9.4 Maktbruk eller samarbeid?
Indirekte, gjennom de tidligere drøftingene, har vi allerede svart at det ser ut til å være samarbeid, heller enn maktbruk og konflikt som preger relasjonen mellom politikk og administrasjon i de 30 undersøkte kommunene. At administrasjonen vektlegger autonomi, men at politikerne ikke oppfatter dette som noe særlig problem, kan tyde på at dette ikke oppfattes som en maktdemonstrasjon, men heller som en rolle som forventes og ønskes. Politikerne forventer ikke en administrasjon som ”legger seg flat” og som legger alle faglige hensyn til side for å tilfredsstille en sittende, dominerende koalisjon.
Helt generelt kan vi si at politikerne har sterk tillit til at administrasjonen ikke manipulerer dem. Størst er tilliten til at administrasjonen ikke endrer politiske vedtak når de blir iverksatt, men også tilliten til at administrasjonen presenterer korrekt informasjonen er stor. Dette støtter opp om det bildet administratorene ga av seg selv. Kobler vi funnene om politisk tillit til administrasjonen med tidligere funn om oppfatning av administrasjonens involvering i det vi kalte et ”politisk spill”, ser vi at de aller fleste lokalpolitikere ikke oppfatter administrasjonen som et problem, men heller som et apparat som presenterer relevant informasjon, holder seg unna det genuint politiske spillet, tar politiske signaler og iverksetter vedtak på en lojal måte. Alt her støtter opp under bildet av at ”den forsiktige nøytrale kompetansen” også er noe norske kommunale administratorer lever etter, ikke bare noe de sier de lever etter.
Hvis vi flytter fokuset over på om politikerne opplever et press fra ulike grupper, og om ulike grupper hindrer dem i å gjennomføre politiske vedtak kan vi generelt sett si at politikerne opplever et ganske beskjedent press. Det viktigste hinderet er, ikke overraskende, politikere i andre politiske partier, slik det skal være i et representativt system. Den største presset utøves klart fra statlig hold. Generelt oppleves staten som et svært viktig hinder og en aktør som utøver et betydelig press overfor kommunepolitikerne. Administrasjonen oppleves i liten grad som et hinder eller et press, og plasserer seg på samme linje som flere andre aktører i lokalsamfunnet som kan tenkes å utøve press og å fungere som et hinder.
Hvis vi holder fast på politikernes oppfatning av det press/hindring administrasjonen utøver får vi fram et sett med svært kjente variasjoner. Jo mer sentral politiker en er, desto mindre press og hindring opplever en fra administrasjonens side, noe som ytterligere forsterker inntrykket av en viss elitedannelse. Vi ser også at interaksjonen øker opplevelsen av press og hindring, samtidig som økt kommunestørrelse gjør det samme. Tolkningene må bli helt identiske med det vi har gjort tidligere, knyttet til kontroll (interaksjon) og til uoversiktlighet (størrelse).