6.4. Videre forskning

6.4. Videre forskning

Som nevnt i kapittel 2, finnes det lite kunnskap om innvandrerorganisasjoner i Norge, herunder om innvandrerkvinners organisering, mobilisering og interessekamp. Det er et klart behov for forskning om innvandrer-organisasjonenes historie og virksomhet. Noe av den fremtidige forskningen ved Norsk institutt for by- og regionforskning vil dreie seg om dagens landskap av innvandrerorganisasjoner.[59] Men det vil være nødvendig å gå dypere inn på problemstillinger som omhandler de frivillige organisasjonenes politiske deltakelse og innflytelse, gjerne i form av studier av konkrete beslutningsprosesser. Organisasjonenes medvirkning i politiske prosesser bør studeres både fra et nasjonalt og et lokalt perspektiv. I forhold til politisk innflytelse vil det også være interessant å foreta studier av politikere med minoritetsbakgrunn: hvilken posisjon og innflytelse har de innad i partiene, nasjonalt, regionalt og lokalt? Videre vil det være aktuelt å studere og sammenlikne ulike typer av organisasjoner som er etablert av innvandrere. Hvilke muligheter for deltakelse har f.eks. minoritetskvinner i religiøse innvandrerorganisasjoner, sammenliknet med kulturelle innvandrerorganisasjoner? I hvilken grad deltar minoriteter i den organiserte idretten?

Fra et forskningssynspunkt er det også spennende med et komparativt prosjekt i de nordiske land. Det er ikke sikkert at norsk virkelighet reflekteres i Danmark, Sverige, Finland og Island. Situasjonen i Norge er i grove trekk preget av dialog og samarbeid mellom myndigheter og organisasjoner, og gradvis oppbygging av gjensidig tillit. Kan det være særtrekk ved den norske situasjonen som gjør at minoritetskvinner har innflytelse? Det kan hende at det er et spesielt politisk rom for innflytelse i Norge. Annen forskning om kvinnemobilisering i Norden legger avgjørende vekt på dette, og tillegger politisk vilje til å drøfte kvinnepolitikk mer betydning enn kvinners utdanning og deltakelse på arbeidsmarkedet.

Referanser:

Allern, Elin Haugsgjerd, Marit Helgesen og Line Nyhagen Predelli (2001): Mellom konflikt og integrasjon. Evaluering av Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene. Prosjektrapport 11. Oslo: NIBR.

Baklien, Bergljot og Anne Solberg (1997): Dialogen og bevegelsen. Prosessevaluering av utviklingsprosjektet VEPS. Prosjektrapport 30. Oslo: NIBR.

Bergqvist, Christina, Anette Borchorst, Ann-Dorte Christensen, Nina Raaum og Audur Styrkasdotter, red. (1999): Likestilte demokratier? Kjønn og politikk i Norden. Oslo: Universitetsforlaget.

Berven, Nina (2000): Frivillig organisering, makt og demokrati – om betydningen av ulike perspektiv. Notat 0014. Bergen: LOS-senteret.

Berven, Nina og Per Selle, red. (2001): Svekket kvinnemakt? De frivillige organisasjonene og velferdsstaten. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Bjørklund, Tor og Karl-Eirik Kval (2001): Innvandrere og lokalvalget 1999. Oslo: Institutt for samfunnsforskning.

Borchorst, Anette og Birte Siim (2002): ”The women-friendly welfare states revisited”. NORA 10 (2): 90-98.

Brochmann, Grete (2002): ”Statsborgerskap, medborgerskap og tilhørighet”. I Sand i maskineriet. Makt og demokrati i det flerkulturelle Norge, red. Grete Brochmann, Tordis Borchgrevink og Jon Rogstad. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Byberg, Ingvild Hauge, red. (2002): Innvandrerkvinner i Norge. Demografi, utdanning, arbeid og inntekt. Oslo: Statistisk sentralbyrå.

Christensen, Ann-Dorte og Nina C. Raaum (1999): ”Politiske mobiliseringsmodeller”. I Likestilte demokratier? Kjønn og politikk i Norden, red. Christina Bergqvist, Anette Borchorst, Ann-Dorte Christensen, Nina Raaum og Audur Styrkasdotter. Oslo: Universitetsforlaget.

