Velgernes holdning til kvinner i kommunestyrene

Velgernes holdning til kvinner i kommunestyrene

I de fleste politiske partier har en vært opptatt av å øke kvinneandelen i kommunestyrene, helt siden de såkalte kvinnekuppene ved valgene i 1967 og 1971 skapte økt oppmerksomhet omkring underrepresentasjonen av kvinner. En rekke undersøkelser foretatt fra 1971 og utover tyder på at en slik målsetting har utbredt støtte blant velgerne. Med et hårfint unntak for resultatene fra 1995 og 1999 sier mer enn halvparten at de ønsker et sterkere innslag av kvinner i kommunalt styre og stell, mens bare 2-4 prosent ønsker færre kvinner enn i dag (tabell 4).[28]

Andelen som er tilfreds med status quo har økt over tid, mens andelen som ønsker seg en sterkere kvinnerepresentasjon har avtatt tilsvarende, fra 67 prosent i 1971 til 47 i 1995 og 49 i 1999. Det er imidlertid tvilsomt om denne utviklingen kan tolkes som tegn på at holdningen til kvinner i lokalpolitikken er blitt mindre positiv blant velgerne. Det er mer rimelig å sette den i sammenheng med at kvinneinnslaget i kommunestyrene har økt dramatisk i løpet av det samme tidsrommet.

Fra en kvinneandel i kommunestyrene på 15 prosent i 1971, steg den til 31 prosent i 1987, en fordobling i løpet av en periode på 16 år. I 1999 var den kommet opp i 34 prosent. Hvem har bidratt til denne veksten, partiene gjennom sine listeoppsett eller velgerne gjennom sin listeretting? Dette er det mulig å beregne tallmessige uttrykk for ved hjelp av oversiktene over valgoppgjøret som SSB utarbeider etter et valg.

[28] Spørsmål: "Mener du at kvinner i sterkere grad enn nå bør komme med i kommunalt styre og stell, mener du at forholdene er bra som de er, eller mener du at kvinner i mindre grad enn nå bør delta i lokalpolitisk arbeid?"