Konklusjon
Jeg har kalt denne artikkelen et lærestykke, og spørsmålet er om man kan lære noe av de aktivitetene ved Universitetet i Oslo som jeg har redegjort for. I utgangspunktet antok jeg at det enten dreide seg om at den politiske styringsviljen ble oppfattet som illegitim eller om at reaksjonene kunne ses som et resultat av samspill mellom interne prosesser og oppfatningen av kvinnen som ”den andre” i Akademia. Tekstene jeg har studert, har vist at det er vanskelig å se dette som en drama der Akademia forsvarer seg mot politiske overtramp. Initiativet ble tatt av en professor fra universitetet og fulgt opp av politiske myndigheter som ga universitetet tilbud om flere opprykkshjemler dersom de kunne brukes til å forfremme kvinnelige forskere til professorer. Forutsetningen var at de hadde den kompetanse som svarte til universitetets krav. Universitetets betingelse for å foreta en skjevfordeling til fordel for kvinner var at menn ikke skulle komme dårligere ut enn de ellers ville ha gjort. Dersom man legger ”mannspotten” i årene forut for likestillingsopprykkene til grunn, ble denne betingelsen oppfylt. Likevel innebar retorikken til motstanderne av positiv særbehandling av kvinner at det dreide seg om illegitim politisk innblanding i interne akademiske anliggender. Men selv om initiativet og betingelsene for nye opprykk kom fra universitetet selv, kan likestillingsopprykkene tolkes som Akademias reaksjoner på politisk styringsvilje. Det dreier seg imidlertid ikke om styring gjennom påbud, men gjennom tilbud. Slike tilbud inngår i den politiske styringen, for eksempel ved prioritering av forskningspolitiske mål. Det spesielle ved denne saken var at målet var likestilling mellom kjønnene, det vil si at kjønn ble gjort eksplisitt relevant i forskningspolitisk sammenheng. Dette bidro til å aktivisere en retorikk som bygger på symbolske betydninger av forskeren og av kvinnen, hvor kvinnen representerer ”den andre” eller ”den fremmede” i Akademia. Argumentasjonen bidro også til å synliggjøre at rettferdig konkurranse representerte en dobbel standard: På den ene side gjaldt rettferdig konkurranse et forhold mellom menn så lenge det dreide seg om ordinær virksomhet innenfor gitte rammer, på den annen side måtte konkurranse mellom menn og kvinner unngås ved ekstraordinære tiltak. I dette tilfellet gjaldt det at rammene ble utvidet slik at menn ikke fikk dårligere konkurransevilkår enn om kjønn ikke skulle inngå blant systembetingelsene for opprykk.
Men aktivitetene ved universitetet kan ikke utelukkende forstås som motstand mot å gjøre en ekstra innsats for å inkludere kvinner i større grad. Flere prosesser, som ifølge Bourdieu vanligvis foregår innenfor et felt, pågikk samtidig: strid om hvem som representerer feltets kjerneverdier om posisjoner og ressurser. Det kan se ut som at likestillingsopprykkene innebar en god anledning til offentlig å markere sine posisjoner. For det første benyttet en sentral professor ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet denne anledningen til å prøve å (gjen)-erobre en posisjon som universitetets og landets fremste i vitenskapelig forstand ved å framheve dette fakultetets praksis som forbilledlig for alle andre. For det andre benyttet blant annet fagforeninger anledningen til å framheve professorenes status som eksklusiv ved å påpeke hvor stor faglig innsats som må investeres for å bli professor. Og selv om tekstene også har vist at det ikke alltid var det akademiske idealet om faglige meritter, men også pragmatiske hensyn som har ligget til grunn for ansettelser og opprykk, ble Akademias idealer ikke utfordret av noen av deltakerne i denne prosessen. Det gjennomgående premisset for diskusjonene forble at objektiv bedømmelse, uavhengig av personer, er mulig. En lærdom som kan trekkes av dette er at likestillingsarbeid innenfor Akademia både bør baseres på en vurdering av hvordan tiltak kan komme til å inngå i andre prosesser, og bidra til en løpende diskusjon om hvilke kriterier som er virksomme i prosesser der goder fordeles.
Referanser
Amundsen, Tore (1988): ”Personlige omgjøringer fra førsteamanuensis til professor”. Brev til Kollegiets arbeidsutvalg fra dekanus ved MN-fakultetet av 29.02.1988.
Aubert, Karl Egil (1986A): Brev til statsråd Hallvard Bakke 11.09.1986.
Aubert, Karl Egil (1986B): ”Kjønnskvotering ved universitetene”. Brev til Universitetets rektor og kronikk i Aftenposten 29.12.1986.
Aubert, Karl Egil (1988A): ”Uheldig for kvinnene”, Universitas 01.06.1988.
Aubert, Karl Egil (1988B): ”Kjønnskvotering og likestilling”, Universitas 30.11.1988.
Aubert, Karl Egil (1988C): Følgebrev til skrivet ”Kjønnskvotering ved universitetene II” til Det akademiske kollegium av 25.04.1988.