Christensen, Tom og Per Lægreid (2002): Reformer og lederskap. Omstilling i den utøvende makt. Oslo: Universitetsforlaget.

Fangen, Katrine (2002): Tvangsekteskap. Evaluering av mottiltakene. Oslo: Forskningsstiftelsen FAFO.

Gill, Veena (1997): ”Politisk deltakelse blant innvandrerkvinner i Norge”. Kvinneforskning 1: 33-51.

Hammer, Ole og Inger Bruun (2000): Etniske minoriteters indflydelseskanaler. Århus: Magtutredningen.

Heidar, Knut (1988): Partidemokrati på prøve. Norske partieliter i demokratisk perspektiv. Oslo: Universitetsforlaget.

Hernes, Helga (1982): Staten – kvinner ingen adgang? Oslo: Universitetsforlaget.

Hernes, Helga (1987): Welfare State and Woman Power. Essays in State Feminism. Oslo: Norwegian University Press.

Hill Collins, Patricia (1991): Black Feminist Thought. New York: Routledge.

Holst, Cathrine (2002): ”Statsfeminismens moralske grammatikk”. I Kjønnsrettferdighet. Utfordringer for feministisk politikk, red. Cathrine Holst. Oslo: Gyldendal.

hooks, bell (1984): Feminist theory: from margin to center. Boston: South End Press.

Kjellberg, Francesco og Marit Reitan (1995): Studiet av offentlig politikk. En innføring. Oslo: Tano.

Klausen, Jan-Erling og Hilmar Rommetvedt (1996): Miljøpolitikk. Organisasjonene, Stortinget og forvaltningen. Oslo: Tano Aschehoug.

Kvale, Steinar (1997): Det kvalitative forskningsintervju. Oslo: Ad Notam Gyldendal.

Lien, Inger-Lise (1995): ”Quo Vadis”. Et senter for innvandrerkvinner i Oslo. Prosjektrapport 4. Oslo: NIBR.

Lien, Inger-Lise (2001): ”Konkurrerende paradigmer i innvandringsdebatten”. Nytt Norsk Tidsskrift 19 (1): 99-102.

Ljoså, Tone (2001): Utlendingsforskriften § 37, 6. ledd (tidligere 5. ledd.) Oppholdstillatelse for utenlandske kvinner etter samlivsbrudd. Særavhandling. JUSS-BUSS ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Universitetet i Oslo.

Lukes, Steven (1974): Power: A Radical View. London: The Macmillan Press.

Magnussen, Gro (2000): Selvtillit, en nøkkel som åpner døren ut til samfunnet. En sosiologisk analyse av møtet mellom innvandrerkvinner og empowerment. Hovedoppgave i sosiologi. Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo.

Mansbridge, Jane (2000): ”What does a representative do? Descriptive representation in communicative settings of distrust, uncrystallized interests, and historically denigrated status”. I Citizenship in diverse societies, red. Will Kymlicka og Wayne Norman. Oxford: Oxford University Press.

March, James G. og Johan O. Olsen (1989): Rediscovering institutions – the organizational basis of politics. New York: Free Press.

Melve, Jørgen (2002): Innverknad i lokale avgjerdsprosessar. Lokale dialogfora som grunnlag for innverknad for minoritetar og deira organisasjonar. Rapport 30/02. Bergen: IMER.

Midgaard, Knut (1996): Mot en bedre organisert verden. Momenter til en teori om legitime og gode styreformer. Working Paper no. 7. Oslo: Arena.

Olsen, Johan P. (1990): Demokrati på svenska. Stockholm: Carlssons.

Raaum, Nina C. (1999): ”Politisk medborgerskap: nye deltakere, nye verdier?”. I Likestilte demokratier? Kjønn og politikk i Norden, red. Christina Bergqvist et al. Oslo: Universitetsforlaget.

Raaum, Nina C. (2001): ”Norske likestillingsparadokser? Refleksjoner over kjønn, arbeid og politikk”. I Svekket Kvinnemakt? De frivillige organisasjonene og velferdsstaten, red. Nina Berven og Per Selle. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Rehman, Shabana (2002): NÅ. Oslo: J. W. Cappelens Forlag.

