4.3 En to-dimensjonal borgerforståelse?

4.3 En to-dimensjonal borgerforståelse?

Som vi var inne på i det foregående avsnitt er det mer enn halvparten av respondentene som er av den oppfatning at hver av de åtte opplistede borgerdydene er viktige. Dette kan indikere at vi ikke står overfor noen polarisering i oppfatningene av hvilke egenskaper ved borgerrollen som er viktigst. Førsteinntrykket fra tabell 4.1 er vel snarere det at en stor andel av de respondentene som vektlegger mer liberale borgerdyder også slutter opp om det vi har betegnet som kommunitære dyder. Vi skal derfor nå se på forholdet mellom respondentenes oppslutning om disse egenskapene. Er det slik at svarene på disse spørsmålene er konsistente, i den forstand at respondentene ser ut til å svare ut fra en generell holdning til spørsmålet? Og er det videre slik at vi finner en sammenheng som gjenspeiler de to generelle tilnærmingene til borgerrollen som vi har redegjort for?

Gjennom en faktoranalyse av svarene på disse åtte påstandene fremkommer det to faktorer. Disse ser ut til å representere nettopp de perspektivene vi har fokusert på så langt i dette kapitlet. Strategien her er eksplorerende i den forstand at vi har inkludert samtlige av indikatorene og ikke utelatt de som har et noe uklart teoretisk fundament. Tabell 4.2 viser resultatet av denne faktoranalysen.

Analysen avdekker to faktorer med egenverdi over 1. Vi ser at disse to uttrykker forskjellige oppfatninger om hva som er de sentrale elementene i utformingen av borgerrollen. Det er tydelig at faktor 2 representerer en lovlydighetsbasert innstilling til denne. Det er spesielt det å ikke snyte på skatten, samt det å følge lover og regler som korrelerer høyt med denne indeksen. Disse er for øvrig identiske med de to holdningene som kom høyest ut i Rose og Pettersens analyse, og som de kalte ”lovlydighetsidealet”. Faktor 1 er det noe vanskeligere å gi en entydig tolkning av i forhold til Rose og Pettersens resultat. De tre holdningene som trer klarest frem her er det å danne seg egne meninger, tenke mer på andre enn seg selv, og ikke minst å være kritisk til egne meninger. Bortsett fra det å danne seg egne meninger – som vi tidligere fortolket som et aspekt ved et liberalt borgerideal – er det fristende å tolke dette som en mindre individualistisk, og mer fellesskapsorientert, oppfatning av borgerrollen. Dette inntrykket forsterkes ved å se på faktorladningene fra spørsmålene om solidaritet med den som har det verre enn seg selv – men også de ladningene som det å stemme ved valg og det å være aktiv i lag og foreninger har på denne faktoren. Det synes derfor at denne faktoren representerer en mer kommunitær innstilling, og at det ikke er urimelig å tolke disse to faktorene i lys av skillet mellom kommunitarisme og liberalisme. Innenfor den kommunitære tradisjon er det nettopp individet i et fellesskap som gjennom aktiv deltakelse og diskusjon med andre fremmer det felles beste. Innenfor den liberale tradisjonen er det de plikter og begrensinger i den enkeltes utøvelse av borgerrollen som er (implisitt) avgjørende. Slikt sett kan det å ikke snyte på skatten samt følge lover og regler, nettopp tolkes som en holdning i retning av at man skal handle i tråd med regler som gjør at man ikke begrenser andres rett til livsutfoldelse. Nettopp etterfølgelse av lover leder til at en felles ramme for den enkeltes frihet oprettholdes, derfor er nettopp fokuset mot disse elementene av borgerrollen forenlige med et liberalt ideal.

Resultatet av faktoranalysen gir altså klare indikasjoner på at vi her har å gjøre med to dimensjoner i forhold til oppfatninger om borgerrollen. Denne analysen synes også å bekrefte det vi har beskrevet tidligere om forholdet mellom disse perspektivene. Disse vektlegger forskjellige elementer i borgerrollen, men det er ikke helt presist å beskrive de som gjensidig utelukkende. Dette stemmer også overens med at korrelasjonen mellom de to indeksene (faktorene) er på 0,26. Dette er i og for seg en forholdsvis moderat korrelasjon, men den er likevel såpass sterk – samtidig som den har et positivt fortegn – at den gir en pekepinn på at disse begrepene er knyttet sammen empirisk. Dette er også et forhold som kan forklares ut fra metodiske betraktninger alene. Eksempelvis kan det være at visse personer er mer tilbøyelige til å mene noe om hva som er en god samfunnsborger i det hele tatt. Selve begrepet borger synes å være på vikende front i forhold til for eksempel brukerbegrepet. Det kan derfor være at det er forhold knyttet opp til forståelsen av borgerbegrepet som vil kunne gi systematiske effekter i retning av at man er enig i at det finnes borgerdyder i det hele tatt. Den positive korrelasjonen mellom disse to faktorene er også i tråd med hva Rose og Pettersen (1995: 60) finner; også de antyder at de tre idealene de finner ser ut til å være påvirket av en felles bakenforliggende dimensjon.