Appendiks 2
Samlemål brukt i analysen
Konkurransedemokratiet:
Representasjonsaktivitet
1969: Indeksen er basert på opplysninger om den enkeltes stemmegivning, deltakelse i valgarbeid og nominasjonsmøter, og politiske tillitsverv. De som hadde deltatt aktivt i valgarbeid eller nominasjoner, eller hadde politiske verv, eller flere av disse aktivitetene, (16 prosent av de spurte) fikk verdien 3, høy representasjonsaktivitet. De som ikke hadde deltatt i noen av disse aktivitetene, men stemte regelmessig ved valgene (66 prosent) fikk verdien 2 for middels aktivitet, mens de som verken hadde vært aktive eller stemte regelmessig (18 prosent) fikk verdien 1 for lav representasjonsaktivitet.
2001: Indeksen er basert på opplysninger om den enkeltes stemmegivning, deltakelse i møter eller frivillig arbeid i politiske partier, og politiske tillitsverv. De som hadde deltatt i møter eller frivillig arbeid for et parti, eller hadde politiske verv, eller flere av disse aktivitetene, (25 prosent av de spurte) fikk verdien 3, høy representasjonsaktivitet. De som ikke hadde deltatt i noen av disse aktivitetene, men stemte regelmessig ved valgene (67 prosent) fikk verdien 2 for middels aktivitet, mens de som verken hadde vært aktive eller stemte regelmessig fikk verdien 1 for lav representasjonsaktivitet.
Forskjellen i representasjonsaktivitet mellom 1969 og 2001 skyldes mest at flere har politiske verv nå enn for vel 30 år siden, men også at det ble spurt om arbeid i et politisk parti på to måter i 2001, og bare en i 1969.
Partimedlemskap
1969 og 2001: Her skilles det ganske enkelt etter om den spurte er medlem av et politisk parti eller ikke, med verdien 1 for ikke medlemskap og 2 for medlemskap. I de to undersøkelsene vi bruker, var det 16 prosent som var partimedlemmer i 1969 og 11 prosent i 2001.
Partiidentifikasjon
1969 og 2001: De som svarer ”ja” på spørsmålet om de vanligvis tenker på seg selv som tilhenger av et bestemt politisk parti (60 prosent i 1969 og 49 prosent i 2001)får verdien 2, mens de som ikke gjør det får verdien 1.
Partitillit
1969 og 2001: Indeksen for partitillit er basert på svarene på tre intervjuspørsmål formulert som påstander den enkelte skulle si seg enig eller uenig i:
Man kan aldri stole på at noe parti har tenkt å holde sine løfter
Partiene er bare interessert i folks stemmer, ikke i deres meninger
Det er vanskelig å se hvor de viktige skillelinjene mellom partiene går.
Høy partitillit har de som ikke er enig i noen av disse utsagnene (15 prosent av de spurte i 1969, 4 prosent i 2001), og lav partitillit har de som er enige i alle tre (28 prosent i 1969 og 60 prosent i 2001). De som er enige i to av de tre utsagnene (28 prosent i 1969 og 23 prosent i 2001) får verdien nokså lav partitillit, og de resterende (29 prosent i 1969 og 13 prosent i 2001) har nokså høy partitillit.
Deltakerdemokratiet:
Direkte politisk aksjon
1969 og 2001: Indeksen for deltakelse i direkte politisk aksjon er basert på to intervjuspørsmål som kom til slutt i en serie som lød slik (det ble brukt De-form i 1969):
La oss si at kommunestyret holdt på å diskutere et nytt tiltak som du syntes var helt urimelig. Er det noe du kunne gjøre i et slikt tilfelle?
Hvor sannsynlig er det at du virkelig ville prøve å gjøre noe i saken, hvis du trodde at kommunestyret holdt på å sette i verk en bestemmelse du syntes var helt urimelig?
Har du noen gang forsøkt å påvirke en avgjørelse i kommunestyret?
