2.3 Samtaledemokratiet

2.3 Samtaledemokratiet

2.3.1 Labert engasjement

Ideen om et fungerende samtaledemokrati er at grunnlaget for politiske avgjørelser i smått og stort ligger i den offentlige samtalen som foregår i mediene og andre lokale og nasjonale fora, inkludert diskusjoner i familie og vennelag. En opplyst og dyptgående offentlig debatt skal føre fram til konsensus i sakene eller legitimere flertallsbeslutninger. Man tenker seg altså saksspesifikke drøftinger, for eksempel konsensuskonferanser, rådslagninger og lignende i tillegg til det som skjer i de representative organene og forvaltningen. Som det mest dramatiske virkemiddelet kommer folkeavstemningen og debatten foran denne. Hovedtanken er imidlertid at demokratiet først og fremst ivaretas av et interessert og diskuterende folk, som tar del i debattene som leder opp til politiske avgjørelser som angår dem selv, på ulike nivå og i ulike organer. Har vi det? Tabell 6 nedenfor gir noe av svaret på dette spørsmålet.

Hovedinntrykket medborgerundersøkelsen i 2001 gir, er omtrent det følgende: Politikken – slik folk oppfatter begrepet i intervjuundersøkelser - synes å være en meget viktig del av livet for omkring en tidel av befolkningen. Ytterligere en tidel har den som et ganske viktig element i sin hverdag, i og med at omtrent 20 prosent følger regelmessig med i nyheter og aktualitetsstoff i massemediene, og diskuterer politikk med andre temmelig ofte. Vel 40 prosent sier derimot at de ikke er interessert i politikk, og erklærer at det som hender i politikken sjelden er av større betydning for dem. Men bare en femdel uttaler det så sterkt at politikk ikke er viktig i det hele tatt i livet deres.

De samfunnsborgerne vi finner mellom disse ytterpunktene, får med seg en god del informasjon om politikken, i og med at så mange ser nyhetene på fjernsynet hver dag, eller diskuterer politikk en gang i blant. En tredel av samfunnsborgerne leser politisk stoff i avisene hver dag. Det er bare en firedel som sier at de diskuterer politikk en sjelden gang eller aldri.

Vi kan kanskje antyde en tredeling av befolkningen i den femdelen som følger nøye eller ganske bra med i politikken, de to femdelene som orienterer seg noe mindre og diskuterer politikk sjeldnere, og de to femdelene som ikke bryr seg om det som skjer i politikken.

Med denne noe runde formuleringen har vi tatt hensyn til at når vi spesifiserer nivået for debatten og avgjørelsene, er det litt mer enn 10 prosent som sier seg meget interessert i lokalpolitikk og politikk på nasjonalt nivå, mens andelene er lavere for europeisk og internasjonal politikk. Det er 22 prosent som mener det som skjer i kommunale organer er viktig for dem, og 25 prosent som mener det som skjer i Stortinget er viktig for dem. Vi ser også at det er venner, familie og kolleger som er diskusjonspartnere, ikke naboer. I 2001 er det fem prosent av befolkningen som bruker Internett til å holde seg orientert om politikken.

Aktiviteter:

Informasjonssøking:

Følger regelmessig med i det som skjer i styre og stell (52) 22

Følger sjelden eller aldri med i det som skjer i styre og stell (52) 23

Lytter til/ser på nyhetssendinger på radio/fjernsyn hver dag (25-2) 83

Leser politisk stoff i aviser hver dag (25-1) 33

Lytter til/ser på andre aktualitetsprogrammer i radio/fjernsyn hver dag (25-3) 17

Bruker Internett for å få informasjon om politikk og samfunn (25-4) 5

Diskusjon:

Diskuterer ofte politikk med andre (6) 18

Diskuterer sjelden politikk med andre (6) 27

Diskuterte ofte politikk i hjemmet under oppveksten (8) 16

Diskuterer ofte politikk i familien sin (7-2) 14

Diskuterer ofte politikk med kolleger, medarbeidere eller medstudenter (7-4) 14

Diskuterer ofte politikk med vennene sine (7-1) 13

Diskuterer ofte politikk med naboene (7-3) 2

Innstillinger:

