5.2 Forskningssamarbeid i Syria
Fafos engasjement i Syria foregikk hele tiden i nær forståelse og dialog med den norske utenrikspolitiske ledelsen. Motgang og vanskeligheter underveis skapte behov for fleksibilitet - ikke minst i forhold til de økonomiske sidene ved engasjementet. Kommunikasjonen mellom Fafo og UD foregikk i stor grad muntlig mellom Fafos ledelse, UDs politiske ledelse og enkelte personer i embetsverket. For den delen av embetsverket som ikke var orientert på forhånd om utviklingen og de ulike planene, men som ble bedt om å stille opp med penger på kort varsel når det var behov for det, kunne denne muntlige, uformelle og fleksible kommunikasjonsformen føre til en del hodebry.
I mai 1997 fikk Fafo innvilget en søknad om støtte fra UD med i underkant av NOK 800.000 til forskningssamarbeidet med Universitetet i Damaskus. Denne støtten var beregnet å dekke kostnadene ved seminaret i Oslo i 1996 og oppfølgingsseminaret i Damaskus i 1998. Søknaden hadde ligget i UD siden slutten av august året før. Årsaken til at det tok så lang tid var at UD ville avvente hvordan engasjementet i Syria utviklet seg i lys av de interne problemene som oppsto i kjølvannet av Oslo-seminaret, og om det eventuelt ville bli aktuelt å søke om penger til en levekårsundersøkelse i tillegg.[208]
I et internt notat til 2. politiske kontor i april 1997 anbefalte Midtøsten-enheten at Fafos søknad ble innvilget med midler fra 2. politiske kontor. I sin påtegning på notatet kommenterte 2. politiske kontor at prosjektet på dette tidspunktet allerede var “godt i gang”. Avdelingen ville ha svar på om det var UD eller Fafo som hadde tatt initiativet til prosjektet og ba om kopi av eventuell skriftlig tilbakemelding fra politisk ledelse som dokumenterte at det var gitt en forpliktelse til økonomisk støtte.
De neste påtegninger fra Midtøsten-enheten ga uttrykk for at initiativet til samarbeidet kom fra Fafo, men at “de hele tiden har blitt oppmuntret av UD v/ statssekretær Egeland og Midtøsten-desken om å fortsette med tillitsskapende tiltak i regionen. Kommunikasjonen med Fafo har stort sett foregått muntlig”.
I en påfølgende påtegning presiserte 2. politiske kontor at “ved slik ‘oppmuntring’ bør man ha budsjettmessig ryggdekning”. Midtøsten-enheten beklaget deretter den noe uryddige saksbehandlingen, som hadde sammenheng med uklarhet om hvorvidt Fafo også ville søke om å få i gang en levekårsundersøkelse i Syria. Dette var nå ikke aktuelt. Universitetssamarbeidet hadde blitt framlagt av utenriksministeren som en prioritert sak under hans besøk i Damaskus den 12.-13. mai 1997.[209]
Søknaden ble innvilget i brev fra UD til Fafo den 20. mai 1997.
[208] UD 841.4, internt UD-notat, 22. april 1997.[]
209 Ibid.