4.2 Borgerdyder

4.2 Borgerdyder

Som vi observerte i forrige kapittel er det ikke mulig, ut fra det empiriske materialet denne fremstillingen bygger på, å trekke noe klart skille mellom en rendyrket individualistisk og en rendyrket fellesskapsorientert innstilling. Riktignok finner vi en negativ sammenheng mellom svarene på de påstandene som tydeligst trekker i retning av en henholdsvis individualistisk og fellesskapsorientert innstilling, men dette er en forholdsvis svak sammenheng. Det er heller ikke slik at noen av de påstandene vi benyttet for å fange opp grad av individualisme eller fellesskapsorientering direkte berører den enkeltes forståelse av hvilke trekk ved borgerrollen – eller borgerdyder – den enkelte respondent gir sin tilslutning til. Her skal vi rette søkelyset mot en rekke påstander som mer direkte angir ulike egenskaper ved det å være en ”god samfunnsborger”.

Tabell 4.1 viser andelen som sier seg enig i at den respektive borgerdyden er viktig for å være en god samfunnsborger. Vi vil i den videre analysen sammenligne våre funn med de funnene Rose og Pettersen (1995) rapporterer i en noenlunde tilsvarende studie av borgerrollen. Her er imidlertid verken spørsmålsformuleringene eller skalaen som er benyttet identisk, slik at en sammenligning må baseres på substansielle vurderinger. Spørsmålsformuleringen i Rose og Pettersens materiale lød slik:

Fra tid til annen hører man utsagn om hvordan folk bør opptre som samfunnsborger. Vi har samlet en del slike utsagn og vil be deg antyde hvor viktig du mener hvert av disse er slik du opplever dem. Angi din mening om hvert av utsagnene på en skala fra 1 (lite viktig) til 5 (svært viktig) (Rose og Pettersen 1995: 42).

I Medborgerundersøkelsen blir respondentene bedt om å besvare følgende spørsmål:

Som du vet er det ulike oppfatninger om hva som skal til for å være en god samfunnsborger. Derfor vil jeg be deg om å se litt nærmere på egenskapene som er listet opp nedenfor. Ifølge din personlige oppfatning, hvor viktig er det: ...?

Selv om spørsmålsformuleringene i de to undersøkelsene ikke er helt like, er det liten grunn til å anta at respondentenes tolkning av denne er svært forskjellig. Grunnlaget for en empirisk sammenligning påvirkes mer av at det ikke er nøyaktig de samme spørsmålene som stilles, samt at skalaene avviker noe mellom undersøkelsene. I Medborgerundersøkelsen går skalaen fra 0 (”Ikke viktig i de hele tatt”) til 10 (”svært viktig”). Vi vil derfor hevde at det er mulig å foreta en sammenligning av forholdet mellom forskjellige teoretiske perspektiver på borgerrollen basert på substansielle vurderinger, men at det er vanskelig å si noe om endringer i forhold til oppslutningen om enkeltspørsmål.

I tabell 4.1 presenterer vi den prosentvise andelen som oppgir en skåre 6 eller høyere samt median og gjennomsnitt i forbindelse med de spørsmålene som omhandler borgerrollen i Medborgerundersøkelsen.

Som det fremgår av kolonnen helt til høyre i tabellen, er det over halvparten av respondentene som mener at samtlige av de opplistede ”dyder” er en viktig del av det å være en god samfunnsborger. Det er allikevel slik at det å danne seg meninger på et uavhengig grunnlag oppnår høyest skåre, tett etterfulgt av det å vise solidaritet med de som har det verre enn seg selv og å stemme ved offentlige valg samt alltid å følge lover og regler. Det at alle disse fire påstandene – der to synes å fange opp et liberalistisk borgerideal mens de to andre fanger opp et kommunitært ideal – betraktes som viktige av rundt ni av ti respondenter kan tyde på at dagens borgerrolle er langt mer sammensatt og sprikende enn det mer teoretiske forestillinger om borgerrollen antar.

