Hvilke velgere har innflytelse på personutvelgingen
Valgordninger med personvalg skiller seg fra hverandre når det gjelder krav til å delta. I noen valgordninger er personvalg obligatorisk, det vil si at alle stemmer ved å angi personpreferanse (som i den finske og den irske). Dermed er en sikret at samtlige som stemmer deltar i personutvelgingen. Det vanlige er at det er frivillig om en vil støtte kandidater i tillegg til å velge parti, slik at det varierer hvor mange som deltar. Jo flere det er som da ikke benytter seg av adgangen til å personstemme, desto viktigere blir det hvilken rolle de tillegges ved person-utvelgingen.
I den norske valgordningen er det frivillig å avgi personpreferanse. Omfanget av deltakelsen har vi foreløpig bare erfaring med fra kommunevalg. Det er bare et mindretall av velgerne som personstemmer, på landsbasis har andelen rettede stemmesedler ligget på en drøy fjerdedel ved de siste kommunevalgene.[13] Ved utpekingen av hvilke kandidater som skal få plass i kommunestyret har det blitt sett helt bort fra de velgerne som ikke rettet på stemmeseddelen, selv om dette i mange tilfeller er et klart flertall av velgerne. Heller ikke i den nye valg-ordningen vil andre enn de som retter ha betydning for personutvelgingen til norske folkevalgte organer.
En annen mulighet er å oppfatte det å levere en ren liste som uttrykk for at en er fornøyd med og ønsker å støtte partiets rangering av kandidatene, slik det gjøres i Belgia. Her gir rene lister personstemmer til de øverste kandidatene, som dermed kan gå foran kandidater lengre nede på lista, selv om de siste har fått flere personstemmer av velgerne (Hylland 2001: 536-537).[14]
Den norske valgordningen kan sies å betrakte det å levere en ren liste som ensbetydende med at velgeren har sagt seg uinteressert i hva som blir utfallet av personutvelgingen og overlatt dette til de velgerne som retter. Hvor rimelig dette er, avhenger av hvorfor velgere lar være å rette. For de som bare er opptatt av parti, og ikke av personer, og som mener at personutvelgingen bør overlates til velgere som er interesserte i personvalget, er den norske ordningen tilfreds-stillende. Men andre velgere som ikke selv er interessert nok til å rette kan foretrekke å overlate personvalget til partiet. Sammenliknet med en godt balansert partiliste kan det uforutsigbare og potensielt skjeve resultatet av noen velgeres rettinger fortone seg som et langt dårligere alternativ. Disse velgerne mangler en enkel framgangsmåte for å gi uttrykk for sin preferanse.
Som vi skal komme tilbake til nedenfor, viser en intervjuundersøkelse med spørsmål om hvorfor en lar være å rette ved kommunevalg at en stor gruppe velgere oppgir tilfredshet med partiets listeoppsett som en viktig grunn. Denne gruppen var faktisk like stor som gruppen av velgere som rettet på listene ved det aktuelle kommunevalget. Det viser seg også som vi skal se at mange velgere tror at når de leverer en ren liste, fungerer dette som støtte til partiets oppsett.
Det kan diskuteres om det er rimelig at en urettet stemmeseddel uten videre tolkes som støtte til partiets listeoppsett, slik tilfellet er i Belgia. Men det er utvilsomt et demokratisk problem når den norske valgordningen ikke fanger opp at mange velgere ønsker å støtte partiets rangering av kandidatene, og enten ikke vet hvordan de skal gjøre det, eller tror at det er dette de oppnår ved å la være å personstemme.
[13] Lavpunktet var ved valget i 1983, der 23 prosent av listene var rettet. Senere har andelen gradvis steget, opp til 30 prosent i 1999. []
14 Dersom antall personstemmer en kandidat har mottatt minst tilsvarer valgtallet (antall stemmer på partiet dividert med partiets mandattall pluss en, rundet nedover pluss 1, slik at det ikke er mulig at flere kandidater kan oppnå valgtallet enn det er mandater som skal fordeles), er kandidaten valgt uansett rang på lista. Har for eksempel partiet fått 30000 stemmer og to mandater, blir valgtallet [30000/(2+1)] + 1 = 10001. Dersom en kandidat oppnår så mange personstemmer, er vedkommende valgt uansett plass på lista. De øvrige mandatene fordeles ut fra stemmetall, etter at de rene listene er regnet inn. Er det levert 12000 rene lister, gis første kandidat på lista så mange av disse som kreves for å oppnå valgtallet (for eksempel 8000 hvis vedkommende hadde fått 2001 personstemmer). De resterende 4000 går til kandidat nummer to, som for eksempel ender opp med 5000 personstemmer. Dersom det ikke var noen lavere rangert kandidat som har oppnådd så mange personstemmer, vil de to som står øverst på lista bli valgt.