1.4 Spørsmål og svarmuligheter

1.4 Spørsmål og svarmuligheter

La oss rekapitulere: Undersøkelsene av samfunnsborgernes politiske medvirkning som ble gjennomført i 1960- og 1970-årene i de fleste vestlige land slo fast to ting, svært enkelt sagt:

• Nivået på deltakelsen fra vanlige folks side er meget lavt sett i lys av alle de tre demokratiidealene, og dette henger nært sammen med gjennomgående svak politisk interesse, mangelfull informasjon om politiske spørsmål, og følelse av avstand til og avmakt ovenfor de politiske prosessene.
• Det er store ulikheter mellom forskjellige samfunnsgrupper i deltakelsen og innstillingene til politikk. Generelt sett øker det politiske engasjementet med økende sosial status, noe som i stor grad kan forklares med ulikheter i tilgangen på politiske ressurser, både kollektive og individuelle.

Når jeg bruker uttrykkene ”lavt nivå” og ”stor ulikhet” er dette som nevnt i forhold til idealene om aktivt engasjement og likhet i deltakelsen. Det er klart at i forhold til de fleste andre land, lå den politiske deltakelsen i Norge ganske høyt, og ulikhetene mellom samfunnsgrupper var i mange tilfeller lavere enn i flertallet av undersøkte land.

Utgangsspørsmålene vi skal søke å svare på i denne rapporten, dreier seg om de samme to punktene. I kortversjon er de følgende:

• På hvilke måter har nivået på og ulikheten i politisk deltakelse, interesse og kompetanse endret seg over de siste vel 30 årene, og hvilke sosiale forhold henger de sammen med?
• Hvilke politiske ressurser er avgjørende for den politiske deltakelsen nå, og hvilke skiller i befolkningen bidrar dette til?

Svarene på disse spørsmålene er som antydet basert på en rekke landsomfattende intervjuundersøkelser, hvor de to viktigste for denne analysen er fra 1969 og 2001. Når det gjelder det første spørsmålet, er det ofte mulig å sjekke endringene for flere tidspunkter som ligger imellom. Her skal vi se på årene omkring 1980 og 1990 i tillegg til 1969 og 2001, dels fordi det er best tilgang på data fra disse tidspunktene, dels fordi vi får registrert endringer over omtrent like lange mellomrom. Undersøkelsene vi baserer oss på er beskrevet i appendiks 3.

Men det blir også snakk om å sammenlikne undersøkelsene i 1969 og 2001 noe nøyere når vi vil si noe om den relative viktigheten av ulike politiske ressurser. Den førstnevnte av disse undersøkelsene er valgundersøkelsen som ble gjort ved hjelp av personlig intervjuing før og etter Stortingsvalget i 1969 i regi av det norske valgforskningsprogrammet. Den sistnevnte er Makt- og demokratiutredningens egen medborgerundersøkelse som ble gjennomført første halvår 2001, som spørreskjemaundersøkelse. Denne undersøkelsen ligger også til grunn for besvarelsen av det andre spørsmålet ovenfor.

Som det framgår av appendiks 3 er høyere utdannede overrepresentert i denne undersøkelsen, noe som delvis skyldes at kvinner i de øverste aldersgruppene er underrepresentert. Jeg har derfor vektet materialet etter alder og kjønn, og gjennomført analysene på dette vektede materialet. Forskjellene mellom disse resultatene og de som framkommer i et uveid materiale er minimale, og overstiger et prosentpoeng bare på et par punkter. Jeg har derfor brukt resultatene fra den uvektede undersøkelsen. Der det er relevant, vil jeg ta forbehold om at personlige intervjuer og skriftlige svar på et spørreskjema kan gi ulike resultater, men virkningene av denne forskjellen i undersøkelsesmetode er neppe store. Problemet er nærmere analysert i Bøyum 1996.

