Protokoll fra programrådsmøte 06.05.21

 

Tilstede: Bjørn Høyland, Tore Wig, Staffan Kumlin, Raino Malnes, Elin Haugsgjerd Allern, Tobias Bach, Målfrid Braut-Hegghammer 

Fra administrasjonen: Elin Arntzen (MA STV), Elin Kristine Nilsen (BA STV), Sjur Hesthammer (studiekoordinator og sekretær)

Studentrepresentanter: Henrik Vincent Fiske Vassal (BA STV), Hanna Stefenak (MA STV), Amandine Elise Toso (PECOS)

I tillegg: Øivind Bratberg, Dag Harald Claes

Fravær: Sverke Runde Saxegaard (PECOS)

 

 

Vedtakssak 19/21: Godkjenning av agenda for dagens møte og protokoll fra programrådsmøte 04.03.21

Vedtak: Protokoll fra programrådet 04.03.21 og sakskart for dagens møte vedtas.

 

Diskusjonssak 20/21: Læringsassistenter (sentral ekstrabevilgning)

Vi ønsker primært å bruke disse midlene til kollokviefadderordninger på både BA og MA (STV4020A).  Grunnet romkapasitet og time-planlegging er det ikke mulig å få booked rom til disse aktivitetene, så det bør legges opp til at det faglige hovedsakelig avvikles digitalt. Vi ser for oss å bli med i kollokviefadderordningen til fakultetet og supplerer denne ordningen slik at alle innføringsemner har kollokviefadderordninger til alle våre studenter. Det kan være ønskelig med kollokviefadder på alle våre emner, også andre og tredje år på BA om ressursene strekker til. Hvis det må prioriteres innad i semester, så kan en prioritere de emnene med flest studenter ettersom det er lettere å dra i gang uformelle kollokvier på egenhånd på mindre emner.
 
Øivind Bratberg vil stå for den faglige koordineringsjobben mellom de emneansvarlige og (lederne for) kollokviefadderne. 
 
Formålet med å ta dette opp i programrådet er å orientere områdene samt å sikre god treffsikkerhet på dette tiltaket. Derfor ønsker vi å legge det frem for programrådet  slik at studentene kan komme med innspill til innretning på dette tiltaket. Dette kan også være et tiltak vi kan se for oss å videreføre. Bratberg vil bli invitert med når dette diskuteres. Det åpnes for en romslig forståelse av hva kollokviefadderordningen kan innebære. Ordningen kan ha en litt ulik innretning på tvers av emner om det skulle være hensiktsmessig.
 
Øivind Bratberg og Sjur Hesthammer gjør rede for kollokviefadderordningen.
Planleggingen av kollokviefadderordningen er godt i gang. Innretningen av rollen vil variere litt, etter typen emne det dreier seg om (fordelt på innføringsemner, fordypningsemner og metodeemnene på master)
 
Viktige avklaringer som må på plass favner om blant annet:
  • rekruttering av studenter som kan fylle rollene. Her er det god dialog med SV-Info og detaljene er snart på plass.
  • avklaring av hvor mye oppfølging kollokviefadderne skal gi de enkelte gruppene og i hvilken grad de skal overta oppgaver som høst 2020 og vår 2021 har vært dekket av digitale læringsassistenter.
  • planlegging av oppgaver og evt kobling til oppgaveskrivingsforelesning. Her er dialogen i gang med de emneansvarlige.
Et innspill fra studentrepresentant er at det opplevdes som varierende kvalitet i kollokviefadderordningen i fjor. Derfor vil det være viktig å tilby god og lik opplæring til alle studentassistene. Videre, må det tydeliggjøres hva som er forskjellen mellom seminarundervisning og kollokviefadderording.  Kollokviefadderordningen  er ikke koblet til obligatoriske aktiviteter, men det er felles kunnskapsbryting tilknytta forelesinger. Det ønskes innspill til hva ressursene til overs kan benyttes til. Et annet innspill fra studentrepresentant er at det ønskes forberedelse før møtene i kollokviene, for eksempel ved å legge ut case/oppgaver eller aktualisere tematikk i forkant. Kollokvieledere bør ha noe kjennskap til pensum, selv om dette er ikke er et seminar ledet av svært faglig kompetente. Det er også ønskelig med tilbakemeldinger fra studenter på ordningen. Et viktig innspill er at roller må formes så tydelig som mulig. Det bør defineres hva som er kollokviefadder sitt ansvar og hva emneansvarlig står for. Dette kan være en særlig utfordring med  innføringsemner, så rolleavklaring er viktig.  Studentassistenter kan fungere som kollokviekoordinatorer, og i samarbeid med Øivind Bratberg koordinerer de det faglig innholdet mellom kollokviefadder og emneansvarlig.
 
