4.1 Politi og rettsvesenet

Rettsvesenet og lovene er viktige for markeder. Det viktigste er mulighetene til å få håndhevet avtaler som gjør det lettere å drive handel og opptre i markeder. Dette er et eksempel på et kollektivt gode, fordi bare eksistensen løser mange potensielle konflikter som ikke kommer til rettsvesenet.

Når konflikter ikke lar seg løse lett, blir det imidlertid snakk om rettslig bistand mot betaling. Advokater er en profesjon som ser ut til å ha sikret seg en god markedsposisjon. Det er egentlig litt uventet, siden det er mange jurister, men de høye salærene er en klar indikasjon på markedsmakt. Forklaringen ligger i forretningsjussen, der antatt kvalitet teller mye i forhold til kostnadene fordi så store pengesummer står på spill, samtidig som det i noen tilfelle vil være motparten som betaler regningen.[102] Mange advokater praktiserer prisdiskriminering med lavere salær i for eksempel familiesaker, men det er likevel grunn til å tro at det er en viss smitteeffekt fra forretningsjussen til andre deler av advokatvirksomheten. Mange advokatkontorer er organisert med relativt store faste kostnader slik at inntjeningskravet blir høyt.

Patent og merkevarerettigheter er en del av det som håndheves av rettssystemet. Hovedsakelig er det sivilrettslige saker, men deler av dette feltet er underlagt offentlig påtale. Selskapene som sitter på rettigheter bruker også påtalemyndighetene for å disiplinere individer som saboterer de mekanismene som brukes for å beholde kontroll over markedene. (Se boks N for en gjennomgang av de økonomiske sammenhengene.)

Det har i den senere tid vært en del skandaler både i Norge og internasjonalt knyttet til uriktig informasjon til aksjonærer og kreditorer. Politi og påtalemyndigheter er viktige for å skape et klima hvor det er mulig å stole på informasjon og redusere risiki ved transaksjoner. Dette bidrar også til å redusere transaksjonskostnader (se boks I).

I Norge har vi lett for å se på korrupsjon som unntak og en sak for politiet. Vi kan imidlertid bruke økonomisk analyse også på dette fenomenet. Det er lett å se at det er en sammenheng mellom korrupsjon og organiseringen av mikroøkonomien, og derfor bør mulighetene for korrupsjon inngå som en del av analysen av slike omlegginger som drøftes i denne rapporten. (Se boks F for noen momenter til en slik analyse.) Det er også trolig at øket politiinnsats fra Økokrim og andre på dette området, og øket innsats når det gjelder svindel, kan bedre virkemåten for økonomien.

Boks N: Rettigheter og ny teknologi

Rettigheter som går ut over eiendomsretten til fysiske gjenstander kommer i flere former. I økonomisk sammenheng er det naturlig å skille mellom:

Patenter
Opphavsrett (copyright)
Merkevarer og mønsterbeskyttelse

Rettigheter gir eierne av rettighetene et monopol. Selv om dette i økonomisk sammenheng er uheldig, finnes det en god økonomisk begrunnelse. Monopol gir en ekstra avkastning som blir et incentiv til å utvikle og gjøre tilgjengelig det som er grunnlaget for rettighetene. Forfattere og komponister får for eksempel mye mer igjen for det de lager, fordi andre ikke uten videre kan kopiere deres verker.

Merkevarer er i en litt annen situasjon. Det er en delvis beskyttelse i forhold til varer som er utviklet, men også selve merket har beskyttelse. Her er den økonomiske begrunnelse at merket medfører en informasjon til kundene, hovedsakelig om varens kvalitet. Merket bidrar med informasjon til kundene og reduserer dermed transaksjonskostnadene. Verdien av informasjonen er imidlertid ofte tvilsom. Blant annet selges i mange tilfelle det samme produktet under forskjellige merker, slik at merkene i stedet blir desinformasjon. I juridisk sammenheng ser det ut til at innsats for å etablere merket gir bedre beskyttelse mot etterligninger. Det gir imidlertid gale incentiver. Incentivene går da mer i retning av innsats vedrørende reklame enn vedrørende selve produktet. Merket og mønster gir mest relevant informasjon hvis varene faktisk er forskjellige.

I forbindelse med opphavsretten er det originaliteten som gir best beskyttelse. Problemet her er hvor mye beskyttelse. Opphavsretten går over til arvinger. For bøker er denne retten nylig forlenget fra 65 til 80 år etter forfatterens død. Denne forlengelsen virker umotivert. Det er vanskelig å tenke seg at en forfatter gjør ting annerledes fordi arvinger får mer rettigheter 65 år etter egen død. To andre forklaringer på endringen er mulig.

Internasjonalt kan det tenkes at noen tror vi får mer inntekter enn kostnader ved utvidet beskyttelse.[103]
Hovedforklaringen er mer trolig at rettighetshavere og tilknyttede interesser som forlag osv. har mye makt.

