2.5 Hvem ”har” sosial kapital?

2.5 Hvem ”har” sosial kapital?

I dette avsnittet skal vi se noe nærmere på hvordan våre fire indikatorer for sosial kapital varierer med ulike egenskaper ved respondentene i vårt utvalg. I de analysene som følger er det hvert enkelt av våre fire mål på sosial kapital som benyttes som avhengige variabler. For ikke å gjøre analysen på dette stadium altfor uoversiktlig, vil vi benytte en nokså konvensjonell modell med hensyn til valg av uavhengige variabler. De uavhengige variablene som vi her velger å benytte er alder, kjønn, inntekt, utdanning og størrelsen på respondentens bosted. Disse variablene utgjør det vi kan karakterisere som grunnmodellen for de analyser som følger. I tillegg vil vi la ulike kombinasjoner av de fire indikatorene på sosial kapital inngå som uavhengige variabler i modeller der disse indikatorene ikke er modellens avhengige variabler. Analysene er utført i form av vanlig lineær regresjon. I tabell 2.4 presenteres resultatene av disse analysene.

Med forbehold for det faktum at modellenes forklaringskraft er noe beskjedne, avdekker resultatene av regresjonsberegningene enkelte interessante forskjeller mellom de uavhengige variablers effekt på de fire målene på sosial kapital. Starter vi helt på toppen av tabellen, ser vi at alder generelt er positivt relatert til målene på sosial kapital, slik at sosial tillit, tilknytning til lokalsamfunnet og antall organisasjonsmedlemskap øker med økt alder. Dette mønsteret brytes når vi ser på deltakelse i aktiviteter innen frivillige organisasjoner, der en negativ koeffisient indikerer at det er de yngre som scorer høyest med hensyn til slike aktiviteter, men dette er allikevel et resultat som overensstemmer med de forventninger vi har. Selv om denne effekten av alder kanskje ikke er uventet, kan det faktum at alder er så sterkt positivt relatert til sosial tillit gi grunnlag for visse refleksjoner for så vidt som man ofte hører argumenter om at det er de eldste som er de mest fordomsfulle i samfunnet, mens yngre har et mer åpent og tillitsfullt forhold til andre. Dette stemmer ikke med denne analysens resultater, som snarere antyder at sosial tillit kan være utfallet av en lengre sosialiseringsprosess, der de erfaringer man gjør underveis i et livsløp snarere bidrar til å styrke enn til å svekke denne tilliten.

[1]

Også effektene av kjønn viser visse interessante variasjoner avhengig av hvilket mål på sosial kapital som er vår avhengige variabel. Når det gjelder sosial tillit og forankring i lokalsamfunnet er det blant kvinner at vi finner de høyeste verdier (kjønn har verdien 0 for kvinner og 1 for menn) mens det for de to strukturelle variablene for sosial kapital finner at det er menn som skårer høyest – i form av et høyere aktivitetsnivå i frivillige organisasjoner og i form av flere medlemskap. Særlig når det gjelder kjønns effekt på sosial tillit er det ikke uten videre åpenbart hvordan denne negative sammenhengen skal fortolkes gitt det faktum at kvinner i mindre grad enn menn har deltatt i samfunnets formaliserte nettverk – gjennom arbeid og organisasjonsliv. Den effekt vi her observerer er imidlertid langt på vei i overensstemmelse med Newtons påstand om at

school, family, work and neighbourhood are likely to have a far greater significance in the origins of trust, reciprocity, and co-operation than the limited and sporadic involvement of most people in voluntary organizations (Newton 1999: 172).

En påstand som denne støttes også av andre effekter vi finner i denne analysen av variasjoner i sosial tillit, der tilknytning til lokalsamfunn/nabolag og utdanning begge viser en signifikant positiv sammenheng. Generelt ser vi også at utdanning viser en forholdsvis sterk signifikant positiv effekt på tre av variablene for sosial kapital; Unntaket er tilknytning til lokalsamfunn der effekten av utdanning er signifikant negativ. Det er altså de med lavest utdanning som føler sterkest tilknytning til sitt lokalsamfunn. Tabellen viser videre at inntekt er positivt relatert til tre av målene for sosial kapital, men med unntak av antall medlemskap er effektene ikke spesielt sterke.

Effektene av bostedsstørrelse (dvs. størrelsen på den kommunen respondenten bor i) viser at jo mindre bostedskommunen er desto sterkere er tilknytningen til lokalsamfunnet samtidig som antall medlemskap og deltakelse i frivillige organisasjoner øker med avtakende kommunestørrelse. Derimot er det ikke slik at folk i små kommuner er kjennetegnet av mer tillitsfulle relasjoner til sine medmennesker enn folk i større kommuner. Effekten av bostedsstørrelse på sosial tillit er her simpelthen null, et funn som langt på vei støtter opp om forestillingene om sosial tillit som utfallet av rasjonelle kalkulasjoner i tråd med A. Seligman’s (1997) antakelser.

Når det til slutt gjelder forholdet mellom de ulike variabler for sosial kapital, finner vi at de sammenhenger som vi observerte gjennom de bivariate korrelasjonene som ble presentert i tabell 2.3 gjennomgående opprettholdes når man kontrollerer for demografiske og sosiale kjennetegn ved respondentene.

La oss nå helt til slutt i dette kapittelet rette søkelyset mot forholdet mellom sosial kapital og befolkningens tillit til politiske institusjoner – det vil si det Newton betegner som ”political trust”.

[1] Restleddvariasjonene er normalfordelte og homoskedastiske, med et unntak for modellen hvor ”deltakelse” er avhengig variabel. Avviket her er imidlertid ikke svært dramatisk.