2.3 Hindringer for konkurranse

Effektiv konkurranse i et velfungerende marked der selgerne er prisfaste kvantumstilpassere og der det er fri etablering, vil medføre lav profitt. Selgere i slik markeder vil derfor gjerne endre markedsforholdene. Det kan de gjøre på flere måter:

Samarbeid med andre tilbydere. Samarbeidet behøver ikke være eksplisitt og basert på avtaler. Det kan faktisk være nok et de fleste alltid etteraper det en markedsleder gjør. Da vil markedslederen kunne oppføre seg nesten som en monopolist og alle selgerne vil kunne tjene mer.
Etablering av trusler. Store finansielle ressurser betyr at andre firmaer ikke kan sette ned prisen fordi det kan bety en priskrig de vil tape, ikke på grunn av høyere kostnader, men på grunn av mindre ressurser.
Etablering av merkevarer eller andre former for oppdeling av markedet slik at man ikke lenger er prisfast kvantumstilpasser. Nesten all markedsføring har dette som et element.

Samarbeid mellom tilbyderne er lovregulert og for det meste forbudt, men når det gjøres uformelt og eventuelt i form av etteraping blir det vanskelig med håndhevingen. Det samme gjelder etablering av trusler hvis truslene ikke er eksplisitte, men står helt lovlig i årsmeldingen. Også markedsføring og etablering av merkenavn er tillatt og til dels hjulpet av lovverket (se boks N).

Konkurransen skaper på denne måten hindringer for selve konkurransen. Det blir ikke bare vinnere. Tapere kan lett forsvinne og dermed redusere konkurransen. Selv trusselen om tap vil i mange tilfelle redusere konkurransen. (Se boks E for et eksempel på forholdet mellom konkurranse og ustabilitet.)

Boks E: Mineralvann som eksempel på maktens destabilisering, merkevarer og eksklusivavtaler

Som nevnt flere steder i kapittel 2, gir bedriftenes økonomi muligheter for maktbruk. Mineralvannmarkedet er et godt eksempel. Da Coca-Cola startet egen produksjon var det neppe med tanke på rask profitabilitet. Coca-Cola har de nødvendige ressurser til å ta tap i flere år og er blitt en alvorlig trussel for sin tidligere samarbeidspartner Orkla.[22] Det er ironisk at dette rammer Orkla, som har basert en god del av sin strategi på en økonomisk styrke som var relativt stor i Norge og delvis i Norden. I forhold til Coca-Colas styrke blir den likevel liten. Hvordan det går med mineralvannmarkedet i Norge er usikkert, men det er antakelig ikke stabilt, og nettopp den sterke konkurransen kan på sikt føre til at konkurransen blir betydelig redusert.

Mineralvannmarkedet illustrerer også merkevarenes betydning. Et viktig punkt som bidro til bruddet mellom Orkla og Coca-Cola var at Coca-Cola også ville ha kontrollen med markedsføringen av Mozell som etterhvert var blitt en viktig merkevare for Orkla. Merker er nå en viktig eiendom for mange bedrifter og blir høyt verdsatt ved kjøp og salg av virksomheter i en del bransjer. Innen sjokolade har bedrifter vært villige til å kjøpe firmaer i milliardklassen der verdien av varemerkene ble anslått til mer enn halve verdien av firmaene. Merkene deler opp markedene i mindre deler slik at merkeeierne får et slags monopol.

Coca-Cola bruker eksklusivavtaler til å skaffe seg kontroll med delmarkeder. I mange restauranter er det ikke mulig å kjøpe annet enn Coca –Cola produkter. Spør du etter Solo eller Farris får du tilbud om mer eller mindre tilsvarende Coca-Cola produkter. Tilsvarende gjelder for de fleste ”colaautomater”. Coca-Cola er et sterkt merkenavn, men det er begrenset hvor mye penger som kan trekkes ut av produktet selv. Coca-Cola bruker derfor det at mange kunder venter å kunne kjøpe Coca-Cola, til å fremme sine andre merkevarer og gjøre disse merkene mer verdt.

Den innbygde ustabiliteten i markedet er en av de mange utfordringene for å få markeder til å virke. Det er imidlertid vanskelig for myndighetene å gripe inn overfor selvdreven automatikk i markedene (se punkt 4.2).

Boks F: Korrupsjon

Markedsløsninger og andre tiltak for øket konkurranse har to sider i forhold til korrupsjon:

Når markeder avløser reguleringer kan administrasjon, spesielt i form av tillatelser, reduseres. I stedet kommer priser fastlagt i et marked, en objektivisering av prisene. Dette vil redusere korrupsjonen.

2) De ulike tiltak for å få i stand konkurranse kan gjennomføres på forskjellige måter. Hvilken løsning som blir valgt, vil påvirke inntektene for mange. Spesielt for store aktører vil ulike løsninger bety svært store utslag i forretningsmuligheter. Dette er kraftige incentiver til lobbyvirksomhet, men også til korrupsjon.

Økonomien i korrupsjon er slik at det er mer å hente dess dårligere markeder og reguleringer virker. De som er involvert i korrupsjon har derfor klare incentiver til å finne dårlige løsninger. Dette gjør at det er en viss multiplikatorvirkning når det gjelder korrupsjon. Noe korrupsjon leder lett til mer korrupsjon og mer ineffektiv organisering (se Moene, 2001a).

De endringene som har foregått i Norge har en slags parallell i utviklingen i Øst-Europa. I Øst-Europa var reguleringen i forkant ofte uhensiktsmessig og lovverk og demokratisk kontroll ofte mangelfull, men målsettingen om øket marked og privatisering har nødvendigvis hatt visse felles trekk. Det er derfor verdt å merke seg at det er stor enighet om at disse prosessene har hatt sterke innslag av korrupsjon i land som Russland.

Norske Eva Joly, som tidligere arbeidet som forhørsdommer i Frankrike og der avdekket korrupsjon i tilknytning til mangelfull konkurranse, hevder at korrupsjon også finnes i Norge. Blant annet viser hun til at selv med betydelig økning i bruken av betalingskort går ikke valutamengden ned. På internasjonale oversikter over korrupsjon kommer Norge dårligere ut enn Sverige og Danmark. Det kan derfor være grunn til å se mer på mulighetene for korrupsjon i forbindelse med omleggingen av konkurransepolitikken i Norge.

Jurister og økonomer vil lett ha forskjellig perspektiv på korrupsjon. Det viktigste for jurister synes å være at de konkrete sakene dreier seg om lovbrudd og store beløp. Økonomer er mer opptatt av om det er adferdsendringer generelt. Det gjelder både adferd for å tilby og for å motta bestikkelser og liknende, men i enda større grad adferd for å gjøre regler eller markeder mindre effektive og derved øke mulighetene for korrupsjon.

Korrupsjon i privat virksomhet har også virkninger på mikroøkonomisk effektivitet. Om firmaer velger leverandører ut fra hva som gagner enkeltpersoner og ikke selskapene, for eksempel returprovisjon, vil det gjøre at utsorteringsmekanismen som ligger i konkurransen ikke virker.

[22] Det var vel Ringnes som var forhandlingsmotpart, men den økonomiske styrken ligger nok i Orkla. Insidere antyder at Coca-Cola beregnet opp til 7 år med tap.

Opp Forrige Neste Tittelside Innhold

Publisert 25. nov. 2010 13:52