 
 

Diskusjonssak 21/21: Høstens undervisning, seminarer hybrid/digitalt

Muntlig innledning fra undervisningsleder.

Det kan være nyttig å diskutere hvordan legge opp til hybrid og digital undervisning fremover på en hensiktsmessig måte.

Viser til tentativ oversikt over emner som kan tilbys fysisk, enten forelesninger eller seminar. Noen store emner kan måtte rullere på hvem som tilbys fysisk, da vil en måtte dele studentgruppen i to. Innspill fra programrådet er at hybridseminar er problematisk, og da er et bedre å tilby seminarrekker fysisk og tilsvarende digitalt. Da melder du deg på et enten fysisk eller heldigitalt opplegg og følger din gruppe for ikke å ødelegge gruppedynamikk. Er du syk blir du hjemme fra gruppa di (som normalt). Forelesning er mindre problematisk, blant annet på grunn av studentassistenter som kan modere chat, etc.

Vedlegg:

 

Diskusjonssak 22/21: Masteroppgaver tilknytta prosjekter ved ISV

Muntlig innledning fra undervisningsleder.

Programrådet bør diskutere hvordan få flere masterstudenter til å skrive oppgaver på prosjekter ved ISV og hvordan vi finner veiledere i denne situasjonen. Det ønskes tilbakemeldinger fra områdeansvarlige om i hvilken grad dette gjøres og hva som tenkes rundt dette.

De siste årene har det kommet mange flere prosjekt på instituttet og det foregår mye interessant forskning på ISV. Programrådet er svært positiv til integrering av studenter på intern- og eksternfinansierte prosjekt. En vil kunne tilby studentene gode veiledere med høy kompetanse ved å koble studenter på et forskningsmiljø vi selv tilbyr, og fremmer dermed bedre match mellom valg av masteroppgave tema og stabens kompetanse. ISV har kultur for stor valgfrihet i valg av tema for masteroppgave, og det vil vi fortsatt beholde. Likevel bør vi synliggjøre muligheter som finnes for deltakelse på spennende forskning som finnes på ISV. Mange studenter kunne hatt nytte av mer styring for å bli bedre forberedt til å skrive masteroppgaven sin. Det kan gjøres ved å lage innganger til masteroppgaven og kommunisere ulike veier inn i relevante temaer. Det er ikke nødvendigvis noe enklere vei for studenten. Canvas er et godt sted å kommunisere disse mulighetene. I tillegg, kan forskning videreutvikles ved å aktivt trekke inn studenter i seminarer (prosjekt) og det kan være mulig for masterstudenter å søke stipend. Noe rekruttering kan oppstå ved å bruke postdoker i undervisning.

 

Vedtakssak 23/21: Kvalitetssystemet, nye rutiner ved ISV

I forbindelse med kvalitetssystemet på MA har Elin Arntzen og Bjørn Høyland prøvd ut et opplegg for evalueringsmøter, som også kan fungere godt som del av kvalitetssystemet på BA-nivå. Evalueringsmøter for alle masteremner var en prøveordning i fjor der alle emnekontaktene ga tilbakemeldinger fra medstudentene på sitt emne. Dette ble også tatt opp i programrådet før jul (orienteringssak 35/20: Evalueringsmøter).

Dette er en del av kvalitetssystemet og skal skje fast hver gang emner tilbys. Det er ønskelig med tilbakemelding fra fagutvalget, men alle emner skal ha emnekontakter som gir tilbakemelding til emneansvarlig. Studieadministrasjonen sender ut en mal til emnekontaktene per epost, og der kan det eventuelt legges til informasjon om hvilken rolle fagutvalget ha. Møtene med emnekontakter skal ha et mer kvalitativt preg, og ikke bygge på survey materiale alene. Samtidig jobbes det også sentralt med å utvikle en survey for å lettere kunne sammenligne svar. Emnekontakter er et nyttig supplement for å gå i dybden.

Vedtak: Evalueringsmøter for BA-nivå er vedtatt med kommentarer

Vedlegg:

 

Vedtakssak 24/21: Metodereform på masterprogrammet, søknad til fakultetet

Orientering om søknad fra Elin Allern.

I fjor høst ble det forelagt et forslag til ny struktur på masterprogrammene våre. Dette berører i hovedsak metode og design av masteroppgave. Omfanget av metode-undervisningen holdes konstant, men vi håper at disse endringene innebærer en kvalitetsheving av utdanningen. 
 