Ser vi på svarfordelingen på samtlige åtte påstander kan denne allikevel tyde på at det er det liberale borgeridealet som vinner mest støtte i konfrontasjonen med data. Det å danne seg egne meninger uavhengig (vår utheving) av andre synes å representere et fokus mot den individuelle borgers rettigheter som er nærmest det liberale borgerideal. Innenfor det kommunitære idealet er det å oppnå enighet og komme frem til det felles beste ved deliberasjon mer sentralt. Dette utelukker selvsagt ikke at det er viktig å danne seg egne meninger, men utrykker noe mer. Dette ”noe mer” dreier seg om hvilke rammer som settes for å fremme egne meninger og å ikke minst å tilpasse egne meninger etter de rammene kollektivet setter. Innenfor den liberale tradisjonen finnes det ikke noe ”mer” enn individene i den forstand at det ikke eksisterer en kollektiv interesse eller at ”det offentlige har interesser” (Rose og Pettersen 1995: 38). Det å vise solidaritet med dem som har det verre enn seg selv synes å peke i retning av mer kommunitær innstilling. Som Rose og Pettersen (1995) understreker er den enkeltes forpliktelser innenfor et liberalt perspektiv begrenset til å

følge det felles sett av spilleregler som er nedfelt i lovgivningen samt et ansvar for å forsvare andre borgeres rettigheter innen rammen av det demokratisk fastsatte lovverket. Dette ansvaret går likevel ikke lenger enn det minimale som kreves for å sikre individuell autonomi (s. 38).

I lys av dette synes det å vise solidaritet med dem som har det verre enn seg selv å gå ut over dette perspektivet. Det er likevel, som vi var inne på i forrige kapittel, litt vanskelig å hevde at disse elementene er gjensidig utelukkende, samtidig som det nok også er slik at det liberale og det kommunitære heller ikke er gjensidig utelukkende som rent teoretiske perspektiver på borgerrollen. Som Rose og Pettersen (1995: 40) hevder, skiller disse seg fra hverandre med hensyn til hvilken vekt som legges til forskjellige elementer av borgerrollen. Det å legge vekt på å følge lover og regler er tilstede i begge perspektivene, men det er mer sentralt i det liberale. Disse perspektivene skiller seg først og fremst fra hverandre ved at et kommunitært perspektiv også vektlegger kunnskapsidealet og spesielt engasjement utover det å avgi sin stemme basert på egeninteresse ved valg av ledere. Slikt sett synes det å ha solidaritet med de mindre heldigstilte å passe inn i et kommunitært perspektiv, men dette er ikke entydig. Ordet ”solidaritet” innebærer heller ikke nødvendigvis noen form for forpliktelse i forhold til disse.

Noe av det samme forholdet gjør seg gjeldende i forhold til det å stemme ved offentlige valg. Dette vektlegges i begge perspektivene, forskjellen ligger i at man i en liberal tradisjon ikke gjør noen forutsetninger om aktivitet utenom dette. Det samme gjelder også for det å følge lover og regler. Poenget er som sagt at det liberale perspektivet er mer fokusert inn mot disse rettighetsbaserte delene av borgerrollen. Vi ser imidlertid at et forhold som ikke vektlegges i den liberale tradisjonen – å være aktiv i lag og foreninger – oppnår lavest skåre av samtlige i vårt materiale. Dette spørsmålet synliggjør et viktig skille mellom det liberale og det kommunitære perspektivet på borgerrollen. Det å være aktiv utenom valg er nettopp noe som vektlegges i det kommunitære perspektivet. Deltakelse er noe mer enn en virksomhet for å la sine meninger komme til utrykk og påvirke beslutninger. Som Barber understreker vil et såkalt ”sterkt” demokrati avhenge av

... participation in an evolving problem-solving community that creates public ends where there were none before by means of its own activity and of its own existence as a focal point of the quest for mutual solutions (Barber 1984: 152).

Slikt sett er det interessant at nettopp dette aspektet ved borgerrollen får lavest støtte. Dette stemmer også godt overens med det Rose og Pettersen (1995) finner. Videre er også den høye oppslutningen om det å følge lover og regler i tråd med resultatet fra Medborgerundersøkelsen av 1990 (Martinussen 1993). Her ble lovlydighet utpekt som den viktigste egenskapen ved det å være en god samfunnsborger. Ettersom spørsmålene som ble stilt i vårt materiale ikke er helt identiske med de som ble stilt i disse underøkelsene skal en imidlertid være forsiktig med å trekke for raske konklusjoner med hensyn til forholdet mellom dette materialet og vårt. Også i vårt materiale kommer det å følge lover og regler høyt opp, og prosentdifferansen mellom de fire første egenskapene i tabell 4.1 er heller ikke veldig høy.