Konkurranse på norsk.
Norsk konkurransepolitikk 1990-2003
- 1 INNLEDNING
- 1.1 Spørsmålsstillinger og angrepsvinkel
- 1.2 Sammendrag
- 1.3 Metode og tilnærming
- 1.4 Makt i økonomisk sammenheng
- 1.5 Mekanismer og motiver
- 2 KONKURRANSE, FRI ETABLERING OG MARKED
- 2.1 Hva er konkurranse?
- 2.2 Former for konkurranse
- 2.3 Hindringer for konkurranse
- 2.4 Hvordan få til konkurranse i markeder?
- 2.5 Styringsproblemet
- 2.6 Effektivitet
- 2.7 Ansvar
- 2.8 Grunnrente
- 3 SEKTOREKSEMPLER
- 3.1 Jordbruk
- 3.2 Fiske
- 3.3 Havner
- 3.4 Produksjon av elektrisk kraft
- 3.5 Omsetning av elektrisk kraft
- 3.6 Arbeidsformidling og arbeidsmarked
- 3.7 Bank og finans
- 3.8 Betalingsformidling
- 3.9 Forsikring
- 3.10 Boligmarked
- 3.11 Samferdsel
- 3.11.1 Samferdsel generelt
- 3.11.2 Tele
- 3.11.3 Post
- 3.11.4 Persontransport med jernbane og buss
- 3.11.5 Drosjer
- 3.11.6 Luftfart
- 3.12 Apoteker
- 3.13 Media
- 3.14 Undervisning
- 3.15 Aksje- og obligasjonsmarkedene
- 3.16 Konsulentmarkedet
- 3.17 Lobbyvirksomhet
- 4 INSTITUSJONER
- 4.1 Politi og rettsvesenet
- 4.2 Konkurransetilsynet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet
- 4.3 EU, EØS og WTO
- 4.4 Forbrukerorganer
- 4.5 Andre håndhevingsorganer
- 4.6 Finansdepartementet
- 5 AVSLUTNING OG KONKLUSJONER
- 5.1 Muligheter for mer bruk av markeder og konkurranse
- 5.1.1 Bruk av markeder på nye områder
- 5.1.2 Reduksjon av trafikk ved auksjon av parkeringsrettigheter
- 5.1.3 Markedsløsning for ekstremsport
- 5.2 Allianser i norsk økonomi
- 5.3 Fortsatt forhandlinger
- 5.4 Den offentlige sektor og konkurranse
- 5.5 Konklusjoner
- 6 Referanser
- 7 VEDLEGG A: OM STATLIGE TILSYN
- 8 VEDLEGG B: NY KONKURRANSELOV