3.6 Arbeidsformidling og arbeidsmarked
Arbeidsformidling og arbeidsmarked er to forskjellige markeder. Arbeidsmarkedet er til en viss grad et makroøkonomisk problem, og det faller for en stor del utenfor det som skal behandles her. Se likevel 1.5.3 for en drøfting av monopoler på arbeidstakersiden.
Arbeidsformidling er et gammelt eksempel på offentlig tiltak for å få et marked til å virke bedre. Den statlige arbeidsformidlingen, nå Aetat, har bidradd til informasjonsutveksling og reduserte transaksjonskostnader. Den var en kombinasjon av forsikringsordning, arbeidsledighetstrygd og opplæring, og har bidradd til effektiv økonomi både i makro- og mikroperspektiv. I et forsøk på effektivitet har imidlertid Aetat redusert innsatsen på området attføring, selv om det kan gi betydelig gevinst å få folk i arbeid i forhold til en trygdesituasjon. Aetat har ønsket seg friske folk som kunne formidles til arbeid, mens deler av helsevesenet også har ønsket at de skulle drive arbeidstrening som en viktig del av det å gjøre mennesker friske. Noen av de mer helserelaterte delene av Aetat er nå overført til helsesektoren.
Krav om mer effektivitet og konkurranse har også i andre deler av offentlig sektor ført til at inkluderende bemanningsløsninger er falt bort. Bemanningsproblemer er blitt tydeliggjort og i en del tilfelle blitt overført til helsesektoren. I Postgiro var det relativt mange hørselshemmede. Det ble regnet som naturlig at man la arbeidet til rette for denne gruppen og man ba ikke om støtte til kostnadene. Det ble tvert i mot betraktet som en naturlig oppgave for en offentlig virksomhet. Selv om helsesektoren har kompetanse på slike områder, var nok de mer uformelle ordningene i offentlige virksomheter en god løsning for mange.
Arbeidsformidling har vært et regulert marked med offentlig monopol. Det har imidlertid vært noen omgåelser via vikarbyråer. En omlegging til mer konkurranse har vært å la Aetat etablere seg i dette markedet og slippe opp på det offentlige monopolet. Nå kommer også andre offentlige institusjoner etter. Dette kan øke konkurransen i markedet for vikarer hvor det før var få deltakere. Det vil også være mulig å realisere noen synergieffekter for de offentlige virksomhetene.