvar for denne oppfatningen. Men hvorfor er q(t'')=1 et bestesvar mot spiller IIs strategi? Fordi q(t'')=1 leder til r(m'')=1, som gir (v-c)>0, mens 0<q(t'')<1 leder til 0<r(m'')<1 som gir r(m'')(v-c)+(1-r(m''))(0)<(v-c).

Med q(t')=1 kan ikke spiller II lære noe nytt ved å observere spiller Is handlingsvalg. Dersom spiller I setter q(t')=1 er r(m'')=0 et bestesvar, gitt den initiale oppfatningen p<p⁰. Mot r(m'')=0 er imidlertid ikke q(t')=1 men q(t')=0 et bestesvar, og vi kan konkludere med at q(t')=1, r(m'')=0 ikke er bestesvar mot hverandre for de oppfatninger som produseres.

Gitt spiller Is incitament til å forlede spiller II ved å sette 0<q(t')<1 er det beste spiller II kan gjøre å tvinge spiller I til å opptre mest mulig ærlig. Dette gjør spiller II ved å sette 0<r(m'')<1 slik at spiller I blir indifferent i valget mellom m' og m''. Et bestesvar mot dette fra spiller Is side er å sette 0<q(t')<0 slik at spiller II blir indifferent mellom b' og b''.

Rent teknisk foregår dette som følger: Start med den oppfatning spiller II oppdaterer til etter å ha observert et lobbyfremstøt. Etter Bayes regel og strategiene i BPL 3) må denne svare til:

(Illustrasjon mangler)

For at spiller II skal være indifferent i sitt valg mellom b' og b'' så må altså den oppdaterte oppfatningen svare til den kritiske sannsynligheten, det vil si at P(t''|m'')=p⁰, eller at:

(Illustrasjon mangler).

Siden q(t') inngår i dette uttrykket innser en at spiller I kan påvirke spiller IIs handlingsvalg ved å manipulere spiller IIs oppfatninger i likevekt. Løst mhp q(t') finner en at den q(t') som er angitt i BPL 3) gjør spiller II indifferent i sitt valg mellom b' og b''.

Spiller Is bestesvar mot q(t') er å velge beslutning b' med en sannsynlighet som gjør spiller I indifferent mellom å lobbe og å avstå. Dette innebærer at følgende må være innfridd: r(m'')(v-c) + [1-r(m'')](-c) = 0. Løst med hensyn på r(m'') finner en så at den r(m'') som er angitt i BPL 3) gjør spiller I indifferent i sitt valg mellom m' og m''.

Vi kan nå konkludere med at strategiene som er angitt i BPL 3) er beste svar mot hverandre for de oppfatninger strategiene produserer i likevekt. BPL 3) er en semi-separerende likevekt: Spiller II oppdaterer sin oppfatning om naturens trekk i likevekt. Dersom han observerer m' oppdaterer han til sikkerhet om at naturen trakk t', dersom han observerer m'' oppdaterer han til en skarpere oppfatning om naturens trekk, men oppnår ikke full sikkerhet om hva naturen trakk.

Hvor stor sannsynlighet er det så for at spiller II blir lurt i BPL 3)? Svaret må være P(b''|t')=q(t')r(m''). Eller med andre ord:

(Illustrasjon mangler)

Sannsynligheten for å bli lurt stiger altså med stigende sannsynlighet for at naturen trekker t'' (dvs. med tiltakende p). Videre stiger sannsynligheten for å bli lurt med avtakende "kritisk sannsynlighet" (dvs. med avtakende p⁰). Definisjonen av den kritiske sannsynligheten sier at p⁰ stiger med stigende x, for gitt y. Dette er interessant fordi forholdstallet mellom x og y kan tolkes som et mål på interessekonflikt mellom organisasjon og myndighet. Desto høyere x er relativt til y, desto mindre interessekonflikt er det mellom de to spillerne. En ser da at sannsynligheten for å bli lurt stiger med stigende interessekonflikt mellom myndighet og organisajon. Til sist stiger sannsynligheten for å bli lurt når lobbykostnadene (dvs c) faller, for gitt nytte av å lure myndighetene (dvs v). Kommunikasjonen blir med andre ord mer oppriktig i likevekt desto mer kostbart det er å lobbe myndigheten, og desto mindre det er å hente på å lure myndighetene til å treffe feil beslutning.

Sammenhengen mellom lobbykostnader og læring er fremstilt grafisk i figur 1 og figur 2. De to figurene angir sannsynligheten for at spiller II (myndighetene) treffer feil vedtak i likevekt (P(b''|t')) for variable lobbykostnader (c). Felles for de to figurene er at y=1, v=2, w=1, p=.45, c⊂[0,3]. I begge figurer svarer intervallene:

c⊂[0,1) til den semi-separerende likevekten BPL 3).

c⊂[1,2) til den fullt-separerende likevekten BPL 1).

c⊂(2,3] til den ikke-separerende likevekten BPL 2).

 

I figur A er interessekonflikten (x/y) fem ganger mindre enn i figur B. Figurene viser tydelig at stigende interessekonflikt gir en mindre informativ BPL 3) (stigende interessekonflikt går sammen med stigende sannsynlighet for å treffe feil vedtak). Videre ser en at en fullt-separerende likevekt krever lobbykostnader som verken er for høye eller for lave.

Figur A: x=2 Figur B : x=10

 

(Illustrasjon mangler)

---