Rogstad, Jon (2002): ”Minoritetseliten og majoritetsarenaer”. I Sand i maskineriet, red. Grete Brochmann, Tordis Borchgrevink og Jon Rogstad. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Samfunnsspeilet nr. 2, 2001. Temanummer om innvandrerrelatert statistikk. Statistisk sentralbyrå.

Scharpf, Fritz W. (1999): Governing in Europe: Effective and Democratic? Oxford: Oxford University Press.

Selle, Per (1998): ”Organisasjonssamfunnet – ein statsreiskap?”. I Ein stat? Fristillingas fire ansikt, red. Tore Grønlie og Per Selle. Gjøvik: Det Norske Samlaget.

Selle, Per (1999): ”Sivilsamfunnet tatt på alvor”. I Mot en ny maktutredning, red. Øyvind Østerud. Oslo: Ad Notam Gyldendal.

Skjeie, Hege (2001): ”Inne i ’beslutningsmaskinen’. Regjeringen som kollegium”. I Den fragmenterte staten. Reformer, makt og styring, red. Bent S. Tranøy og Øyvind Østerud. Oslo: Gyldendal.

Skjeie, Hege og Birte Siim (2000): ”Scandinavian Feminist Debates on Citizenship”. International Political Science Review 21(4): 345-360.

Smaadahl, Tove, Helene Hernes og Liv Langberg (2002): Drømmen om det gode liv. En rapport om utenlandske kvinner, gift med norske menn, som måtte søke tilflukt på krisesentrene i 2001. Krisesentersekretariatet.

Storhaug, Hege (1998): Hellig tvang. Unge norske muslimer om kjærlighet og ekteskap. Oslo: Aschehoug.

Thorsen, Kari Trædal og Marianne Rugkåsa (1999): Spør oss! En systematisering av Islamsk Kvinnegruppe Norge og deres løsningsorienterte metoder i arbeid blant muslimske jenter og kvinner. Doxa-rapport 1/99. Doxa Antropologisk Byrå.

Togeby, Lise (2000): ”Kan kvinder også stemme? Om politisk mobilisering af de etniske minoriteters kvinder”. I Valg, vælgere og vælferdsstat. Festskrift til Hans Jørgen Nielsen, red. Peter Kurruld-Klitgaard, Lars Bille og Tom Bryder. København: Forlaget Politiske Studier.

Vassenden, Kåre (1997): Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan lever de? Oslo: Statistisk Sentralbyrå.

Williams, Melissa S. (2000): ”The uneasy alliance of group representation and deliberative democracy”. I Citizenship in diverse societies, red. Will Kymlicka og Wayne Norman. Oxford: Oxford University Press.

Wollebæk, Dag og Per Selle (2001): ”Svekket kvinnemakt? Frivillige organisasjoner i endring 1980-2000”. I Svekket kvinnemakt? De frivillige organisasjonene og velferdsstaten, red. Nina Berven og Per Selle. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Wollebæk, Dag, Per Selle og Håkon Lorentzen (2000): Frivillig innsats. Sosial integrasjon, demokrati og økonomi. Bergen: Fagbokforlaget.

Østerud, Øyvind (1999): ”Innledning: Mot en ny maktutredning”. I Mot en ny maktutredning, red. Øyvind Østerud. Oslo: Ad Notam Gyldendal.

Young, Iris M. (2000): Inclusion and Democracy. Oxford: Oxford University Press.

Offentlige dokumenter

Dokument nr. 8: 50 (2001-2002) fra stortingsrepresentantene Per Sandberg, Jan Arild Ellingsen og Karin S. Woldseth.

Dokument nr. 8: 93 (2000-2001) fra stortingsrepresentant Carl I. Hagen.

Interpellasjon fra Anita Apelthun Sæle (KrF) til kommunal- og regionalministeren, 23.01.2002.

Interpellasjon fra Inga Marte Thorkildsen (SV) til kommunal- og regionalministeren, 28.01.2002.

Skriftlig spørsmål fra Ågot Valle (SV) til kommunal- og regionalministeren. Dok. 15 spm. 169 (2001-2002).

