3.5 Omsetning av elektrisk kraft
Markedet for omsetning av elektrisk kraft er et godt eksempel på en omlegging som innebærer mer reregulering enn deregulering. Rødseth (2002) sier blant annet følgende:
Omlegginga i 1990-92 blir ofte omtalt som ei avregulering. Det er misvisande. Nøkkelen for å få til konkurranse i marknaden for elektrisk energi var ei omfattande og detaljert regulering av overføring og distribusjon av elektrisitet, mellom anna av prisane på slike tenester.
Inntil vinteren 2002-2003 var omleggingen av kraftmarkedet framhevet som vellykket. Norge lå i forkant av en utvikling innen EU. Sammenlikner vi for eksempel med California ser vi klare forbedringer.[42] Spesielt har det vært færre konkurser og utslagene av de konkursene som har vært, har vært mindre alvorlige. Forskjellene skyldes delvis at vannkraft er bedre tilpasset et marked fordi reaksjonstiden i produksjonen er kortere og delvis at vi for selve energimarkedet ikke har blandet inn prisregulering. I California fikk flere selskaper problemer med å levere til maksimumspriser og de følgende konkursene førte til redusert tilbud og for liten totalkapasitet.
Kraftkrisen og de høye kraftprisene vinteren 2002-2003 i Norge har imidlertid gjort at mange har stilt spørsmålet om omleggingen var vellykket og om den må eller bør modereres. Ut fra en vurdering av hva som er hensiktmessig, er det flere sider som bør vurderes:
Grunnrente. Rødseth (2000) viser hvordan den tidligere ordningen gjorde at det ikke ble realisert særlig mye av den potensielle grunnrenten i kraftproduksjonen. Markedsordningen har ført til høyere priser for forbrukerne, mens eierne har fått realisert mer av grunnrenten.
Transaksjonskostnader. Det er klart at transaksjonskostnadene har gått opp etter omleggingen. Langt flere arbeider nå med salg og andre sider ved transaksjonene. Også forbrukerne bruker mer tid på transaksjoner, selv om konkurransemyndighetene ikke er helt fornøyd med forbrukernes innsats. Det er lagt vel til rette for å velge leverandør, både ved begrensning av kostnadene ved å skifte og ved prisinformasjon fra Konkurransetilsynet på Internett.[43] Et nytt fenomen for forbrukerne er at de må vurdere om leverandøren kan gå konkurs. Systemet sikrer dem riktignok strøm, men til en høy pris. En annen svakhet som øker transaksjonskostnadene er at skiftet av leverandør tar lang tid.
Svingninger. De høye strømprisene vinteren 2002-2003 skyldes i det vesentlige meteorologiske forhold, men det er også elementer i selve omleggingen som antakelig har ført til større svingninger i strømpris:
- Det er grunn til å tro at forbrukerne har større risikoaversjon enn leverandørene. For små aksjeselskaper er det også relevant at de ikke kan tape mer enn egenkapitalen.
- Om produsentene har noenlunde lik adferd vil en risiko for å få relativt lite vann i magasinene ha en motpost i form av høyere priser, mens for mye vann kan bety tap ved at man må slippe vann forbi turbinene koblet med lave priser. Dette er særlig vesentlig for store produsenter.
Kvalitet. En fordel som ofte kan komme ved markedsløsninger er bedring i kvalitet og større variasjon. Kraft til forbrukere er imidlertid et standardprodukt der det ikke er forskjell på kvaliteten fra de ulike leverandørene.[44]
Den eneste fordelen med omleggingen er altså en bedre realisering av grunnrenten. Det er viktig, men kunne trolig vært oppnådd på annen måte, eller med en bedre organisering av markedet. EØS-avtalen gjør imidlertid at det er lite trolig at man kan gå tilbake til den gamle ordningen med mindre forhandlingene om en ny avtale ”mislykkes”. Spørsmålet blir da om markedsordningen kan forbedres:
- Flere har foreslått maksimalpriser i en eller annen form. En slik blanding av marked og regulering er imidlertid ikke uproblematisk, og en slik ordning var en av grunnene til at man fikk så store problemer i California. Det hjelper ikke med maksimalpriser om leveransene svikter. Maksimalpriser ville i det minste kreve garanti og forsikring.