Som vi nettopp har sett, er det en del endringer i tilgangen på ressurser som utdanning og organisering de siste tretti årene. Undersøkelsene i 1969 og 2001 er heller ikke identiske på dette punktet. I 1969 opererte vi med fem typer personlige politiske ressurser: Utdanning, organisasjonsmedlemskap, frihet i yrkessituasjonen, personlig kommunikasjonsmulighet, og økonomisk velstand. Ingen av disse er det mulig å konstruere eksakt like indikatorer for i 2001 og 1969, av forskjellige grunner. I 2001 mangler vi de opplysningene som lå til grunn for de to sistnevnte ressurstypene. Nå spilte den personlige kommuniseringsmuligheten (tilgang på telefon og bil) liten rolle for den politiske aktiviteten, så at den går ut her, er ikke noe stort tap. I stedet for indeksen for økonomisk velstand vil vi bruke personlig inntekt i 2001. Indeksen for frihet i yrkessituasjonen kan ikke lages tilnærmet lik den i 1969 i 2001, fordi den sosiale virkeligheten er endret: Yrkesstrukturen er en annen enn i 1969, og det finnes ikke et stort nok antall husmødre med hjemmeværende barn til at dette kan være en egen kategori i 2001, slik det var i 1969. Indeksen for utdanningsnivå blir en annen fordi den gjennomsnittlige utdanningen i befolkningen har steget, men medborgerne kan rangeres etter hvor mye utdanning de har relativt til andre, omtrent som i 1969. Indeksen for politisk relevant organisering er den samme for begge tidspunkter (se appendiks 2).

I hovedrapporten fra undersøkelsen i 1969 (Martinussen 1973) brukte jeg gammakoeffisienten som en slags stenografi for styrken på den bivariate sammenhengen mellom forskjellige variable. Begrunnelsen var dels at variablene vanligvis er på ordinalnivå, og dels at såkalt ”hjørnekorrelasjon” er like interessant som mer lineære sammenhenger (ibid.:291-294). Av samme grunner vil jeg fortsette med dette for undersøkelsen i 2001. Undersøkelsen i 1969 viste forholdsvis svake sammenhenger mellom utdanning og økonomisk evne på den ene siden og organisering på den andre. La oss se om dette er tilfelle også for 2001.

Hovedbildet er det samme for de to årene, og at sammenhengene mellom organisering og statusvariablene synes å ha økt litt, kan skyldes forskjellene i konstruksjon av målene for utdanning og økonomisk evne. Det samme gjelder den litt svakere sammenhengen mellom utdanning og økonomisk evne i 2001 sammenliknet med 1969, men den kan også reflektere at økt utdanning ikke gir det samme økonomiske utbytte nå som for 30 år siden. Det viktige i vår sammenheng, er at vi kan gå videre i vår analyse av utviklingen fra 1969 til 2001 med de samme målene for tilgang på politiske ressurser.

Kapittel 2 tar for seg endringene fra 1969 til 2001. Her blir de tre typene av demokrati undersøkt i tur og orden, før vi utdyper hovedresultatene som angår sosial ulikhet i deltakelsen. For hver type vil vi først karakterisere deltakelsen i 2001, deretter se på endringene fra 1969 til 2001 så langt det er mulig, og til sist sammenlikne de to tidspunktene med hensyn til sosiale ulikheter i den politiske deltakelsen.

Kapittel 3 går nærmere inn på forskjellene i politisk engasjement og aktivitet mellom ulike samfunnsgrupper i 2001. Hovedvekten vil bli lagt på virkningene av den ulike tilgangen på utdannings- og organisasjonsressursene for de forskjellige aldersgruppene, for kvinner og menn, og for ulike yrkesgrupper.

Det er selvsagt mange som har beskrevet sider ved den utviklingen jeg skal analysere i kapittel 2, og jeg vil referere til en del av disse beskrivelsene der det er på sin plass. Mange av detaljene i det materialet jeg vil legge fram, finnes i Listhaug og Grønflaten 2002.