1.2 Distrikts-, utjevnings- og regionalpolitikk
Regionalpolitikk er en term som benyttes både om utviklingspolitikk innen en region og om nasjonal politikk hvor noen regioner favoriseres for å overkomme særlige problemer i disse områdene. Mens regionalpolitikk i den førstnevnte betydningen drives over alt, er den sistnevnte politikkformen selektiv, den gjelder de definerte virkeområdene for en slik nasjonal fordelingspolitikk.
Distriktspolitikk er en egen regionalpolitisk innsats, som er rettet mot de områder av landet som har spesielle utviklingsproblemer p.g.a. usentral beliggenhet. Denne innretningen finner man paralleller til i de andre nordiske landene unntatt Danmark. Dette er alle land med små befolkninger og store arealer, og med et dominerende hovedstadsområde. Av denne grunn utviklet det seg en særegen regionalpolitisk tradisjon, hvor det ble satt inn virkemidler spesielt innrettet mot de ikke-sentrale delene av landet.
Den nordiske regionalpolitiske tradisjon atskiller seg fra det en finner i de øvrige europeiske landene. Der er politikken fattigdoms- og ledighetsinnrettet. Det er områder med tilbakeliggende økonomiske strukturer og lavt økonomisk utkomme som blir prioritert. Dette kan gjerne være tett befolkede områder med store urbane sentre. Problemet er ikke ”befolkningsmangel”, men manglende inntektsutvikling. I den nordiske tradisjonen er derimot stor avstand til sentrum og et truet befolkningsgrunnlag viktige elementer i den distriktspolitiske avgrensning av virkeområdet.
Distriktspolitikken atskiller seg videre fra bygdepolitikk, som er en ren utkantsatsing. Innen det distriktspolitiske virkeområdet er både regionale sentre og deres omland inkludert, og det er de regionale myndigheter (fylker) som har hovedansvaret for å innrette virkemiddelsatsingen som en del av sine regionale utviklingsprogram. Dette gjelder ikke helt entydig; spesielt i Sør-Norge finner en ofte de regionale sentrene utenfor virkeområdet, men i sin karakter er virkemidlene innrettet såvel mot regionale sentre som mot utkanter, så lenge begge ligger innenfor de definerte sonene.
Det er distriktspolitikken og ikke regionalpolitikken generelt som er i fokus i denne rapporten, og spesielt utviklingen i politikkens målsettinger og innretninger. Vi vil i denne rapporten se nærmere på distriktspolitikkens rolle, dels som et utjevningspolitisk og dels som et utviklingspolitisk felt, og i den sammenheng blir det også relevant å drøfte mer generelt hvordan utviklingspolitiske målsettinger endres bl.a. som følge av økende konkurranseorientering internasjonalt.