Så kom en tilsvarende serie for Stortinget, hvor ”et nytt tiltak” var erstattet med ”en lov”. Serien endte med spørsmålet ”Har du noen gang gjort noe for å påvirke en avgjørelse i Stortinget?” Indeksen ble konstruert slik at de som ikke hadde prøvd å påvirke en avgjørelse i noen av organene (88 prosent i 1969 og 70 prosent i 2001) fikk verdien 1, mens de som hadde gjort et eller flere forsøk fikk verdien 2. Når indeksen for 2001 brukes i analyser hvor det ikke sammenliknes med 1969, skiller vi mellom de 8 prosentene som har prøvd overfor begge organer (verdien 3) og de som har prøvd bare overfor ett av dem.
Personlig påvirkningsmulighet (Politisk selvtillit)
1969 og 2001: Dette målet for politisk selvtillit baserer seg på det første spørsmålet i de to seriene som er beskrevet ovenfor under ”Direkte politisk aksjon”, samt spørsmålet ”Er du medlem av noen organisasjon eller forening hvor man kunne ta opp urimelige tiltak i kommunestyret eller Stortinget på et møte eller gjøre noe annet med saken?” De som svarte ”ja” på alle tre spørsmål (9 prosent av de som kunne svare i 1969, 16 prosent i 2001) fikk verdien 4 for høy opplevd påvirkningsmulighet. De som svarte ”ja” på to av de tre spørsmålene (15 prosent i 1969 og 25 prosent i 2001) fikk verdien 3, mens de med ”ja” på et av spørsmålene (31 prosent i 1969 og 27 prosent i 2001) fikk verdien 2. De som svarte nei på alle tre spørsmål fikk verdien 1 for lav personlig påvirkningsmulighet.
Organisasjonsaktivitet
1969: Her fikk de 10 prosentene av de spurte som deltar i partilagmøter og ofte i andre organisasjoners arrangementer verdien 4, de 19 prosentene som deltar ofte i arrangementene til en eller flere organisasjoner utenom partilagene verdien 3, de 13 prosentene som av og til deltar i slike arrangementer verdien 2, og de 58 prosent som aldri deltar i noen organisasjons eller forenings møter fikk verdien 1. Organisasjoner utenom partiene omfattet fagforening tilsluttet LO, annen yrkesorganisasjon for arbeidstakere, arbeidsgivere, fiskere eller gårdbrukere, ungdomslag, idretts-, fritids- og hobbyforeninger, husmorlag, andre kvinneorganisasjoner, indremisjonslag, andre kristelige organisasjoner, nynorskforeninger, riksmålsforeninger, avholdsforeninger, humanitære foreninger og ”andre” foreninger.
2001: I denne undersøkelsen var spørsmålene om organisasjonsaktiviteter mye mer detaljerte enn i 1969, og dette forklarer delvis at aktivitetstallene er høyere i 2001 enn i 1969. Det var imidlertid ikke mulig å skille ut møtedeltakelsen i lokale partilag i 2001. For å få størst mulig sammenliknbarhet mellom de to årene har vi sett bort fra aktivitet i rene hobbyklubber og foreninger som sjelden søker å påvirke politiske avgjørelser (investeringsklubb, losje og lignende). Vi har også sett bort fra aktivitet i politiske partier, siden denne aktiviteten går inn i indeksen for representasjonsaktivitet. Indeksen for organisasjonsaktivitet i 2001 er så laget slik at de som har vært aktive i arbeidet i 3 eller flere organisasjoner (11 prosent av de spurte) får høyeste verdi (4), de som har vært aktive i 2 organisasjoner eller foreninger (12 prosent) får verdien 3, de som har vært aktive i en organisasjon eller forening (26 prosent) får verdien 2, og de som ikke har vært aktive i noen organisasjon (51 prosent av de spurte) får laveste verdi, 1. I denne indeksen er regnet med aktiviteter i idrettslag, ungdomslag og lignende, miljøvernorganisasjon, dyrevernsorganisasjon, fredsorganisasjon, humanitær hjelpeorganisasjon, menneskerettighets- og solidaritetsorganisasjon, sosial velferdsorganisasjon, fagforening, kvinneorganisasjon eller kvinnesaksforening, pasientforening, interesseorganisasjon for funksjonshemmede, pensjonistforening, foreldreforening, landbruks- og fiskeriorganisasjon, næringslivs- og arbeidsgiverorganisasjon, kulturorganisasjon, leieboerforening eller nabolagsforening, innvandrerorganisasjon, og religiøs eller annen livssynsorganisasjon.