De tilknyttede interessene er tydelige i forbindelse med beskyttelsen for musikk. Her varer opphavsmannens rettigheter til 70 år etter vedkommendes død. Artister, musikere og plateselskap taper imidlertid sine rettigheter 50 år etter utgivelsen, og her er det et betydelig press på å få øket denne grensen til 75 år. I USA er grensen 95 år.

Patenter gir et relativt sterkt vern, men det er mye mer kortvarig, og detaljene omkring patentet må offentliggjøres. Produksjon av patenterte varer gir imidlertid muligheter for å bygge opp merkevarer slik at den økonomiske fordelen varer ut over patenttiden. Dette er hovedelementet i spørsmålet om indekspris for medisiner (se 7.4.4).

Den tekniske utviklingen har medført noen trusler mot utnyttelsen av rettigheter. Kopimaskiner, innspillingsmuligheter på bånd, lyd og bilde, og alle mulighetene knyttet til digitale media har gjort kopiering mulig for svært mange. I Norge er deler av disse problemene løst ved avgift på lagringsmedia og på en del kopieringsutrustning. Det er også kommet en del ny lovgivning. Spesielt ser det ut til at lovgivningen i USA har gått langt i retning av å beskytte rettighetshavere. De berører også resten av verden, fordi viktig programvare og de facto standarder kommer fra USA.

Tidlig i utviklingen av programmer for personlige computere var det en diskusjon om man skulle bruke patenter eller ”copyright” til å beskytte opphavsretten. Svakheten, som gjorde at mange ikke søkte patent, var at de da måtte gi opplysninger som ville gjøre det lettere for konkurrentene å ta noen av ideene eller lage alternativer, og også til en viss grad å skjule tyveri av ideer. Selv om patenter er blitt mye brukt, er det copyright som er blitt den viktigste måten for å etablere rettigheter. På den måten har programskaperne kunnet beskytte ideene sine uten nødvendigvis å opplyse hva de faktisk dreier seg om.

Computernes kapasitet har øket, programmene har blitt større, såkalt bloat ware, og det er blitt lettere å skjule hva man gjør. Det finnes programmer i salg som bearbeider et program for å gjøre det vanskelig å finne ut hva programmet faktisk gjør. Sammen med forbedrede krypteringsmetoder kan dette i stor grad gjøre at selv om man kjøper et dataprodukt er det meget vanskelig å finne ut hva det faktisk gjør.

På den annen side kan computere også brukes til å knekke kryptering, og noen har funnet ut hvordan viktige krypteringer kan knekkes. I de tilfellene kan rettighetseierne bruke lovbeskyttelse av sine rettigheter til å hindre distribusjon. Her kommer fire eksempler bearbeidet og oppdatert fra Hannemyr (2002) s. 41-42.

1) Januar 2000: Økokrim i Norge aksjonerer mot Jon Lech Johansen (16) etter anmeldelse fra amerikanske og japanske filmdistributører. Anklagen gjelder utvikling og spredning via Internett av programmet DeCSS som kan ta frem krypterte data fra en DVD slik at innholdet, hovedsakelig spillefilm, lar seg vise på annet utstyr enn det det var laget for. Tiltalen gjaldt datainnbrudd etter straffelovens § 145 annet ledd.[104] Han er nå frikjent i Tingsretten.[105]

2) Mars 2002: Svenske Eddy Johansen og kanadieren Mattew Skala knekker kodene som beskytter sperrelistene i programmet CyberPatrol. CyberPatrol kan installeres for å hindre barn som surfer på Internett i å komme i kontakt med pornografi. Det viste seg imidlertid at listene også sperret for materiale om fagbevegelser, venstrepolitiske sider og sider med kritikk av slike programmer som CyberPatrol. Rettsforfølgelse med trussel om erstatningssak medførte et forlik der Mattel, som eier CyberPatrol fikk overdradd alle rettighetene til programmet CPHack som knekker kodene i CyberPatrol. Dette gjør at de i teorien kan forfølge distributører av CPHack for opphavsrettsbrudd.[106] Krypteringen i CyberPatrol er nå endret, og det ser foreløpig bare ut til å være publisert metoder for å knekke passordet.

3) April 2001: Professor Edward W. Felten får brev fra musikkindustrien med advarsler mot å publisere et notat der han blant annet drøfter et kryptografisk system som musikkindustrien har utviklet. Felten trekker notatet fra den vitenskaplige konferansen han er invitert til. Trusselen er framsatt med bakgrunn i ”Digital Millenium Copyright Act” (DMCA) som trådte i kraft sent i 2000 og blant annet gjør det til en forbrytelse i USA å offentlig drøfte virkemåten til teknologi konstruert for å beskytte intellektuell eiendom.