Forslaget legges frem for programrådet med målsetning om å få tilslutning til å sende søknaden om revisjon av masterprogrammene i statsvitenskap og Peace and Conflict Studies (PECOS) til fakultet for godkjennelse. Det har blitt gjort noen justeringer i det som ble sendt ut på høring, basert på innkomne kommentarer per 23. april.
Emnebeskrivelser skal ikke vedtas enda, kun at søknad sendes inn.
 
Kommer tilbake til hver emnebeskrivelse ved senere møte.
 
Vedtak: Programrådet vedtar at søknad sendes til fakultetet

Vedlegg:

 

Orienteringssak 25/21: Områdeansvarlige / Programansvarlige informerer fra deres områder om utvikling, utfordringer, behov og ønsker 

OPA-seksjonen (ved Tobias Bach) melder at Tobias Bach går av som OPA-leder. Det har skjedd mye positivt innen undervisningstilbudet, for eksempel, de fire emnene på BA-nivå som komplimenterer hverandre og ikke overlapper. Det er utfordringer med å skaffe eksterne veiledere, og flere i seksjonen har interesse av å undervise i metodeemner, men det er begrensninger i kapasitet i staben. Det spilles inn at det kan diskuteres å løfte rollen til seksjonsledere til ledelsesnivå grunnet størrelsen på instituttet.

IP-seksjonen (ved Tore Wig) melder at de skal ha seksjonsmøte senere i mai og da kartlegge hvem av de nyansatte som kan/har kapasitet til å undervise på IP. Seksjonenes rolle på løftes på instituttnivå. Enten tydeligere definisjon/ramme av seksjonene, eller en åpen seksjon hvor ressurser benyttes på tvers.

KP-seksjonen (ved Staffan Kumlin) påker på at de er i vekst, noe som er stimulerende, men samtidig skaper utfordringer. Hvordan kanalisere de nye ressursene er et viktig spørsmål.  En del havner mellom stolene. Det er et ønsker om at ledelsen skal ta et sterkere grep, for eksempel ved at ledelsen bør orientere nyansatte om timeregnskap, etc. Generelt mer styring/koordinering må til for å møte ekspansjonen mer hensiktsmessig.

PT-seksjonen (ved Raino Malnes) er også i ekspansjon selv om de fortsatt er en liten seksjon, som går bra så lenge det ikke er for mange veiledningssøknader å håndtere.

Metode-seksjonen (ved Elin Allern) overlapper i stor grad andre substansområder. Det er ofte mye å gjøre fordi det er mange andre undervisningsoppgaver. En prøver å få oversikt over tilgjengelig kapasitet, men det ønskes et bedre system for dette, i likhet med de andre seksjonene.

PECOS (ved Målfrid Braut-Hegghammer) melder om at koordinering er en utfordring fordi de er ikke utgjør en egen seksjon. Det er behov for mer oversikt over veiledning og rutiner for dette. Det ønskes et klarere bilde på hvordan dette fungere underveis i prosessen. Det er gode læringsressurser på PECOS.

Til diskusjonen om organisering og styring pekes det på at rollen/stillingstype avdelingsleder kan vurderes for seksjonslederne, underliggende instituttleder. Dette en form for organisering som kan vurderes i større institutt. Det blir en mer formell rolle, med mulighet for personalansvar, etc.  En motforestilling kan være at dette vil bidra til å øke konfliktnivå, grunnet oppstykking av instituttet med påfølgende kamp om ressurser. Det kan også argumenteres for at det er ingen grunn til å innføre mer regulering og mellomledernivå om ting fungerer i et mer løst system, fremfor økt regulering og byråkratisering. Likevel, noe struktur kan være formålstjenlig for et institutt i vekst.

Vedlegg: OPA notat

 

Eventuelt:

Vedtakssak 26/21: Styrke PECOS5081, designseminaret, til høsten

Meldt inn av Målfrid Braut-Hegghammer.

For å styrke designseminaret ønskes det å sette av noe mer ressursene til høsten. Planen er å gjøre designseminar om til design-forelesninger for de tre første seansene. Da vil det gis 5 timer uttelling (framfor kun 3,5) for disse tre forelesningene på PECOS sitt designseminar.  Det utgjør en forskjell på kun 4,5 timer. 

Vedtak: Endring vedtas.

 

Publisert 20. mai 2021 22:02 - Sist endret 24. apr. 2024 13:41