Samtaledemokratiet:
Informasjonssøking
1969: Indeksen for politisk informasjonssøking er basert på opplysninger om hvor mange aviser den enkelte leser, hvor mange valgprogram han eller hun fulgte foran stortingsvalget, og om hun eller han leser magasiner eller blad med politisk innhold. Høyeste verdi 5 fikk de som leste magasiner med politisk innhold, og i tillegg enten fulgte med i en del eller mange valgprogrammer eller leste to eller flere aviser, eller begge deler. Personer som fulgte med i en del eller mange valgprogrammer og også leste mer enn to aviser, men ingen magasiner/tidsskrifter, fikk verdien 4, mens de som fulgte med i en del eller mange av valgprogrammene, men leste en eller ingen avis ble gitt verdien 3. De som leste flere aviser, men fulgte få eller ingen valgprogrammer fikk verdien 2, mens de som verken leste magasiner, fulgte en del eller mange programmer, eller leste flere aviser, fikk verdien 1. (Se Martinussen 1973:39-41 for en enda mer spesifisert beskrivelse).
2001: Dette året var det ikke mulig å knytte intervjuspørsmålene til valget. Indeksen for informasjonssøking er basert på opplysninger om hvor hyppig den enkelte leser politisk stoff i aviser, lytter til eller ser på nyhetssendinger på radio eller fjernsyn, lytter til eller ser på andre aktualitetsprogrammer, eller bruker internett til å få informasjon om politikk og samfunn. For hvert spørsmål er ”hver dag” gitt 4 poeng, ”3-4 dager i uken” 3 poeng, ”1-2 dager i uken” 2 poeng, og ”sjeldnere” 1 poeng. Den enkelte kan altså oppnå mellom 4 og 16 poeng. De 12 prosentene som oppnådde 13-16 poeng (som oftest ”hver dag” på ett eller flere av spørsmålene) fikk verdien 5 for høy informasjonssøking, de 25 prosentene som oppnådde 11-12 poeng fikk verdien 4, de 27 prosentene som oppnådde 9-10 poeng fikk verdien 3, de 23 prosentene som oppnådde 7-8 poeng fikk verdien 2, og de resterende 13 prosentene som oppnådde verdien 4-6 poeng.
Politisk diskusjon
1969: Indeksen for politisk diskusjon i denne undersøkelsen er basert på følgende to spørsmål:
Vi vil gjerne høre om De har deltatt i politiske diskusjoner eller samtaler foran valget i år.
Hvor ofte pratet De om valget i familien eller med venner og bekjente utenom familien, vil De si daglig, et par ganger i uka, mer sjelden, eller aldri?
Var det noen De forsøkte å få til å stemme for et bestemt parti?
Indeksen ble konstruert slik (nærmere begrunnelse i Martinussen 1973:42-43):
De som har søkt å påvirke noen til å stemme på et bestemt parti (10 prosent) får høyeste verdi, 5. Disse diskuterer politikk ofte. Verdi 4 får de 23 prosentene som diskuterer politikk daglig, men ikke er ”overtalere”. De 21 prosentene som diskuterer et par ganger i uka får verdien 3, de som diskuterer sjeldnere (30 prosent) får verdien 2, og de som aldri diskuterer politikk (16 prosent) får verdien 1.
2001: Indeksen for politisk diskusjon er basert på fem spørsmål om hvor ofte man diskuterer politikk med henholdsvis familiemedlemmer, naboer, venner, kolleger eller andre medlemmer i frivillige foreninger og organisasjoner (se spørsmål 7 i appendiks 1). For hvert spørsmål er de som har svart ”ofte” gitt fire poeng, de som har svart ”av og til” tre poeng, de som har svart ”sjelden” to poeng, og de som har svart ”aldri” ett poeng. En intervjuet person kan altså oppnå mellom fem og 20 poeng her. De som oppnådde 15-20 poeng (15 prosent av de spurte) fikk høyeste verdi 5 på indeksen for politisk diskusjon. De 25 prosentene som oppnådde 13-14 poeng fikk verdien 4, de 28 prosentene som oppnådde 11-12 poeng fikk verdien 3, de 22 prosentene som oppnådde 9-10 poeng fikk verdien 2, og de 9 prosentene med 5-8 poeng fikk laveste verdi, 1, på indeksen for politisk diskusjon.