- Problemene med leverandører som svikter kan løses med garanti og/eller forsikring for leveranser. Slike ordninger vil imidlertid bli vesentlig dyrere om de også skal kombineres med maksimalpriser.
- Store svingninger i strømprisene i Norge har sammenheng med meteorologiske forhold. I andre land skyldes svingningene mer etterspørselssiden. Siden svingningene blir forskjellige, kan flere overføringslinjer innen Norge og til andre land utjevne svingningene betydelig.
- Gasskraftverk kan øke tilgangen på elektrisk kraft, men det er ikke enkelt å få god økonomi i slike kraftverk i Norge. Hovedproblemene er konkurransen fra vannkraft og vanskeligheter med å utnytte spillvarmen.[45]
- Prissvingningene på grunn av skiftende vannivå i vannmagasinene kan antakelig reduseres ved en målbevist regulering av minimum vannivå i magasinene.
- Kommunalt ansvar for strømforsyning til egne innbyggere kan også være en løsning. Man kunne da beholde markedet, men ha mye færre kjøpere med mer ekspertise som lettere kunne sikre seg med langsiktige kontrakter.[46]
Salg av elektrisk kraft til forbrukere er ikke spesielt godt egnet for markedsløsninger. Det blir betydelige transaksjonskostnader, og forbrukerne kan ikke bidra verken når det gjelder kvalitet eller kunnskap fordi leveransen ikke er gjenstand for konkurranse. Selve leveransen i nettet er et naturlig monopol, og er nå også regulert som distriktsvise monopoler.[47] En moderasjon av markedsordningen ville kunne redusere svingningene. Maksimalpriser kommer derimot på tvers av markedssystemet, og vil kunne bringe flere problemer enn de løser og gjøre forsikringsordningene vanskelige. Ellers er garanti og forsikring en god måte å fjerne asymmetrien knyttet til begrenset ansvar for aksjeselskaper. De øvrige løsninger knytter seg til investeringer (3 og 4) og mer offentlig regulering (5 og 6) som ikke vil ødelegge selve markedet.[48]
[42] Se Aune og Johnsen (2002) for en sammenlikning mellom California og Norge. Artikkelen er imidlertid skrevet før ”kraftkrisen” 2002-03 og etter min mening vurderer forfatterne ikke i tilstrekkelig grad at likeartet adferd fra produsenter og leverandører kan føre til økte svingninger. Dette er imidlertid et område som kan kreve mer sofistikerte metoder enn det som passer inn her.[]
43 Det er en del faktiske kostnader ved skifte av leverandør, men disse blir i realiteten dekket av leverandørene. Prisinformasjonen på Internett er Konkurransetilsynets eneste hjelp til forbrukere når det gjelder jevnlig oppdatert prisinformasjon. De ønsket riktignok å nedlegge den, men fikk mange ønsker om at den skulle beholdes. Det viste seg at ved å fjerne gebyret på å skifte kraftleverandør, fikk man et marked hvor flere skiftet leverandør, og prisene ble drevet nedover (Aune og Johnsen 2002).[]
44 Variasjoner i spenningen er tvert i mot et onde. Det har vært problemer noen steder i forbindelse med ”deregulering”, men siden selve leveransen i realiteten er det gamle systemet med forhandlinger og samkjøring, har det ikke vært slike tendenser i Norge.[]
45 Den mest energieffektive måten å utnytte gassen i kraftproduksjonen er antakelig små gasskraftverk i boliger hvor spillvarmen kunne brukes direkte.[]
46 Dette vil vel også bli problematisk i forhold til EU.[]
47 Et annet moment som kan bli problematisk over tid er at det ikke er forbudt med vertikal integrasjon. Det kan vanskeliggjøre regulering av nettmonopolene.[]
48 En varslet endring til revidert budsjett våren 2003, med høyere priser for ”luksushytter/hyttepalasser” (sic) har imidlertid lite for seg. Toprissystemer der skillet mellom kategoriene ikke er opplagt, vil gi omgåelser og ikke-optimale tilpasninger i grenseområdet.