Skriftlig spørsmål fra Ågot Valle (SV) til kommunal- og regionalministeren. Dok. 15 spm. 147 (2001-2002).

Handlingsplan mot tvangsekteskap. Barne- og familiedepartementet. 1998.

Fornyet innsats mot tvangsekteskap våren 2002. Barne- og familiedepartementet.

Tvangsekteskap. Sluttrapport fra seminaret. Barne- og familiedepartementet. 2002.

Regjeringens handlingsplan mot kjønnslemlestelse. Barne- og familiedepartementet. 2000.

Regjeringens innsats mot kjønnslemlestelse 2002. Barne- og familiedepartementet 2002

Regjeringens handlingsplan ”Vold mot kvinner”. Justis- og politidepartementet, Barne- og familiedepartementet, Sosial- og helsedepartementet. 2002.

Handlingsplan mot rasisme og diskriminering (2002-2006). Kommunal- og regionaldepartementet. 2002.

Tiltak for å øke deltagelsen i samfunnet for barn og unge med innvandrerbakgrunn (handlingsplan). Kommunal- og regionaldepartementet. 2002.

Det er bruk for alle. Styrking av folkehelsearbeidet i kommunene. NOU 1998: 18. Sosial- og helsedepartementet.

Rettslig vern mot etnisk diskriminering. NOU 2002: 12. Kommunal- og regionaldepartementet.

Brev fra Likestillingssenteret til Barne- og familiedepartementet, 29.08.2002, ref. RP 255/02.

”Kommuniké fra møte mellom statsråd Laila Dåvøy og representanter for innvandrerkvinner i Norge”. Barne- og familiedepartementet 2002.

Aviser

(For referanser til avisutklipp i følgende aviser, se fotnoter i rapportteksten).

Aftenposten

Dagbladet

Dagsavisen

Stavanger Aftenblad

Verdens Gang

Annet

Årsmeldinger, brev, internett-sider og annen omtale av organisasjonene i studien (fulle referanser finnes i selve rapportteksten eller i fotnoter)

Vedlegg 1: Intervjuguide for representanter fra minoritetskvinners organisasjoner

Organisasjonens navn:

Etableringsår:

Type organisasjon: Nasjonal? Medlemsorganisasjoner? Enkeltmedlemmer?

Sekretariat? (antall ansatte, kompetanse)

Leder?

Styre? (Er disse demokratisk valgt?)

Ressurser fra? (Bevilgninger fra det offentlige, andre?)

Organisasjonens mål?

Virksomhet?

Hvilken etnisk bakgrunn har de personene som er organisasjonens medlemmer og/eller brukere?

****************************************************************

1. Ønsker organisasjonen gjennom sin virksomhet å påvirke politiske beslutninger?

2. Hvordan arbeider organisasjonen for å påvirke offentlig politikk? Nevn konkret hvilke strategier som tas i bruk?

3. Deltar organisasjonen i offentlige råd og utvalg?

4. Opplever du og din organisasjon at dere blir kontaktet direkte av politikere og offentlige myndigheter?

5. Driver din organisasjon evt. lobbyvirksomhet overfor politikere?

6. I hvilken grad oppleves politikere som å være lydhøre overfor deres interesser?

7. Hvilke konkrete saker har du tatt opp med politikere?

8. Kjenner du til om politikere har tatt med seg saker videre?

9. I hvilken grad tar dere selv initiativ til møter med dem dere ønsker å påvirke?

10. Har dere hatt møter med ansatte i departementer og direktorater (byråkrater)?

11. I hvilken grad oppleves byråkrater som å være lydhøre overfor deres interesser?

12. Hvilke konkrete saker har du tatt opp med byråkrater?

13. Kjenner du til om byråkrater har tatt med seg saker videre?

14. Sjekkliste for konkrete saker:

• Kvinner og oppholdstillatelse
• Vold mot kvinner
• Språkopplæring/voksenopplæring
• Innholdet i Likestillingsloven
• Bruk av religiøst hodeplagg
• Omskjæring
• Tvangsekteskap
• Helse
• Annet

15. I hvilken grad føler du at du selv og din organisasjon har innflytelse i saker som angår deg/dere?

16. I hvilken grad klarer dere å ha innflytelse på den politiske dagsorden, dvs. hvilke saker og problemstillinger som er viktige for politikere?

