5.5. Oppsummering
I dette kapittelet har vi sett at byråkrater og politikere mener at minoritetskvinner kan ha spesielle problemer, utfordringer og erfaringer som gjør det nødvendig å lytte til dem i utformingen av offentlig politikk. Både byråkrater og politikere er enige om at minoritetskvinner bør ha mer innflytelse enn det de har i dag, og de ønsker seg større representasjon av minoritetskvinner i formelle maktposisjoner. Som vi skal se i kapittel 6, oppfordrer politikerne minoritetskvinner til å melde seg inn i politiske partier. Også organisasjonene hevder at myndighetene bør lytte til dem fordi de representerer erfaringer og interesser som ellers vanskelig kan bli hørt i samfunnet. Videre har vi sett at politikerne gir uttrykk for at debatten på området har endret seg fra å være opptatt av rasisme og diskriminering i storsamfunnet til å dreie seg mer om ulike former for undertrykking i minoritetsmiljøer.
Når det gjelder politisk innflytelse, har vi sett at alle tre typer aktører er enige om at minoritetskvinner og deres organisasjoner faktisk har innflytelse på utformingen og til dels iverksettingen av offentlig politikk. Generelt har organisasjonene få formelle muligheter til påvirkning gjennom deltakelse i råd, utvalg og høringer. Det er først og fremst den mer uformelle kontakten som gir muligheter til innflytelse. Evne og mulighet til å delta i et nettverk av politikere, byråkrater og frivillige aktører gir organisasjoner og enkeltpersoner anledning til å påvirke politikken. Mens myndighetene har samarbeidet med organisasjonene på feltet over lengre tid, har enkeltpersoner etter hvert også fått betydelig innpass og innflytelse hos den øverste politiske ledelsen. Dette gjør at organisasjonene står overfor nye utfordringer i forhold til å være politisk aktuelle og ”være på banen” med forslag og innspill. Til slutt har vi sett at en del organisasjoner bruker media strategisk for å få satt saker på den politiske dagsorden, mens andre organisasjoner vegrer seg mer for å delta i media. Oppslag i media er med på å skape rom for deltakelse og innflytelse fra minoritetskvinner og deres organisasjoner. Det foregår også et kontinuerlig politisk arbeid både i partier, offentlige institusjoner og organisasjoner som ikke nødvendigvis får oppmerksomhet i media.