1.6 Analytisk ramme
I den foregående drøfting har vi fremmet flere påstander om sammenhenger mellom utviklingen av velferdsstatsordninger og samfunnets sosiale kapital på den ene side og endringer – eller variasjoner – i borgerforståelse og borgernes orientering mot det politiske system på den annen side. I vår empiriske analyse skal vi gå nærmere inn på noen av disse antakelsene, men det er ikke alle som direkte lar seg prøve empirisk. Særlig gjelder dette den sammenheng vi har postulert mellom velferdsstatsutvikling og individualiseringen eller privatiseringen av borgernes forhold til offentlige myndigheter. Testingen av en slik antakelse ville krevd et omfattende historisk datamateriale som ikke er tilgjengelig – i hvert fall ikke for denne studien. Derimot vil vi ha muligheter – gjennom sammenligninger med andre undersøkelser, og i særdeleshet det prosjekt L. Rose har gjennomført om ”Borgere, brukere, skattebetalere” – til å kartlegge endringer i såvel borgerrollen som i borgernes tillit til blant annet politiske institusjoner. Det datamaterialet som våre analyser bygger på er Medborgerundersøkelsen 2001 som ble gjennomført i regi av Maktutredningen. Denne undersøkelsen inneholder en rekke spørsmål som også inngår i tidligere undersøkelser, men på visse punkter vil det være små variasjoner i spørsmålsformuleringene. På noen tema, som når det gjelder spørsmål om borgerdyder, har Medborgerundersøkelsen 2001 ikke de samme spørsmål som de Rose hadde i sin undersøkelse, og direkte sammenligninger er her ikke mulig.
Mulighetene for sammenligninger med tidligere undersøkelser begrenses også av intervjuutvalgenes sammensetning, der respondentfrafall særlig i Medborgerundersøkelsen 2001 har produsert visse utvalgsskjevheter. Dette har først og fremst konsekvenser for estimatene av svarfordelingen på spørsmålene i forhold til et univers, men berører i mindre grad beregninger av sammenhenger mellom variablene i våre analysemodeller. Vi vil underveis – i presentasjonen av analysene – komme tilbake til mer spesifikke metodiske problemer og spørsmål – blant annet knyttet til variabeldefinisjoner, indekskonstruksjoner og til selve analysemetodene.
Når det gjelder våre analyser, vil vi ta utgangspunkt i den modellen som er presentert i figur 1.1. Denne modellen angir bare hovedstrukturen for de analyser som følger, ikke noen detaljert oversikt over eller begrunnelse av de variabler som benyttes. Analysens hovedfokus er å studere variasjoner i befolkningens politiske deltakelse og engasjement, og vi ønsker å studere i hvilken grad dette engasjement er betinget av henholdsvis sosial kapital, orienteringer i retning av individualisme og fellesskapsinnstilling samt forståelse av borgerrollen. I tillegg vil vi i analysene våre benytte mer tradisjonelle kjennetegn – eller variabler – ved respondentene for å forklare variasjoner i så vel holdninger som atferd, slik som kjønn, inntekt og utdanning.
Denne analysemodellen vil også tjene som utgangspunkt for disposisjon av den videre fremstillingen, og vi vil først starte med spørsmålet om sosial kapital.