2.6 Effektivitet

Perfekte markeder har en effektivitet som det er vanskelig å forbedre.[27] Også markeder som ikke er perfekte, men likevel fungerer bra vil være relativt effektive. Spørsmålet er hva man mener med ”fungerer bra” og hva som er alternativet.

Effektivitet i markeder henger sammen med prisdannelsen. I de tilfellene der prisene ligger nær opp til marginalkostnadene vil informasjonen som forplanter seg videre i økonomien gi den informasjonen som trengs. Det skjer ved at produkter med lavere marginalkostnader blir billigere. Andre næringsdrivende, og i siste instans konsumentene, vurderer prisene opp mot kvalitet og hva de har behov for. Hva konsumentene velger gir produsentene beskjed om hva de igjen skal etterspørre hos underleverandører osv.

Den effektiviteten som er beskrevet ovenfor lar seg ofte ikke realisere fordi de strenge kriteriene for optimalt marked ikke er til stede. Mindre avvik fra forutsetningene er lite interessante så lenge de ikke endrer sluttresultatet vesentlig. Det finnes imidlertid en rekke mer alvorlige tilfelle der mangler i forhold til markedskriteriene medfører betydelige effektivitetstap. Disse tilfellene samles gjerne under betegnelsen markedssvikt. Boks G gir en oversikt over de viktigste formene for markedssvikt.

I forbindelse med offentlige løsninger av samfunnsbehov trengs det ofte penger. (Se blant annet boks H om store faste kostnader.) For å skaffe slike midler er det vanlig å regne med noen kostnader. Det gjelder både faktiske kostnader ved innsamlingen, for eksempel skattevesenet, og kostnader ved at innsamlingen, skatter og avgifter, forskyver den økonomiske tilpasningen bort fra det som regnes som optimalt. Den samlede kostnaden kan betraktes som en ekstra pris på offentlige midler. Den relative ekstraprisen på offentlige midler i forhold til private benevnes gjerne ”cost of funds”. Siden dette er en sentral politisk størrelse er det selvsagt stor uenighet om hvor stor denne er. Det er ikke uvanlig å bruke 0,2 eller 20 prosent som et anslag når man skal illustrere begrepet.

Boks G: Perfekte markeder og markedssvikt.

Økonomene har en tendens til å sette opp relativt strenge krav til et perfekt marked, blant annet for at man lettere kan bruke matematiske regler.

Markeder er sjelden ideelle. Konkurransedirektøren uttrykker seg slik: ”... det ligger i kapitalismens natur at vi aldri vil få et ideelt marked” (Johansen 2002:15), og henviser til Adam Smith som en begrunnelse for Konkurransetilsynet. Problemene med den teoretiske markedsmodellen går imidlertid ofte ut over det et konkurransetilsyn kan forventes å behandle, og når virkeligheten er vesentlig forskjellig fra den teoretiske modellen kaller vi det markedssvikt. Hovedårsaker til markedssvikt kan til en viss grad klassifiseres i forhold til hvilke forutsetninger i idealmodellen som svikter. Den forutsetter:

Private goder

2) Virkninger bare for den enkelte produsent og konsument

3) Full informasjon

4) Profittmaksimering i virksomheter og maksimering av egen nytte for personer

5) Fri tilgang og fritt kvantumsvalg som normalt gir prisfast kvantumstilpasning[28]

I tillegg må det være et krav til et perfekt marked generelt at de goder som kan produseres med et samfunnsmessig overskudd faktisk blir produsert. Motsatt gjelder for transaksjonskostnader. Disse ønsker man å redusere fordi de representerer sand i maskineriet, og de inkluderes ofte ikke i modellene. En annen og ikke helt god løsning er å se på dem som goder som også kan tas inn i modellen.[29]

Når vi ikke har perfekte markeder har vi ulike grader av markedssvikt. Det er en sammenheng mellom kravene til perfekte markeder og de ulike formene for markedssvikt.

• Kollektive goder, det vil si goder som ikke kan reserveres for bare en person eller virksomhet. Klassiske eksempler er fyrlykter og gatelys, men et velfungerende rettsvesen er kanskje et bedre eksempel.

• Indirekte virkninger, det vil si at produksjon eller forbruk ikke bare påvirker velferden for de som produserer eller forbruker godet.

• Manglende informasjon. Dette er delvis et kostnadselement (se neste punkt), men også et selvstendig problem i form av beslutninger som ikke er optimale. Her er det klart at noen kan ha økonomisk interesse av feilinformasjon, men det er ofte knyttet til mer eller mindre effektive monopoler.

• Andre tilpasningsmål enn profittmaksimering for produsenter og nyttemaksimering for konsumenter. Hvor stort problem dette er vil avhenge av situasjonen. Det finnes en del eksempler på "samvirkebedrifter" i næringslivet der et felleseid organ yter service til selvkost overfor eierne. Rent matematisk vil det gi noen forstyrrelser i forhold til kriteriene for optimalitet, men så lenge eierne er profittmaksimerende bedrifter og de er relativt like, vil ikke avvikene bli særlig store.