Bendix Petersen, Eva (1999): ”Køn, Virksomhed & Kompetence – en destabilierende diskursanalyse av videnskabssamfundets kønnede konstruktioner”, i Køn i den akademiske organisation. Arbeidspapir nr. 6.
Beauvoir, Simone de (1992): Det annet kjønn. Oslo: Pax forlag.
Bourdieu, Pierre (1988): Homo Academicus. Cambridge: Polity Press.
Bourdieu, Pierre (1990): The Logic of Practice. Cambridge: Polity Press.
Bourdieu, Pierre (1991): Några egenskaper hos fälten. Kultur och kritik. Göteborg: Bokförlaget Daidalos.
Bourdieu, Pierre (1997): Af praktiske grunde. Omkring teorien om menneskelig handlen. København: Hans Reitzels forlag.
Bourdieu, Pierre (2000): Den maskuline dominans. Oslo: Pax forlag.
Bourdieu, Pierre og Jean-Claude Passeron (1977): Reproduction in Education, Society and Culture. London: Sage.
Bourdieu, Pierre og Patrick Champagne (1996): ”’Skoletaperne’: Stengt ute og stengt inne”, i Pierre Bourdieu (1996): Symbolsk makt. Oslo: Pax forlag.
Broady, Donald (1990): Sociologi och epistemologi. Om Pierre Bourdieus författarskap och den historiska epistemologin. Stockholm: HLS Förlag.
Calhoun, Craig (1993): ”Habitus, Field and Capital: The Question of Historical Specificity”, i Craig Calhoun m.fl. (red.): Bourdieu: Critical Perspectives. Cambridge: Polity Press.
Carstensen, Gunilla (1997): ”Tror du Dolly Parton skulle kunna göra karriär på universitetet? Könsnormer och könssymbolik i akademien”, i Könssorter(ing). Forskning om kön och makt. Working Paper Series 1. Uppsala: Sosiologiska institutionen, Uppsala universitet.
Collett, John Petter (1999): Historien om universitetet i Oslo. Oslo: Universitetsforlaget.
Det akademiske kollegium (1978): Fremgangsmåte for behandling av forslag om personlig omgjøring av vitenskapelige stillinger som er besatt. 21.04. 1978.
Det akademiske kollegium (1987): Fremgangsmåte for behandling av forslag om personlig omgjøring fra førsteamanuensis til professor. 19.06.1987.
Det juridiske fakultet (1988A): Personlig omgjøring til professorater for mannlige ansatte ved Det juridiske fakultet. Brev til Universitetsdirektøren av 03.02.1988.
Det juridiske fakultet (1988B): Personlig omgjøring til professorater for kvinnelige ansatte. Brev til Universitetsdirektøren av 03.02.1988.
Det juridiske fakultet (1988C): Utskrift fra protokollen for fakultetsmøtet 02.02.1988.
Det kongelige kultur- og vitenskapsdepartement (1987): Universitetet i Oslo – konstitusjon i fem professorat av 08.10.1987.
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (1987): Personlige professorater – felles opprykksordning. Brev til Kollegiet 07.04.1987.
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (1987B): Prioritering av personlige opprykk i vitenskapelige stillinger og kallelse til stilling som professor II. Brev til Kollegiet 12.10.1987.
Eduards, Maud (1995): ”En allvarsam lek med ord”, Viljan att veta och viljan att förstå. SOU 1995:110. Stockholm.
Foreningen av vitenskapelige tjenestemenn ved Universitetet i Oslo (1987): Om prinsipper for omgjøring fra førstestilling til professorat. Om stillingsstruktur for det vitenskapelige personalet. Til universitetsdirektøren 01.04.1987.
Forhandlinger i Stortinget 1. desember 1986.
Fürst, Elisabeth (1988): Kvinner i Akademia – inntrengere i en mannsbastion? Oslo: NAVFs sekretariat for kvinneforskning
Fürst, Elisabeth L’orange (1997): ”Makt over kunnskapen i Akademia”, St. Sunniva 3.
Gornizka, Nina (1984): ”Kvinner i rekrutteringsstillinger og kvinnerekruttering til faste vitenskapelige stillinger: Hva gjør institusjonenen og NAVF for å fremme kvinnelige forskeres og kvinneforskningens muligheter”, i Kvinner på universitetet 100 år. Oslo: Likestillingsutvalget, Universitetet i Oslo.
Haavind, Hanne (1989): ”Rasjonalitet, makt og følelser”, Nytt norsk tidsskrift 3.
Harding, Sandra (1986): The Science Question in Feminism. Milton Keynes: Open University Press.
Haugstad, Bjarne (1979): ”Innlegg mot radikal kjønnskvotering”, Ting 5.
Holter, Harriet (1991): ”Den vitenskapelige bedømmelse – et knutepunkt for makt og følelser”, i Arnhild Taksdal (red.): Veiet og funnet for lett og for tung. Kjønn og vitenskapelig bedømmelse. Arbeidsnotat 1. Oslo: NAVFs sekretariat for kvinneforskning og Senter for kvinneforskning, Universitetet i Oslo.
