4.6. Hvilke ressurser avgjør?
Da Rokkan konstaterte at det er ressursene som avgjør, siktet han til de store interesseorganisasjonenes kontroll over vitale ressurser (Rokkan 1987:209). Slik kontroll har gjerne gått hånd i hånd med økonomisk tyngde. Men i den korporative kanal har også organisasjonenes representativitet og ledelsens kontroll blitt betraktet som viktige ressurser (Christensen og Egeberg 1993:169). Den forrige maktutredningen la spesielt vekt på medlemstall, men også på organisasjonenes sekretariat – fordi dette ga uttrykk for saksekspertisen den enkelte organisasjon var i besittelse av (NOU 1982:3:128).
Innenfor den internasjonale lobbyforskningen har det vært diskutert om det er antall og økonomisk tyngde, eller kunnskaper og informasjon som har gitt størst innflytelse (Espeli 1999:54). De store organisasjonene i norsk arbeidsliv har hatt stor makt i form av kontroll over viktige ressurser og antall medlemmer. Disse organisasjonene har tradisjonelt hatt adgang til den korporative arena, men også til den parlamentariske.
Funnene i denne rapporten viser at lederne i privat næringsliv og lederne for organisasjonene i arbeidslivet bruker profesjonelle lobbyister i større grad enn andre ledere. Dette er i tråd med funnene til den svenske demokratiutredningen, som har konkludert med at det er to aktører som dominerer lobbyvirksomheten i Sverige: "en löntagerelit (arbetarrörelsens organisationer) och en näringslivselit (företagen med sina bransch- och arbetsgivarorganisationer)" (SOU 2000:1:92). De svenske demokratiutrederne slår også fast at disse to hovedaktørene profesjonaliserer lobbyvirksomheten, og at de således har tilpasset seg en ny politisk situasjon hvor lobbyvirksomhet har erstattet deltakelse gjennom det korporative system.
De svenske demokratitrederne finner også at andre organisasjoner – blant annet nye typer "medborgarsammanslutningar" – bruker profesjonelle lobbyister sjeldnere enn elitene i arbeidslivet (ibid:94). Det som først og fremst bekymrer i Sverige er at "konsulentverksamheten inte tycks öka de reella möjligheterne för nya medborgargrupper, däribland nyare sociala rörelser, att komma til tals." (ibid).
Lederskapsundersøkelsen viser at lederne for organisasjoner utenfor arbeids- og næringslivet, bruker profesjonelle lobbyister i langt mindre grad enn gjennomsnittet. Dette kan tyde på at "den svenske forklaringen" er gangbar også i Norge: De store organisasjonene i arbeidslivet som satt med stor makt i det korporative system, tilpasser seg et pluralistisk samfunn – ved å tilegne seg de nødvendige ressurser; kunnskap og informasjon. Men dette innebærer ikke nødvendigvis at profesjonelle lobbyistenes inntog har svekket de små organisasjonenes til deltakelse og innflytelse. Det er svært usikkert om kjøp av profesjonelle lobbytjenester gir kjøperne makt.