1.1 Sentrale problemstillinger

1.1 Sentrale problemstillinger

Den tradisjonelle nasjonalstaten utsettes for press fra to kanter. På den ene side bidrar internasjonalisering og globalisering til å svekke nasjonalstaten fra utsiden. Videre har man i mange land sett tendenser til at regionalisering, med utvikling av et sterkere regionalt ledd innen offentlig politikk og forvaltning, har bidratt til å svekke nasjonalstaten fra innsiden. Disse prosessene har sannsynligvis – på hver sin måte – bidratt til å påvirke statens vilje og evne til å drive en effektiv utjevnings- og distriktspolitikk (Rømming 1999; Østerud 1999).

Tema for denne rapporten er sammenhengen mellom globaliseringen, regionaliseringen og distriktspolitikken. Det blir særlig fokusert på følgende spørsmål:

• Hva er bakgrunnen for endringer i styringsformer og maktfordeling i ulike sektorer med betydning for distrikts- og utjevningspolitikken? Eller mer konkret; i hvilken grad følger endringene i styringsformer og maktfordeling direkte av internasjonale avtaler (1a), av nasjonal fortolkning av globale strukturendringer og oppfatninger om hva som er fornuftig styring av en sektor (1b)?
• Hva er konsekvensene av endringer i offentlig virksomhet for statlig distrikts- og utjevningspolitikk; herunder følger av endret maktfordeling mellom politiske organ, av fristilling av offentlige organ, og av markedet? Konsekvensanalysen (2) vil fokusere på:

- målsettinger eller måloppnåelse, eller

- dreining mot nye former eller reduserte ambisjoner.

• I hvilken grad synes særlig regionalisering, i betydningen overføring av makt og ansvar til regionale folkevalgte nivå, å være en måte nasjonale myndigheter møter nye utfordringer på? (3).

Disse sammenhengene kan illustreres ved hjelp av følgende figur.

Figur 1.1 Modell for relasjonen mellom globalisering, regionalisering og distriktspolitikk

I tillegg kan mye av endringene i innretningen av distrikts- og utjevningspolitikken forklares ved innenlandske strukturendringer. I tidligere studier av endringer i norsk distriktspolitikks målstruktur og innretning (Grimsrud og Onsager 1992; Mønnesland 1997), var konklusjonene i stor grad den at innenlandske strukturendringer kunne forklare de politiske endringene. Disse strukturendringene var i stor grad parallelle med tilsvarende endringer i andre europeiske land, og den økende internasjonaliseringen av økonomien spilte åpenbart en viktig rolle. Spørsmålet er hvor sterk disse forholdene er nå?