Politisk interesse
1969: Indeksen for politisk interesse er basert på følgende tre intervjuspørsmål:
Vil De si at De i allminnelighet er meget politisk interessert, en del interessert, eller lite interessert?
Nå er det mange mennesker som er opptatt av politikk bestandig, enten det er valg eller ikke, mens andre er mindre interessert. Hvor regelmessig vil De si at De følger med i det som skjer i styre og stell, vil De si at De følger med hele tiden, en del av tiden, eller bare av og til?
Vil De si at De personlig bryr Dem meget om hvilket parti eller hvilke partier som vinner eller taper ved valget til høsten, bryr De Dem en del om det, eller spiller det liten rolle for Dem personlig?
Svaret på hvert av spørsmålene som angir stor interesse (”meget interessert”, ”følger med hele tiden”, synes valgutfallet er ”meget viktig”) ble gitt to poeng, svarene som indikerer middels interesse er gitt 1 poeng, og svarene som tyder på liten interesse er gitt 0 poeng. Når vi adderer disse poengene for de tre spørsmålene, får vi en indeks som går fra 6 til 0. Siden bare 4 prosent fikk 6 poeng, er denne kategorien slått sammen med den nest høyeste, slik at vi får en indeks som går fra 5 til 0.
2001: Dette året var det ikke relevant å stille det tredje av spørsmålene nevnt ovenfor, men de to første ble stilt (i du-form). Indeksen for politisk interesse er basert på svarene på de to første spørsmålene, og konstruert etter samme framgangsmåte. Her er ikke de to øverste kategoriene slått sammen, så indeksen går fra 5 (8 prosent av de spurte) til 1 (23 prosent av de spurte).
Systemnærhet
1969 og 2001: Denne indeksen, som skal måle i hvilken grad den enkelte mener at politiske avgjørelser spiller en rolle for hans eller hennes daglige liv, er basert på to intervjuspørsmål:
Når vi ser på det som skjer innenfor de kommunale organer i din kommune, hvor stor betydning føler du det har for ditt daglige liv? Vil du si det har stor betydning, har det noe betydning, eller har det liten betydning?
Det som hender i politikken har sjelden noe større betydning for meg.
Den siste på standen skulle den spurte si seg enten helt enig, delvis enig, delvis uenig eller helt uenig i.
Indeksen for systemnærhet ble laget slik: Høy verdi (5) fikk de (13 prosent i 1969 og 8 prosent i 2001) som sa kommunalpolitikken er av stor betydning for deres daglige liv, og som var helt uenig i at det som hender i politikken sjelden er av større betydning for dem selv. Nokså høy verdi fikk de (18 prosent begge år) som enten mente det som skjer i kommunale organer har noe betydning og var helt uenig i det andre utsagnet, eller valgte stor betydning for kommunale vedtak og var delvis uenig i at politikken sjelden er av større betydning. Nokså lav verdi fikk de (26 prosent i 1969 og 27 prosent i 2001) som mente kommunalpolitikken er av noe betydning, men som var uenig i utsagnet om politikken i allminnelighet som betydningsløs, og de som var uenige i dette, men sa at det som skjer i kommunale organer er av liten betydning. Lav verdi fikk de (15 prosent begge år) som både var enige i at politikken er betydningsløs og at det som skjer i kommunale organer betyr lite for deres daglige liv. De øvrige (28 prosent i 1969 og 32 prosent i 2001) falt i en kategori for middels systemnærhet.
Personlige ressurser:
Det er tre typer personlige ressurser som har vist seg særlig viktige for den enkeltes politiske deltakelse: utdanning, økonomisk evne og tilknytning til organisasjonene i samfunnet. For de to førstnevntes vedkommende har det skjedd så store endringer i årene mellom 1969 og 2001 at det ville være meningsløst å operere med identiske indikatorer for de to årene. Utdanningsnivået er betydelig forhøyet i befolkningen, både fordi tilgangen på utdanning er blitt bedre og fordi de eldste generasjonene med lavest utdanning er falt bort. Den økonomiske velstanden i Norge er mye høyere enn for 30 år siden, selv om de økonomiske forskjellene ikke er særlig endret. I 1969 hadde vi mulighet til å lage en egen indeks for økonomisk velstand basert på flere opplysninger om den enkelte, mens vi for utvalget i 2001 må nøye oss med den enkeltes inntekt som indikator på økonomisk evne.
