4.4 Hvem slutter opp om de to borgerforståelsene?

4.4 Hvem slutter opp om de to borgerforståelsene?

Vi går nå videre og spør hva som forklarer den enkeltes oppslutning om de to borgerforståelsene. Tabell 4.3 viser resultatet av en regresjon hvor de to indeksene er avhengige variable. Vi benytter oss her av samme modell som i forrige kapittel, men hvor vi tar med oss målene på individualisme og fellesskapsinnstilling som uavhengige variabler i tillegg til de øvrige.

Dersom vi starter helt på toppen i tabellen ser vi at alder har en sterk positiv effekt på oppslutningen om en liberal borgerrolle. I forhold til en kommunitær borgeroppfatning er effekten av denne variabelen fraværende. Dette kan synes å bryte med våre forestillinger om at det er de eldre som i størst grad viser ”samfunnsånd”, mens de yngre i større grad dyrker sine individuelle interesser. Dersom vi imidlertid ser på hvilke ”dyder” som skårer høyest på en liberal borgeroppfatning – slik vi har fortolket denne her – er denne observasjonen ikke spesielt overraskende, ved at en høy skåre på denne indeksen indikerer sterk oppslutning om et lovlydighetsideal. Dette er en observasjon som også Rose og Pettersen gjorde, bortsett fra at de fant sterkere effekter av alder – men i samme retning – på en kommunitær borgerforståelse – eller det ”samfunnsengasjerte idealet” (Rose og Pettersen 1995: 47). Gitt disse observasjoner vil vi derfor anta at effekten av alder kan tas som en indikasjon på at yngre mennesker i større grad enn eldre velger å forfølge sine egeninteresser fremfor å underordne seg offentlige lover og reguleringer.

Som vi ser viser inntekt en negativ sammenheng med en kommunitær oppfatning av borgerrollen, men effekten er såpass svak at vi ikke finner noen grunn til å legge for stor vekt på den. Derimot ser vi at kjønn slår ut sterkt på begge indeksene, slik at menn i langt mindre grad enn kvinner slutter opp om begge idealene. Også dette er delvis i tråd med de funn Rose og Pettersen (1995) gjorde. Når det er kvinner som i sterkest grad slutter opp om begge borgeridealer kan en slik effekt stamme fra svakheter ved vår operasjonalisering, men det kan også ha sammenheng med at det er andre forhold som slår inn her som vi ikke kan måle. Denne effekten av kjønn kan bety at kvinner generelt er klart mer opptatt av og har et mer bevisst forhold til fellesskapet enn hva menn har. Det vi kan si er at i begge modellene har kjønn en negativ effekt og at denne effekten er sterkest i den første modellen. Utdanning ser ikke ut til å være av betydning i noen av modellene.

Dersom vi ser på effektene av de variablene som er blitt beskrevet i de foregående kapitlene – dvs. målene på sosial kapital og grad av individualisme – ser vi for det første at sosial tillit slår forholdsvis sterkt ut. Beta verdien er på 0,15 i modellen hvor det liberale borgeridealet er avhengig variabel. Dette sier oss altså at høyere sosial tillit leder til høyere oppslutning om de liberale borgerdydene slik de er operasjonalisert her. I den andre modellen er effekten enda sterkere, og fortegnet er identisk. Dette rimer forholdsvis bra med de antakelsene vi har redegjort for tidligere. Høy sosial tillit leder til høyere oppslutning om begge borgeridealene. Det viser seg også her at de strukturelle elementene av sosial kapital begrepet ikke slår ut så sterkt som den kulturelle komponenten (tillit). Medlemskap har en signifikant, men svak effekt i begge modellene, mens deltakelse ikke slår ut på det liberale idealet og har en svak effekt på det kommunitære idealet. Det er også interessant at tilknytning til lokalsamfunn har en klar positiv effekt på det kommunitære idealet. Dette er en effekt som samsvarer med sentrale forutsetninger i denne teoretiske tradisjonen. I The Blackwell Dictionary of Political Science (1999: 75) skriver Bealey at

The most common ingridient attributed to communitarianism is fraternity, a sense of identity with ones neighbours or fellow citizens linked with a willingness to share burdens with them (Bealey 1999: 75).

Denne forankringen til det nære og det lokale er for øvrig et gjennomgangstema både i den teoretiske og empiriske fremstillingen av det kommunitære demokratiideal, og den positive effekten tilknytning til lokalsamfunnet har på oppslutningen om det kommunitære ideal er derfor klart i tråd med sentrale forutsetninger i denne teoretiske tradisjonen. En kan selvsagt innvende at det ikke er helt uproblematisk å hevde at vår variabel her faktisk måler det samme forholdet som er beskrevet ovenfor. Vår variabel skiller for eksempel ikke mellom urban og rural tilhørighet eller mellom størrelsen på de lokalsamfunn våre respondenter tilhører, kun mellom de som oppgir sterk eller svakere tilknytning til lokalsamfunnet (operasjonalisert som grenden, nabolaget/strøket, bydelen og kommunen/byen). Vi vil likevel hevde at den sentrale ingrediensen her ikke er størrelsen på hjemstedet i seg selv, men hvor sterk tilknytning man har til det aktuelle nærmiljøet, uavhengig av om dette miljøet er tilknyttet et større urbant miljø eller ikke. Korrelasjonen mellom denne variabelen og bostedsstørrelse er også svak (-0,18), slik at det gir mening å skille disse fra hverandre empirisk. Nå har denne variabelen også en effekt på det liberale ideal, men denne er noe svakere og ikke signifikant på 1 prosent nivå. I og for seg er dette et resultat som er i tråd med det vi har antydet om det teoretiske forholdet mellom disse idealene, det er ikke nødvendigvis slik at de er gjensidig utelukkende, men snarere at vekten som legges på forskjellige elementer i rolleoppfatningen er forskjellig.

Indeksene for individualisme og fellesskapsinnstilling slår også ut omtrent som forventet. Det er kanskje noe overraskende at indeksen for fellesskapsinnstilling slår sterkere ut på det liberale idealet enn indeksen for individualisme. Dette kan også tolkes i lys av det som tidligere ble nevnt om en felles bakenforliggende dimensjon i forhold til borgeridealene. Det kan tenkes en fellesskapsinnstilling også leder til at man vektlegger nettopp borgerrollen mer sammenlignet med en mer individualistisk innstilling. Derfor vil vi også vente at denne slår sterkere ut på begge de borgeridealene vi drøfter her. Fellesskapsinnstilling slår sterkt ut på det kommunitære ideal, mens individualisme her har en effekt som er tilnærmet lik null.