Forord
Denne rapporten er hovedproduktet fra prosjektet ”Kjønn og makt i Akademia”. Utarbeidelsen av rapporten er finansiert av Makt- og demokratiutredningen. Materialet til artikkelen ”Kvinneprofessorer med B-stempel” er samlet inn for dette prosjektet, og artikkelen ”Den vitenskapelige eliten og likestillingen” er basert på data fra Makt- og demokratiutredningens elitestudie. Materialet til ”Lyst og lidelse i Akademia”[1] bygger på et materiale jeg samlet inn for ”Evaluering av forskerutdanningen i samfunnsvitenskapelige fag” på oppdrag av Det nasjonale fakultetsmøtet i samfunnsvitenskapelige fag i 1999-2000.
Arbeidet har vært utført mens jeg har vært ansatt ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo som forsker og i fagadministrative stillinger. Tilknytningen til Senteret har bidratt til at dette prosjektet også har gjennomført andre aktiviteter. For det første er det gjennomført en seminarrekke der flere av Makt- og demokratiutredningens forskere deltok i diskusjoner om forholdet mellom makt og kjønn. Gjennom Senteret har prosjektet også bidratt til å politisere likestilling ved Universitetet i Oslo gjennom tre 8. mars arrangementer sammen med Studenttinget. Her har foreløpige tolkninger av materialet blitt presentert. Deler av materialet er også blitt formidlet til et bredere publikum gjennom flere mindre artikler i Senterets publikasjon Bulletine og i intervjuer i ukeaviser.
I løpet av prosjektperioden har deler av rapporten blitt presentert på to internasjonale og to nordiske konferanser. Formidling har også skjedd gjennom presentasjon på doktorgradskurs for vitenskapshistorikere ved Universitetet i Oslo og på Senterets internseminar.
Prosjektet har samarbeidet med den svenske elitestudien ved professor Anita Göransson og forsker Birgitta Jordansson og med det danske kjønnsbarriereprosjektet.
Mange kan takkes for at dette ble et prosjekt, og at det kom i havn. For å ta det noenlunde kronologisk vil jeg begynne med å takke professor Elisabeth L’orange Fürst som vekket min interesse for disse problemstillingene med sitt arbeid med ”Kvinner i Akademia – inntrengere i en mannsbastion?”. Professor Harriet Bjerrum Nielsen takkes for at hun støttet arbeidet med prosjektet allerede fra idéstadiet. Det skal også professor Hege Skjeie takkes for. Jeg er også takknemlig for at alle tre underveis i arbeidet har kommet med konstruktive innspill og kommentarer, og Hege takkes også som aktiv medspiller til Senterets seminarrekke og 8. mars arrangementer. Også Senterets forskere takkes for innspill og kommenterer underveis.
En stor takk går også til Senterets daglige leder Rigmor Smith-Gahrsen som organiserte og tilrettela arbeidet ved Senteret mens jeg vikarierte som faglig leder, slik at jeg fikk noe tid til å arbeide med prosjektet. Jeg vil også takke administrasjonspersonalet, deres profesjonalitet bidro til at jeg var sikker på at Senteret fungerte bra.
Sten-Erik Clausen ved NIBR ga meg nødvendig informasjon til at jeg kunne håndtere korrespondanseanalysen til SPSS, og Lasse Ingeberg har sørget for at diagrammene er leselige. Jeg takker begge.
Nesodden, 2. mai 2003
Elisabet Rogg
[1] Tidligere publisert som ”Passion and Pain in Academia”, Nora no. 3, vol. 9, 2001.