Er generelt sett meget interessert i politikk (23) 10

Er generelt sett ikke interessert i politikk (23) 42

Er meget interessert i lokalpolitikk (24-1) 12

Er meget interessert i politikk på nasjonalt nivå (24-2) 13

Er meget interessert i europeiske politikk (24-3) 6

Er meget interessert i internasjonal politikk (24-4) 8

Synes det som skjer i kommunale organer i egen kommune har (42) :

- stor betydning for ens daglige liv 22

- liten betydning for ens daglige liv 23

Synes det som skjer i Stortinget har (46):

- stor betydning for ens daglige liv 25

- liten betydning for ens daglige liv 22

Vil si at politikk er en svært viktig del av sitt liv (4-4) 11

Vil si at politikk ikke er viktig i det hele tatt i livet (4-4) 19

Er helt eller delvis enig i følgende utsagn (37-3):

- Det som hender i politikken har sjelden noe større betydning for meg 42

2.3.2 Stabilitet 1969-2001

Med det økende utdanningsnivået, kvinnenes økende integrering i yrkes- og samfunnsliv, framveksten av informasjonssamfunnet og den økte velstanden i befolkningen (som også har gitt noe mer fritid, gjennomsnittlig sett) skulle vi også forvente en økning i informasjonssøking om politikk, politisk diskusjon, politisk interesse og følelse av at politikken betyr noe for ens daglige liv. Det er dette Valglovutvalget (NOU 2001:3 s. 63 og 70) antar uten noen særlige reservasjoner. Er dette tilfellet?

Figur 3 viser utviklingen på en del av punktene vi nettopp har omtalt. Siden spørsmålene i 1969 om hvor godt man fulgte med i massemediene var knyttet til valgsendingene, mens de i 2001 var mer generelle, er det ikke mulig å sammenlikne direkte på dette punktet. Heller ikke for diskusjonsdeltakelsen er det direkte sammenliknbare tall. Men nivåene på de to mellomliggende tidspunktene tyder på at stabiliteten er ganske stor.

For 1969 viser vi prosenten som diskuterer i omgangskretsen daglig, mens vi for 2001 viser andelen som svarer ”ofte” på om hvor hyppig de diskuterer politikk med andre. Men vi skal føye til at når vi i 1969 tar med andelen som diskuterer ”et par ganger i uken” og i 2001 andelen som diskuterer ”av og til”, blir totalen 53 prosent i 1969 og 69 prosent i 2001. Omvendt blir det da 47 prosent i 1969 som sier de sjelden eller aldri diskuterer politikk i omgangskretsen, mens det i 2001 er 31 prosent som sier dette. Det ser med andre ord ut til at omfanget av politisk diskusjon i befolkningen har økt klart de siste 30 årene.

Andelen som sier at de følger regelmessig med i det som skjer i styre og stell har derimot ikke økt. Men det er viktig å føye til at prosenten som sjelden eller aldri følger med, er kraftig redusert, fra 50 til 29. En større del av befolkningen følger med andre ord til en viss grad med i politikken nå enn for 30 år siden. Heller ikke andelen som er meget interessert i politikk har økt nevneverdig. Men her er også prosenten som er lite eller ikke interessert på de to tidspunktene omtrent den samme.

Forkortelser:

Følger: følger regelmessig med i det som skjer i styre og stell.

Diskuterer: diskuterer ofte politikk med familie, venner, bekjente og kolleger.

Høy-int: er meget politisk interessert.

K-betydn: mener at det som skjer i kommunale organer har stor betydning for ens dagligliv.

Relevans: er uenig i at det som hender i politikken sjelden har noen betydning for en selv.

Innviklet: er uenig i at politikken ofte er så innviklet at folk ikke kan sette seg inn i hva den dreier seg om.

