PROBLEMATISKE TREKK VED DET NORSKE OPPLEGGET FOR PERSONVALG

Opplegget for personvalg i de nye ordningene som er vedtatt av Stortinget for kommunevalg og fylkestingsvalg, og foreslått av Regjeringen for stortingsvalg, har trekk som skiller det fra de ulike ordningene for personutvelging som vi finner i andre land. Er dette et særpreg som tyder på at vi har vært flinkere til å finne gode løsninger enn det en har vært i andre demokratier? Ut fra prinsipielle betraktninger om ønskelige egenskaper ved valgordninger er det grunnlag for å hevde at den norske originaliteten neppe er av det gode. Vi skal starte med det mest problematiske trekket, at en velger kan støtte ikke bare én, men så mange kandidater hun eller han måtte ønske.