4.6 Finansdepartementet
Finansdepartementet har en dobbeltrolle. På den ene siden er departementet opptatt av en effektiv mikroøkonomi, på den andre siden har det ansvaret for statens finanser. Finansdepartementet har også ansvar for Kredittilsynet og Norges Bank som begge har roller i forhold til konkurranse på sitt område. Tilsynsmeldingen viser indirekte hvor stor makt Finansdepartementet har (se punkt 4.2 og vedlegg A).
Det kan se ut til at Finansdepartementet i mange sammenhenger legger større vekt på statens finanser og at det har gått ut over effektiviteten i mikroøkonomien. Det gjelder i stor grad i forhold til dekning av store faste kostnader i forbindelse med samferdselssektorene. Det er god grunn til å anta at prisene for det meste har ligget betydelig over marginalkostnadene innen post, tele og jernbane. Prisen har også jevnt over vært høyere enn det som kan begrunnes med ”cost of funds”[111] (se punkt 2.6).
Ansvaret for effektiv mikroøkonomi forsvinner ikke om selskapene er fristilt eller delprivatisert. For post og jernbane betaler staten for tjenester den vil ha utført. Hvis prisene til brukerne settes lavere for å komme nærmere optimale priser, vil disse statlige tilskuddene måtte økes. I demokratisk sammenheng er det et problem at slike beløp og priser ikke er blitt diskutert i forhold til effektive markeder. En begynnelse til en bedre diskusjon ville være om det ble publisert hvilken ”cost of funds” som var implisitt i størrelsen på støtten til samferdselsnettverkene.
Da det ble besluttet at Telenor skulle beholde det finmaskede lokalnettet for telefoni, ”kobbernettet”, var det dels ut fra en næringspolitisk målsetting: Man ønsket et sterkt Telenor. Denne styrken innebar samtidig en markedsmakt som gir svekket konkurranse. For Finansdepartementet var det nok også av vesentlig betydning at dette ga høyere pris for de aksjene som ble solgt.
Som nevnt i punkt 3.8 Betalingsformidling, valgte Finansdepartementet en linje som avviklet Postgiro. Ved å legge ut Statens betalingsformidlingstjenester på anbud sparte Staten en del penger, men fjernet grunnlaget for Postgiro. Her var mulighetene for besparelser i betalingsformidlingen en viktig side. Imidlertid kan det også ha vært av betydning at dette styrket bankene. Det ga reduserte muligheter for at staten skulle tape penger på garantier for banker og innskudd og større mulighet for inntekter til staten ved salg av bankaksjer som var relevant på den tiden.
[111] Antakelig relativt mindre for post enn for de to andre sektorene.