Utdanning
1969: For utvalget fra 1969 opererer vi med en enkel indeks som skiller mellom lav, middels og høy utdanning. Lav verdi fikk de som hadde 7-årig folkeskole eller mindre (37 prosent av de spurte), middels verdi fikk de som hadde inntil 5 ½ års utdanning ut over folkeskolen (45 prosent), og høy verdi de som hadde mer enn dette (18 prosent av de intervjuede).
2001: Her er indeksen femdelt. Lav verdi fikk de som har inntil 10-årig grunnskole (15 prosent av de spurte), ganske lav verdi fikk de som har realskole/middelskole eller grunnutdanning ved yrkesskole eller videregående skole (17 prosent) middels verdi fikk de som har fullført videregående skole av alle slag (27 prosent), ganske høy verdi fikk de som har inntil 4 års høgskole- eller universitetsutdanning eller tilsvarende (30 prosent), og høy verdi fikk de 11 prosentene som har høgskole- eller universitetsutdanning av lengre varighet.
Økonomisk velstand (1969)
Indeksen for økonomisk velstand er basert på opplysninger om formue, boligstandard og pengeøkonomisk evne eller utkomme. Inntekt inngår som en viktig del her. Konstruksjonen av denne indikatoren er komplisert, og det vises til Martinussen 1973:75-76 og appendiks 1 for en nærmere redegjørelse for den.
Inntekt (2001)
Vi bruker her en enkel femdelt indikator på personlig inntekt (ikke familieinntekt). De 17 prosentene av utvalget som hadde under kr. 100.000 i inntekt siste året fikk verdien 1 for lav inntekt. De som hadde mellom 100.000 og 200.000 (24 prosent) fikk verdien 2, de som hadde mellom 200.000 og 300.000 (32 prosent) fikk verdien 3, de som hadde mellom 300.000 og 400.000 (16 prosent) fikk verdien 4, og de som hadde mer enn 400.000 (11 prosent) fikk verdien 5 for høy inntekt.
Organisasjonsmedlemskap
1969 og 2001: Denne indeksen er basert på hvorvidt den spurte er medlem av et politisk parti (inkludert medlemskap i ungdomsorganisasjonen), en yrkesorganisasjon, eller en annen type organisasjon. Yrkesorganisasjoner omfatter fagforeninger og andre arbeidstakerorganisasjoner, bonde- eller fiskerorganisasjoner, og foreninger eller organisasjoner for arbeidsgivere i industri, håndverk, handel osv. Begrunnelsen for å skille ut denne typen av organisasjoner er at dette er de som tradisjonelt har vært betraktet som de mest ”politiske” interesseorganisasjonene. Sammen med de politiske partiene gis de større vekt i målet for organisasjonstilknytning enn andre organisasjoner.
Indeksen for organisasjonsmedlemskap er konstruert slik at de som både var medlem av politisk parti og yrkesorganisasjon (9 prosent i 1969 og 6 prosent i 2001) fikk verdien 4, mens de som var medlem i enten parti eller yrkesorganisasjon (de aller fleste i den siste) fikk verdien 3. Det var 34 prosent i 1969 og 43 prosent i 2001. De som var medlemmer av en annen type organisasjon eller forening (29 prosent i 1969 og 38 prosent i 2001)fikk verdien 2, og de som ikke var med i noen organisasjon (30 prosent i 1969 og 13 prosent i 2001) fikk verdien 1. Fordelingene avspeiler dels at organiseringsgraden i befolkningen har gått noe opp i perioden mens partimedlemskapet har gått tilbake, men også at det ble spurt mer inngående om organisasjonstilknytning i 2001 enn i 1969.
Andre variable:
Kjønn: Her har menn verdien 1 og kvinner verdien 2.
Alder: I tabellene er aldersgruppene angitt. I regresjonsanalysene bruker vi en inndeling i 10-års-intervaller (unntatt de yngste), hvor de som er født 1916-1925 får verdien 7, de som er født 1926-1935 får verdien 6, osv. nedover til de som er født 1976-1982 som får verdien 1.