• Monopol og andre former uten prisfast kvantumstilpasning. Se boks H for drøfting av store faste kostnader; et moment som lett fører til naturlige monopoler.

• Transaksjonskostnader. Denne formen for markedssvikt er diskuterbar. Det er mulig å konstruere modeller for markeder der også transaksjonskostnadene blir optimalisert. Problemet med å bruke slike modeller i vår sammenheng er at de forutsetter at omsetningen skal foregå i et marked. Når det er et valg mellom markedsløsning og annen løsning, vil store transaksjonskostnader i markedsløsningene være et argument mot slike løsninger. For eksempel er det mulig å tenke seg et system med private kvoter for utslippsgasser fra biler. Både målingene for den enkelte bil og alle de nødvendige transaksjonene som trengs for en markedsdannelse ville imidlertid medføre så store kostnader at det er naturlig å i stedet bruke bensinforbruk som mål: det er mindre nøyaktig, men medfører vesentlig mindre transaksjonskostnader. Se boks I for en nærmere drøfting av transaksjonskostnader.

Alle formene for markedssvikt er relevante for diskusjoner av markedsløsninger. Det er vanskelig å tenke seg at det finnes markeder som er helt frie for markedssvikt, men størrelsesordenen av problemene varierer sterkt. Siden markeder sjelden er perfekte er det nødvendig å vurdere markedssvikten opp mot fordelene eventuelt på lenger sikt. Boks H og boks I tar for seg to problemer på kostnadssiden.

Boks H: Store faste kostnader

Mange former for produksjon krever en betydelig innsats for å starte opp produksjonen mens produksjon av ekstra enheter er relativt billig. Vi snakker gjerne om at det er store faste kostnader. I vår sammenheng kan vi sette en grense ved forholdet mellom marginalkostnader og gjennomsnittskostnader. For en produksjonsenhet som dekker hele etterspørselen kan vi ha større gjennomsnittskostnader enn marginalkostnader.

I slike tilfelle har vi et naturlig monopol. Det er vanskelig å utkonkurrere en virksomhet som er etablert, og er det to virksomheter vil det lett oppstå en ustabilitet slik at den ene forsvinner.

Nettbaserte virksomheter er ofte gode eksempler på store faste kostnader. Et landsdekkende telefonnett eller et gitt jernbanenett vil ha betydelige kapital- og driftskostnader knyttet til etablering og opprettholdelse av selve nettet, mens ekstra trafikk vil koste relativt lite. Slike nett har derfor hatt tendens til å bli del av offentlig sektor. Både telefoner og jernbaner startet ut som lokale selskaper med privat kapital involvert. Sammenkoblingen av mindre deler førte så til at staten etter hvert – og i ulikt tempo for de ulike nettene - overtok hele eierskapet.

Offentlig eierskap for slike naturlige monopoler hindrer vanligvis at det blir tatt ut monopolgevinst av den typen som beskrevet i boks B. Det har likevel vært en tendens til at prisene har ligget høyere enn det som er optimalt. For en nærmere omtale av optimale priser for offentlige tjenester, se Seip 1997a.

Det er imidlertid også en del innslag av faste kostnader i privat virksomhet. Selv om disse ikke er av samme størrelsesorden som for de gamle statlige virksomhetene, er det flere steder klare tendenser i retning av naturlige monopoler. I 2002 ble dette tydelig demonstrert med forholdet SAS og Braathens (se punkt 3.11.6).

Tilsvarende forhold finnes i mindre skala innen andre bransjer og i mange tilfelle lokalt. Sakene med samarbeid om asfaltpriser og veientrepriser i Norge og Sverige er antakelig eksempler på makten som ligger i å være etablert på et område med innsalg av faste kostnader og fallende gjennomsnittskostnader. Det finnes mange asfaltverk nasjonalt, men siden transport av asfalt er dyrt og vanskelig, vil det være så liten etterspørsel lokalt at den kan dekkes med et eller noen få asfaltverk. Konkurransen ser ut til å være ytterligere svekket ved at det er vertikal integrasjon fordi entreprenører eier asfaltverk (se boks I). I den grad konkurrerende entreprenører må ha egne asfaltverk vil det bli flere enn nødvendig og en samfunnsmessig overinvestering.