4) Juni 2001: Den russiske programmereren Dmitri Skylarov (27) takker ja til å delta i en konferanse i Las Vegas for å presentere det han har funnet ut om dataformatet som det amerikanske programvarehuset Adobe benytter for å beskytte elektroniske bøker mot uautorisert bruk. Skylarov blir pågrepet av FBI for brudd på DMCA.[107] I desember 2001 blir tiltalen frafalt mot at han vitner i en amerikansk rettssak mot sin arbeidsgiver, Moskva-baserte ElcomSoft.

En viktig side ved de fleste dataprogrammer er filformatet som brukes og eventuelt om det kan brukes flere filformater. Noen av disse er generelle standarder, til dels vedtatt av ulike offentlige komiteer. Mange er imidlertid proprietære, det vil si knyttet til programmene og med rettigheter for selskapene. Ved siden av rettighetene er det også snakk om hemmeligholdelse av spesifikasjonene for filformatet. Konkurransen mellom filformater vil i en del sammenhenger være ustabil og lede til monopol fordi en av de viktigste positive egenskapene ved et filformat nettopp er at det brukes av mange.

Rettigheter er på den ene siden en innskrenkning av konkurransen. På den andre siden er de et incentiv til produktutvikling. En politikk for en effektiv mikroøkonomi må foreta en avveiing mellom disse hensynene. Ved en overgang til mer bruk av markeder og konkurranse kunne det argumenteres for at denne avveiingen endres slik at det blir lagt større vekt på konkurransen. I stedet ser det ut til at det har gått den motsatte vei.

Arbeids- og administrasjonsminister Victor Normann har kommet med et utspill i anledning monopoltendensen i programvaremarkedet. Opphevingen av avtalen med Microsoft hadde nok en god publiseringseffekt, men var ellers lite vellykket. Oppheving av avtalen har antakelig skapt økte inntekter for Microsoft på kort sikt og samtidig laget problemer for en del statlige organer. Problemet er nettopp at Microsoft er så dominerende og at det ikke finnes alternativer som kan tas i bruk uten forberedelser, som blant annet omskolert datapersonale. En begynnelse til en mer gjennomtenkt strategi kunne være:

• Starte opplæring av ansatte i staten, men også ellers, i andre operativsystemer og andre bruksprogrammer enn Microsofts.

• Bestille programmer for andre operativsystemer eller programmer som kan brukes i flere operativsystemer.

• Belønne firmaer eller programmerere som publiserte programmer under GPL.

[102] Det ser også ut til at om en stiller med en velkjent advokat kan det være lettere å nå fram i en forhandlingssituasjon.[]

103 En slik kalkulasjon er temmelig sikkert en del av begrunnelsen når USA presser på for bedre copy-right og andre former for rettighetsbeskyttelse i nye medlemsland i WTO, og for bedre håndhevelse av eksisterende lover, spesielt i asiatiske land. Mange ser imidlertid USA’s politikk som uttrykk for makten til de store selskapene. ”... governments, particularly the US, appear to be colluding with big business rather than representing consumers. It has been argued that the ... 1998 Digital Millennium Act ... was effectively bought by the lobbyists for the record and film companies.” (PC-pro april 2003:163)[]

104 § 145 lyder: ”Den som uberettiget bryter brev eller annet lukket skrift eller på liknende måte skaffer seg adgang til innholdet, eller baner seg adgang til en annens låste gjemmer, straffes med bøter eller med fengsel inntil 6 måneder.

Det samme gjelder den som ved å bryte en beskyttelse eller på lignende måte uberettiget skaffer seg adgang til data eller programutrustning som er lagret eller som overføres ved elektroniske eller andre tekniske midler.

Voldes skade ved erverv eller bruk av slik uberettiget kunnskap, eller er forbrytelsen forøvet i hensikt å skaffe noen en uberettiget vinning, kan fengsel inntil 2 år anvendes.

Medvirkning straffes på samme måte.

Offentlig påtale finner bare sted når allmenne hensyn krever det.”[]

105 Saker som gjelder andre aspekter av den samme teknologien verserer i ulike rettsinstanser ulike steder i USA.[]

106 I praksis kan det bli vanskelig fordi CPHack ble publisert under GNU Public License (GPL), det vil si i praksis gitt bort, slik at forfatterne egentlig ikke hadde så mye rettigheter å overdra. Dessuten har CyberPatrol skiftet kryptering. Se for øvrig http://peacefire.org/bypass/ for hvordan man kan komme forbi alle slike sensurprogrammer.[]

107 Adobe ønsker ikke rettsforfølgelse. Forskjellen til Mattel som fører en sak langt, skyldes muligens at Adobe har mye datafolk som kunder mens Mattel mest har foreldre og barn som kunder. DMCA er ikke populær blant mange datafolk og akademikere, og det arbeides med å få testet lovbestemmelsene i forhold til bestemmelsen om ytringsfrihet i USAs grunnlov.

Opp Forrige Neste Tittelside Innhold

Publisert 25. nov. 2010 13:52