Holter, Harriet (1996): ”Kjønn, politikk og kvinneundertrykking”, i Harriet Holter (red.): Hun og han. Kjønn i forskning og politikk. Oslo: Pax forlag.
Holtermann, Sigrid (1989): ”Likestilling ved Universitetet i Oslo”, Forskerforum 1.
Hovig, Berit (1988): ”Reglene bør endres”, Universitas 19.10.1988.
Innstilling til Stortinget nr. 316 (1984-1985).
Kjønstad, Asbjørn (1987A): Personlig omgjøring av vitenskapelige stillinger, særlig for å øke antallet kvinnelige professorer. Til universitetsdirektøren 08.05.1987.
Kjønstad, Asbjørn, (1987B): Begrepet ”klar” vitenskapelig kompetanse. Til Universitetsdirektøren 01.06.1987.
Kreis, Beate (1993): “Gender and Symbolic Violenced: Female Oppression in the Light of Pierre Bourdieu’s Theory of Social Practice”, i Craig Calhoun m.fl. (red.): Bourdieu: Critical Perspectives. Cambridge: Polity Press.
Langslet, Lars Roar (1985): Innlegg i Stortinget 19.06.1985.
Likestillingsutvalget (1987A): Forslag til endring av retningslinjer: Fremgangsmåte for behandling av forslag om personlig omgjøring av vitenskapelige stillinger som er besatt, fastsatt av det akademiske kollegium 21. april 1978.
Likestillingsutvalget (1987 B): Ad omgjøring av mellomstilling til professor 10.04.1987.
Likestillingsutvalget (1987C): Ad omgjøring av mellomstilling til professor for kvalifiserte kvinner 14.05.1987.
Med viten og vilje. Oslo: Statens forvaltningstjeneste, 1988. (Norges offentlige utredninger, NOU 1988:22).
Norges forskningsråd (2002): Kvinner i forskning. Oslo: Norges forskningsråd.
Nytt om kvinneforskning (1985) nr. 2.
Professorforeningen (1987): Om prinsipper for omgjøring fra førstestilling til professorat. Brev til Universitetsdirektøren og Kollegiet av 16.03.1987.
Selvik, Randi M (1986): Artikkel om likestilling, Forskerforum 2.
Semmingsen, Ingrid (1984): ”Det første halve århundre – hvor langt nådde vi?”, i Kvinner på universitetet 100 år. Oslo: Likestillingsutvalget ved Universitetet i Oslo.
Skjeie, Hege (1999): “Likestillingsprosesser og kjønnsmakt”, i Østerud, Engelstad, Meyer, Selle og Skjeie (1999): Mot en ny maktutredning. Oslo: Ad Notam/Gyldendal.
Skjervheim, Hans (1960): ”Deltakar og tilskodar”, i Brytningar i tidens tankeliv. Oslo: Idé og Tanke.
St.meld. nr. 60 (1984-1985). Om norsk forskning.
Stortingsproposisjon nr. 1 for 1981-1982, 1982-1983, 1983-1984, 1984-1985, 1985-1986, 1986-1987.
Strand, Hans E. (1985): Innlegg i Stortinget 19.06.1985.
Søndergaard, Dorte Marie (2001): “Consensual and disensual university cultures: gender and power in academia”, Nora no. 3, vol 9.
Sørhaug, Hans Christian (1991): ”Mannlig forskningskultur – bidrag til en metadebatt”, i Arnhild Taksdal (red.): Veiet og funnet for lett og for tung. Kjønn og vitenskapelig bedømmelse. Arbeidsnotat 1. Oslo: NAVFs sekretariat for kvinneforskning og Senter for kvinneforskning, Universitetet i Oslo.
Teigen, Mari (2000): ”Likestilling som legitimeringsstrategi”, Sosiologisk tidsskrift 2.
Tungesvik, Olav (1985): Innlegg i Stortinget 19.06.1985.
Universitetsdirektøren (1987A): Notat om omgjøring av 18.02.1987.
Universitetsdirektøren (1987B): Omgjøring av stillinger som førsteamanuensis til professorat. Tilleggsnotat nr. 2. 09.05.1987.
Universitetsdirektøren (1987C): Tiltak for å oppnå bedre likestilling mellom kjønnene i vitenskapelige toppstillinger – omgjøringer av amanuensisstillinger. Notat av 25.06.1987.
Universitetsdirektøren (1987D): Tiltak for å oppnå bedre likestilling mellom kjønnene i vitenskapelige toppstillinger – omgjøringer av amanuensisstillinger. Notat av 14.09.1987.
Universitetsdirektøren (1987E): Personlig omgjøring fra førsteamanuensis til professor. Notat til Kollegiets arbeidsutvalg av 07.10.1987.
Wennerås, Christine og Agnes Wold (1997): ”Nepotsm and sexism in peer-review”, Nature vol. 387: 341-343.
Østerberg, Dag (1966): Forståelsesformer. Oslo: Pax forlag.