3.4 Produksjon av elektrisk kraft
Kraftproduksjon har mange interessante sider sett i markedssammenheng. Den samlede leveransen fram til bruker blir diskutert nedenfor i 7.8. Selve kraftproduksjonen har imidlertid klare elementer av grunnrente i Norge. Grunnen er at vi her har mest vannkraft. Den er naturbasert og forskjeller i naturgrunnlag og lokalisering gir ulike kostnader og dermed grunnlag for grunnrente.
Asbjørn Rødseth (2002) beskriver utviklingen på dette området. Selv om rettighetene i utgangspunktet er private, faktisk i større grad i Norge enn i andre land, har vi i langt på vei klart å sikre utbyttet som en felles ressurs, delvis i form av billig kraft til brukere, delvis ved kommunalt eie og kontroll, og delvis på statens hånd. Måten vi har gjort det på har imidlertid medført at det også har blitt bygget kraftverk med for store kostnader, det vil si overetablering.
Kraftmarkedet er et marked hvor omleggingen til mer konkurranse har vært meget uttalt og tydelig. Rødseth betegner omleggingen av energipolitikken i 1990-92 som revolusjonær.
Den innførte fri omsetning av kraft, fri prissetting og full konkurranse. Målet, i alle fall for mange, var å skape ein vanleg marknad der aktørene på tilbodssida var opptatt av forteneste, ikkje av å forsyna publikum med billig kraft. Paradokset ... er at profittmotiverte aktører ... vil gi billigare kraft enn aktørar motivert av ønsket om å skaffe publikum billig kraft. Dette betyr ikkje at folk nødvendigvis ville få lågare straumprisar, men at landet ville sleppa unna store kostnader til et for høgt kraftforbruk (Rødseth 2002:51).
Fordelingen av grunnrenten er interessant. Rødseth beskriver hvordan skattleggingen av kraftverk har endret seg, fra å gi kommunene samme skatt fra kraftverk som fra annen virksomhet til øket skatt. Det gir uttrykk for at kraftkommunene har hatt betydelig makt.
Hjemfallsrett, det vil si at staten overtar eiendomsretten til vannfallene og anleggene etter en (lang) periode, er en interessant konstruksjon i historisk sammenheng. Den viser en klar vilje til å gripe inn i forhold til markedet.[40] I sammenheng med mikroøkonomi kan hjemfallsrett forklares med forskjeller i tidshorisont. Om staten legger mer vekt på hva som skjer langt inn i fremtiden og opererer med mindre usikkerhet enn et privat selskap, vil hjemfallsretten gi en gevinst i forhold til en løpende ressurskatt som eieren ville betrakte som like belastende. [41]
Selv om det i stor grad er de samme aktørene i markedene for produksjon og omsetning av elektrisk kraft er det sistnevnte markedet vesentlig annerledes fordi det er mulig å plassere grunnrenten i produksjonssammenheng og se bort fra den når det gjelder omsetningen av produktet elektrisk kraft. I distribusjonen kommer det igjen geografiske forskjeller inn, men på en noe annen måte. Se nærmere drøftinger i 3.5.
[40] ”Viljen til å skape institusjoner og systemer som begrenset markedets vilkårlighet, virket svært gunstig for Norge - ikke minst virket vilkårene til å integrere norsk medvirkning og norsk opplæring innenfor den nye teknologien. Ringvirkningene kom det norske samfunnet til gode. Norsk utvikling ble ikke noen koloniutvikling, der kapitalen møtte få krav og der foretak opererte i lukkede uintegrerte enklaver av økonomien. I Norge da, som i enkelte utviklingsland i dag, viser det seg mulig, når den bevisste viljen til medvirkning er sterkt tilstede, å få innrømmelser som i større grad integrerer de lokale behovene enn der en slik samlet vilje ikke finnes” (Balsvik 1995).[]
41Vi kan tenke oss forskjellene mellom en privat og en statlig vurdering av fremtidige inntekter (inklusive risikomomenter) uttrykt i krav til realavkastning. Vurdert i dag vil en fast realinntektsstrøm som avbrytes etter 60 år få 3 prosent lavere verdi enn en evigvarende om rentesatsen er 6 prosent og 9,5 prosent lavere verdi om rentesatsen er 4 prosent.