Boks I: Transaksjonskostnader
Som nevnt foran, blant annet i boks G, er transaksjonskostnader et mulig problem i forhold til effektive markeder. Det er derfor nødvendig å se litt nærmere på innholdet i begrepet.
Sett fra forbrukerens side er det mange kostnader med å skaffe seg en vare eller tjeneste. I denne sammenhengen er vi interessert i alle kostnader bortsett fra selve prisen på varen eller tjenesten. Vi er også interesserte i varer og/eller tjenester som utgjør et samlet produkt som tilfredsstiller et behov. Hva som utgjør et slikt samlet produkt vil variere mellom individer. De fleste vil regne reise og ferieopphold som ett produkt og det samme for computer, skjerm, tastatur og mus. Noen vil også legge til henholdsvis reiseledelse og skriver for å få fullstendige produkter, mens andre vil se det som separate produkter. Noen vil kanskje også kjøpe reise og opphold fra ulike leverandører og en computerskjerm uavhengig av kjøp av computer.
I tillegg til prisen kan vi sette opp følgende kostnader ved anskaffelser:
Informasjonsinnhenting før kjøpet. Det gjelder hvilke tilbud som finnes, og blant annet priser, kvalitet og vilkår.
B. Tid og eventuell reise til innkjøp og eventuell frakt. Ved tjenester kreves det normalt også en deltakelse fra kjøperen.
C. Betaling og betalingsformidling.
D. Utpakking og eventuell sammensetting og montering.
E. Eventuell reklamasjon.
F. Avfallsbehandling, både emballasje og rester.
G. For flere av punktene er også vesentlige kostnader knyttet til risiko.
Flere av disse punktene kan variere mye, fra nesten ingen ting ved impulskjøp av snop, til betydelig innsats ved kjøp av varige forbruksgoder. Det vesentlig her er at kostnadene kan variere etter hvordan markedet er organisert. Offentlige organer og bestemmelser bidrar til å redusere kostnadene på ulike måter.
Følgende tabell viser sammenhengen mellom de ulike elementene av transaksjonskostnadene og tilhørende risiko, offentlige bidrag til effektivitet og markedets svar på kjøpernes behov.
Transaksjonskostnader	Risiko	Offentlig hjelp	Markedsløsninger
Informasjonsinnhenting før kjøpet	Feil i informasjonen	Markedsføringsloven og mange detaljerte forskrifter Internettinformasjon om strømpriser	Markedsføring Bransjeorganisasjonenes informasjon Informasjon på Internett.
Tid og eventuell reise til innkjøp og eventuell frakt	Fare for bomtur. Varen finnes ikke eller er utsolgt Tjenestetilbudet er fullt. Skader under transport	Veier, kollektivtransport og offentlig parkering Landsdekkende postnett	Parkering Utlån av tilhengere Levering, eventuelt mot ekstra betaling Private transportselskaper Forsikring
Betaling og betalingsformidling	Svindel Konkurs	Det offentlige tar et visst ansvar for effektiv betalingsformidling, spesielt for penger men også for clearing og noe forbrukerbeskyttelse.	Banksamarbeid og butikkterminaler Også en viss trend til å automatisere ved at kundene må gjøre mer
Utpakking og eventuell montering	Vanskeligere enn forutsatt Deler som ikke passer sammen	Standardisering Krav til bruksanvisninger og litt forbrukerbeskyttelse	To ulike trender: For å redusere kostnader, også med transport, skyves mer monteringsarbeid over på forbruker. Tilbud om å montere varene (for eksempel oppsett av computere)
Eventuell reklamasjon	Risiko for at noe er feil og risiko for at man ikke når fram med reklamasjonen	Forbrukerbeskyttelse i kjøpsloven og noen reklamasjonsnemder Klageordninger for noen offentlige tjenester Rettsvesenet	Advokater
Avfallsbehandling		Renovasjon og regler for retur av enkelte varer Panteordning	Tilbud om også å frakte bort avfall ved levering
Når det gjelder markedets svar på konkurransen ser vi to ulike trender. Til dels finnes det tilbud som reduserer kjøpernes innsats og/eller risiko. Til dels har konkurranse på pris, det vil si kostnader, ført til at forbrukerne må gjøre en større innsats og/eller ta større risiko. Det gjelder også for et annet forhold som ikke kommer fram i tabellen, nemlig at produktene deles opp i flere forskjellige leveranser. Det gjelder for en del nye produkter som databehandling, men også eldre offentlige tjenester er delt opp. Det gjelder spesielt på området telefoni. Innsatsen for å sikre at ulike delkjøp virker sammen og risikoen for at de ikke gjør det og for at reklamasjon blir tungvint eller ikke vellykket har klart øket.

[27] Pareto-optimalitet brukes ofte som kriterium og betyr at ingen kan få det bedre uten at noe får det verre. Det er to hovedproblemer med det kriteriet, om ikke i teorien, men slik det faktisk brukes. For det første sikres bare et lokalt optimum og for det annet baseres det på hva man har. De som har mye vil derfor like et slikt kriterium, mens de som har lite ikke ønsker å la seg stoppe av kravet om at ingen skal få det dårligere.[]

28 Dette betyr av den enkelte tar priser for gitt og tilpasser mengder uten å tro at det påvirker priser.[]

29 Det bringer med seg andre problemer. Det er ikke gitt at vi skal ha transaksjonene. Gratis ytelser er relevant for mange offentlige tjenester, og på Internett og i media har vi også mange private tjenesteytere som har en forretningsmodell som ikke krever betaling fra ”kjøperne” av tjenestene.

Opp Forrige Neste Tittelside Innhold

Publisert 25. nov. 2010 13:52