3.9 Forsikring
Kredittsiden ved forsikring er berørt ovenfor under punkt 3.7. Her skal jeg bare behandle noen av problemene omkring asymmetri som medfører vansker innen forsikringsmarkeder.
Forventet forsikringsutbetaling varierer med en rekke faktorer som bl.a. kjønn, livsstil og helse. Forsikringsselskapene ønsker derfor å variere premieinnbetalingen etter størrelsen på forventet utbetaling og ønsker mest mulig informasjon og best mulig statistikk for å kunne konkurrere om de mest lønnsomme kundene og eventuelt ta høye priser for kunder med stor risiko. Dette er i mange tilfelle uproblematisk og kan også medvirke til å redusere sjansene for ulykker, brann og liknende ved at de som tar gode forholdsregler får lavere premier.
Det er imidlertid to sider ved dette som kan være problematiske:
- Vi ønsker ikke alle å oppgi alle opplysninger om oss selv. Sjansen for skader og dødsfall og liknende avhenger rent statistisk av forhold som mange regner som personlige.[59] Det gjelder sykdommer, røykevaner, drikkevaner, spisevaner, seksualvaner og andre personlige forhold ikke bare for oss selv, men også for slektninger og omgangskrets.
- Vi ønsker i noen tilfelle at alle skal ha tilgang til samme ytelser til samme pris, nettopp fordi vi ikke ønsker forskjellsbehandling. Det kan blant annet gjelde kjønn, alder, helse og seksuell legning. Dette er behandlet i boks D. Offentlige ordninger der alle er med, løser dette problemet og reduserer samtidig transaksjonskostnadene vesentlig fordi det ikke er nødvendig å samle inn så mange opplysninger.
Både offentlige og private forsikringsordninger innebærer moralsk risiko ved at ordningen kan stimulere til adferd som øker risikoen for utbetalinger fordi man ikke betaler hele kostnaden selv av sitt adferdsvalg. Det gjelder billig helsevesen, syketrygd (lønn under sykdom), og uføretrygd, som alle bidrar til at man tar sjanser som man ikke ville tatt om ordningen ikke var der. Punkt 5.3.2 viser et eksempel på at man kan redusere slike problemer vesentlig.
Når det gjelder forsikringer der det er valgfritt å være med, får vi et tilleggsproblem fordi det forventningsmessig er mer lønnsomt å være med for dem som selv vet at de har relativt stor sjanse til utbetaling.[60] Det vil igjen medføre at utbetalingene og dermed premiene blir høyere. Flere som tror sjansene for utbetaling for dem er små, vil trekke seg ut, og premien vil gå ytterligere opp. Det finnes faktisk en offentlig ordning der denne mekanismen ser ut til å være relevant. Den frivillige forsikringsordningen for sykepenger ut over folketrygdens satser for næringsdrivende skal være selvfinansierende; og premiene ser ut til å krype oppover.
Private forsikringsselskaper har noen ordninger som reduserer denne mekanismen. Bonusordningen for bilforsikring er velkjent. Det er imidlertid vanskelig å sikre seg helt mot utslagene av denne formen og i noen tilfelle ønsker private forsikringsselskaper at forsikringene gjøres obligatorisk.
Det er i mange tilfelle klare grunner til at forsikringsordninger er statlige. I andre tilfelle kan markedsløsninger være vel så bra. Pensjonsordningene er for tiden den største muligheten private forsikringsselskaper har til å øke sitt marked, og det er en kontinuerlig interesse for å overta mer.
[59] Jeg skal ikke ta opp forsikringsselskapenes problem med at man oppgir gale opplysninger eller skjuler opplysninger, bare det at man ikke ønsker å gi enkelte opplysninger.[]
60 Jeg skal ikke behandle spørsmålet om svindel som kan gjelde både offentlige og private ordninger.