1.3 Metode og tilnærming
Metodeproblemene ved denne gjennomgangen er egentlig uoverstigelige. Rapporten er skrevet for både økonomer, andre samfunnsvitere og andre med interesse for disse problemene, uten at de har noe felles begrepsapparat. Jeg har derfor bevisst valgt en enkel metodisk tilnærming:
- Etablering av noen sammenhenger i økonomisk tenkning og litt annet bakgrunnsstoff.
- En gjennomgang av ulike sider ved konkurranse og markeder.
- Vurdering av eksempler fra ulike sektorer i forhold til de ulike sidene ved konkurranse og marked beskrevet i punkt 2.
- En gjennomgang av relevante institusjoner og hvordan de virker i forhold til markeder.
- En sammenfatning og generalisering som ser på noen av problemstillingene, tar for seg resultatene fra sektorene og trekker mer generelle konklusjoner.
Det er spesielt tre punkter hvor det er nødvendig å trekke på økonomisk teori. Ingen av dem er særlig avanserte.
- I boks B er det en innføring i monopolteori
- I boks G er det en behandling av markeder og markedssvikt
- I punkt 2.8 og boks J behandles grunnrente
Emnet er stort. Det kunne egnet seg for et forskningsprogram i seg selv. Mange av eksemplene kunne trenge en tverrfaglig forskningsinnsats for å avdekke hva som er skjedd, hvordan og hvorfor. Eksemplene tjener imidlertid vesentlig som grunnlag for resonnementer og det er derfor tilstrekkelig å få frem noen hovedpoenger, selv om ikke alle er like godt dokumentert og like presist analysert. I noen tilfelle kan vi klare oss med lite for å kunne trekke slutninger. Når vi for eksempel ”vet” at antall profesjonelle lobbyister har vokst, er det rimelig å tro at det er større etterspørsel etter deres tjenester og dermed mer lønnsomt å drive med slik virksomhet (se punkt 3.17).
Hovedregelen vil være at eksempler (cases) beskrives uten dokumentasjon og kilder. Jeg har fått intervjuet noen utmerkede kilder som står sentralt i virksomhetene og myndighetene i dag. Ikke alle ønsker å la seg sitere, så sitatene og henvisninger til personer blir unntak når det er et poeng hvem som sier hva.[5]
[5] Intervjuene ble foretatt høsten 2002. Mange var meget imøtekommende og ga verdifulle opplysninger. Aktuelle statsråder sa enten nei eller trakk seg. En statssekretær med god faglig innsikt stilte opp.