17. I hvilken grad tar organisasjonen i bruk media for å fremme interesser og synspunkter?

18. Dialog: er det samtale, utveksling av erfaringer som endrer virkelighetsoppfatninger, eller er det ren informasjonsutveksling?

19. Fungerer organisasjonen som ”vakthund” overfor offentlige myndigheter?

20. Hvilke hindringer møter din organisasjon for deltakelse og innflytelse på offentlig politikk?

21. Hva er det som etter ditt syn fremmer eller kan fremme deltakelse og innflytelse for minoritetskvinner?

22. Ønsker og ideer for hvordan minoritetskvinner kan inkluderes i dialog med politikere og offentlige myndigheter når det gjelder utforming av offentlig politikk?

23. I hvilken grad er du enig eller uenig i følgende utsagn: ”hendelser og kriser har ført til at offentlige myndigheter nå, i større grad enn tidligere, er lydhøre overfor minoritetskvinner og deres organisasjoner i utformingen av offentlig politikk?”

24. Søker organisasjonen samarbeid eller allianser med andre for å styrke egen innflytelse? Eller oppleves andre organisasjoner som konkurrenter?

25. Hvorfor er det viktig at offentlige myndigheter og politikere hører på din organisasjon?

Vedlegg 2: Intervjuguide for representanter fra offentlige myndigheter (departement/direktorat)

1. Hva er ditt arbeidsområde i departementet/direktoratet?

2. Arbeider du med saker som angår minoritetskvinner spesielt?

3. I hvilken grad er det interesse for minoritetskvinner spesielt i dept./dir.?

4. Hva slags typer saker er det du arbeider med som angår minoritetskvinner? Høringssaker, lovsaker, andre saker, langsiktig arbeid?

5. Hvem er sakene initiert av? Media, departementet selv, minoritetskvinner?

6. Har du hatt direkte kontakt med minoritetskvinner i ditt arbeid med disse sakene? Hvem har initiert kontakten? Du selv/departementet eller minoritetskvinner og organisasjoner som representerer dem? Hvor ofte er det kontakt?

7. Hvem har du konkret hatt kontakt med? Enkeltpersoner? Organisasjoner/representanter for organisasjoner?

8. Hva slags typer kontakt har du hatt med representanter for minoritetskvinner? (møter, konferanser, etc.?)

9. Tilfører kontakten deg synspunkter som er nyttige i ditt daglige arbeid?

10. Kan du nevne konkrete eksempler på beslutningsprosesser hvor dialog og kontakt med minoritetskvinner og deres representanter har vært viktig?

11. Sjekkliste for konkrete saker:

• Kvinner og oppholdstillatelse
• Vold mot kvinner
• Språkopplæring/voksenopplæring
• Innholdet i Likestillingsloven
• Bruk av religiøst hodeplagg
• Omskjæring
• Tvangsekteskap
• Helse
• Annet

12. Opplever du at dialog med kvinner med minoritetsbakgrunn har innvirkning på dine oppfatninger av virkeligheten? Opplever du at dialogen og kontakten er med på å endre dine politiske standpunkter, eller at du inntar nye standpunkter som følge av dialogen og kontakten?

12. I hvilken grad mener du at minoritetskvinner har innflytelse på saker i departementet?

13. Opplever du det slik at det er enkelte minoritetskvinner, organisasjoner som representerer disse, eller minoritetskvinner som helhet som har innflytelse?

14. Oppfatter du det slik at denne innflytelsen eventuelt er tilstrekkelig, for lite eller for mye?

15. I hvilken grad mener du minoritetskvinner klarer å ha innflytelse på den offentlige dagsorden, dvs. hvilke saker og problemstillinger som er viktige for politikere og offentlige myndigheter?

16. I hvilken grad er den politiske oppmerksomheten rundt minoritetskvinner styrt av media?

17. Dialog/møter: er det samtale og utveksling av erfaringer som endrer dine oppfatninger, eller er det ren informasjonsutveksling?