Et liknende bilde avtegner seg når vi undersøker uttrykkene for at politikken angår den enkelte. Det er omtrent samme prosent som sier at det som skjer i kommunale organer er viktig for ens daglige liv (24 prosent i 1969 og 22 prosent i 2001). Derimot er andelen som sier det som skjer er av liten betydning, redusert fra 1969 til 2001 fra 30 prosent til 23 prosent. For Stortingets vedkommende er de tilsvarende tallene 25 prosent i 2001 som mener det har stor betydning, og 22 prosent som mener det har liten betydning (spørsmålet ble ikke stilt i 1969). Og endelig er det nesten samme prosentandel som hevder at det som hender i politikken sjelden har noen betydning for en selv, nemlig henholdsvis 39 prosent i 1969 og 42 prosent i 2001. Men prosenten som er helt enig i dette har gått litt ned, og det samme har prosenten som er helt uenig. Vi har altså stadig et misforhold – normativt sett – mellom at omkring 60 prosent mener politikken er relevant for sitt daglige liv, mens bare 20-30 prosent er rimelig høyt engasjert i det som foregår i politikken.

En hovedkonklusjon må bli at andelen av befolkningen med et høyt politisk engasjement har holdt seg stabil over 32-års-perioden. Dette dreier seg om grovt regnet en tidel av velgerne. Andelen av befolkningen som er moderat eller litt engasjert har imidlertid økt litt. Den totale politiske apatien og avstanden er følgelig noe redusert.

2.3.3 Sosial ulikhet i samtaledemokratiet

Den positive trenden i forhold til idealet om samtaledemokratiet er altså at andelen som er helt fremmede for politikken synes å ha avtatt noe. Med dette som utgangspunkt skulle vi ikke vente store endringer i den sosiale ulikheten på disse områdene av folks engasjement siden 1969. Det finner vi heller ikke.

Tabell 7 viser hvordan informasjonssøking, deltakelse i politiske diskusjoner, generell politisk interesse og følelse av at politikken angår en selv henger sammen med den utdanningen en har, hvor integrert man er i politisk relevante organisasjoner, og hvor sterkt man står økonomisk.

Tabellen viser for begge år moderat positive, men klare sammenhenger mellom tilgang på politiske ressurser og engasjementet i samtaledemokratiet, idet deltakelsen øker med økende utdanning, organisering og økonomisk evne. Bildet er praktisk talt det samme for begge år. De fleste korrelasjonene øker litt, noe som kan skyldes at noen av indikatorene er konstruert på litt ulik måte. Bare en koeffisient blir litt mindre. Men tendensen er den samme også der indikatorene er identiske.

Politisk ressurs:

Det er to tilfeller der sammenhengen er blitt klart sterkere. Den ene er sammenhengen mellom organisering og politisk diskusjon, noe det er rimelig å betrakte som et uttrykk for organisasjonenes økende betydning i samfunnet, og deres skolerende evne. Den andre er sammenhengen mellom utdanning og generell politisk interesse. Når utdanningsnivået er blitt såpass viktig for den politiske interessen, kan det tyde på at andre sporer til politisk engasjement for de lavere utdannede har fått mindre betydning, noe som stemmer med tendensene til valgdemokratiets tilbakegang. Viktigst her er antakelig arbeiderbevegelsens svekkelse, og den mobiliserende virkningen som fagforeningene og LO tidligere hadde i de delene av befolkningen som hadde lav utdanning og inntekt.

Sammenfattende må vi i hvert fall kunne si at lite tyder på at den sosiale ulikheten i engasjementet i samtaledemokratiet er blitt mindre den siste generasjonen. Dette engasjementet må kunne karakteriseres som stabilt lunkent, med bare omkring en tidel som opplever politikken som en viktig del av sitt liv. Men andelen helt politisk fremmedgjorte synes å ha avtatt.

Denne stabiliteten står i kontrast til utviklingen av konkurransedemokratiet, hvor engasjementet har vært synkende og den enkeltes deltakelse i større grad enn før er avhengig av hans eller hennes tilgang på politiske ressurser. Og den avviker fra utviklingen av deltakerdemokratiet, hvor aktiviteten har vært økende og tilgangen på politiske ressurser har litt mindre betydning enn tidligere.