4.5 Avslutning
Selv om vi gjennom de foregående analyser har vært i stand til å avdekke to dimensjoner ved borgerrollen – her fortolket som henholdsvis en liberal og en kommunitær borgerforståelse, er skillet mellom disse to dimensjoner ikke helt tydelig. Som vi var inne på finner vi også en positiv korrelasjon mellom de to faktorene som benyttes som indekser for de to fortolkningene av borgerrollen. Analysen av hva som forklarer variasjoner i oppslutningen om de to borgerroller viser også tvetydigheter i vårt materiale – for eksempel det at en og samme forklaringsvariabel har samme type effekt på begge indeksene. Dette kan ha sin årsak i metodiske problemer. Ikke minst kan man reise spørsmål om de påstander om borgerdyder som de to indeksene bygger på er helt valide i forhold til vår teoretiske forståelse av hva de to borgerroller innebærer.
Samtidig avviker de observasjoner som vi her har gjort ikke vesentlig fra det Martinussen (1993) og Rose og Pettersen (1995) gjorde mht. oppslutningen om ulike borgerdyder. Det vår analyse kanskje først og fremst viser er at befolkningens holdninger til eller oppfatninger av slik idealer ikke lar seg gruppere på den enkle måten som våre mer teoretisk baserte borgerforståelser innebærer. Gitt den brede oppslutning det er omkring våre velferdsordninger er det mulig at de skiller vi har trukket mellom de to klassiske borgeridealer simpelthen ikke er spesielt relevant for en moderne borgerforståelse. Nettopp velferdsstaten er basert på prinsipper som langt på vei bygger en bro mellom de to borgeridealene; den understreker både vår forpliktelse overfor fellesskapet, men samtidig de individuelle rettigheter overfor det samme fellesskapet. I denne forstand gir analysen i dette kapittel 1 ytterligere støtte til de tvetydigheter som knytter seg til borgerforståelsen i den moderne velferdsstat, tvetydigheter som gir rom for i praksis å forene verdier og idealer som i teoretisk forstand fortoner seg som temmelig motsetningsfylte.