18. Hvilke faktorer kan etter ditt syn hindre minoritetskvinners deltakelse og innflytelse, og hvilke faktorer kan etter ditt syn fremme den?

19. I hvilken grad er du enig eller uenig i følgende utsagn: ”hendelser og kriser har ført til at offentlige myndigheter nå, i større grad enn før, er lydhøre overfor minoritetskvinner og deres organisasjoner i utformingen av offentlig politikk?”

20. Har du ønsker og ideer for hvordan minoritetskvinner kan inkluderes i dialog med myndighetene når det gjelder utforming av offentlig politikk?

21. Hvorfor er det viktig at offentlige myndigheter hører på minoritetskvinner?

Vedlegg 3: Intervjuguide for representanter fra politiske partier

1. Tilhører hvilket politisk parti; stilling i partiet?

2. I hvilken grad er det interesse for minoritetskvinners problemer spesielt i ditt parti?

3. Arbeider du med saker som angår minoritetskvinner spesielt?

4. Hva slags typer saker er det du arbeider med som angår minoritetskvinner? Høringssaker, lovsaker, andre saker, mer langsiktig arbeid?

5. Hvem er sakene initiert av? Partiet selv, minoritetskvinner, media?

6. Har du hatt direkte kontakt med minoritetskvinner i ditt arbeid med disse sakene? Hvem har initiert kontakten? Du selv/partiet eller minoritetskvinner og organisasjoner som representerer dem? Hvor ofte er det kontakt?

7. Hvem har du konkret hatt kontakt med? Enkeltpersoner? Organisasjoner/representanter for disse?

8. Hva slags typer av kontakt har du hatt med representanter for minoritetskvinner? (møter, konferanser, uformell/formell dialog)

9. I hvilken grad opplever du at slik kontakt og dialog er nyttig i ditt politiske arbeid?

10. Kan du nevne konkrete eksempler på beslutningsprosesser hvor dialog og kontakt med minoritetskvinner og deres representanter har vært viktig?

11. Sjekkliste for konkrete saker:

• Kvinner og oppholdstillatelse
• Vold mot kvinner
• Språkopplæring/voksenopplæring
• Innholdet i Likestillingsloven
• Bruk av religiøst hodeplagg
• Omskjæring
• Tvangsekteskap
• Helse
• Annet

12. Opplever du at dialog med kvinner med minoritetsbakgrunn har innvirkning på dine oppfatninger av hvordan virkeligheten er for disse kvinnene? Opplever du at dialogen og kontakten er med på å endre dine politiske standpunkter, eller at du inntar nye standpunkter som følge av dialogen og kontakten?

13. I hvilken grad mener du at minoritetskvinner har innflytelse på offentlig politikk?

14. Opplever du det slik at det er enkelte minoritetskvinner, organisasjoner som representerer disse, eller minoritetskvinner som helhet som har innflytelse?

15. Opplever du at minoritetskvinner har for lite, tilstrekkelig eller for mye innflytelse på den politiske dagsorden?

16. I hvilken grad mener du minoritetskvinner klarer å ha innflytelse når det gjelder å sette den politiske dagsorden, dvs. hvilke saker og problemstillinger som er viktige for politikere?

17. I hvilken grad er den politiske oppmerksomheten rundt minoritetskvinner styrt av media?

18. Hvilke faktorer kan etter ditt syn hindre minoritetskvinners deltakelse og innflytelse, og hvilke faktorer kan etter ditt syn fremme den?

19. I hvilken grad er du enig eller uenig i følgende utsagn: ”hendelser og kriser har ført til at offentlige myndigheter nå, i større grad enn før, er lydhøre overfor minoritetskvinner og deres organisasjoner i utformingen av offentlig politikk?”

20. Har du ønsker og ideer for hvordan minoritetskvinner kan inkluderes i dialog med myndighetene når det gjelder utforming av offentlig politikk?

21. Hvorfor er det viktig at politikere hører på minoritetskvinner?

[59] Prosjektet Politisk deltakelse og organisering i det flerkulturelle Norge finansieres av Norges forskningsråd i perioden 2002-2004.