Et grunnleggende metodisk problem knyttet til å spørre administrasjonen selv om sin atferd er at de kun svarer det som oppfattes som ”sosialt akseptert”. Tidligere studier som har forsøkt å klassifisere administrasjonens atferd vis-à-vis politikerne har i all hovedsak basert seg på subjektive data – spørreskjema eller intervjuer – fra administrasjonen selv (Aberbach et al. 1981; Aberbach et al. 1990; Christensen 1991; Green 1982; Jacobsen 1996b; Kammerer 1962; Norell 1989; Mouritzen og Svara 2002). Dermed oppstår raskt mistanken om at det ikke nødvendigvis er et samsvar mellom det som blir sagt, og det som faktisk blir gjort. Det kan være en diskrepans mellom de verdier man formulerer og uttaler, og de verdier som ens atferd innebærer (Argyris og Schon 1978).
Hvis det derimot er slik at andre, uavhengige grupper oppfatter administrasjonens opptreden og atferd på samme måte kan vi med større sannsynlighet argumentere for at vi ikke bare har målt dominerende verdier, men også til en viss grad faktisk atferd. Dette fordi beskrivelser av ett og samme fenomen fra to uavhengige kilder kan øke graden av intersubjektivitet. I dette kapitlet skal vi ta for oss hvordan politikerne selv oppfatter administrasjonens atferd. Temaene er de samme som i forrige kapittel, knyttet til hvordan administrasjonen opptrer før og etter at politiske vedtak fattes. Spørsmålsstillingene er, av naturlige årsaker, likevel forskjellige.