Konklusjon
Utviklingen for andel kvinner i kommunestyrene viser for det første at partiene gjennom sitt listeoppsett har anstrengt seg for å bedre den sosiale representa-tiviteten i forhold til kjønn. Velgernes listeretting har derimot hatt en negativ tendens i forhold til kvinnelige kandidater, og slik bidratt til å svekke effekten av partienes innsats for å styrke kvinnerekrutteringen.
For det andre kan det slås fast at den negative effekten av velgernes listeretting på kvinneandelen i kommunestyrene neppe er et bevisst tilsiktet resultat. Tvert imot tyder alt på at velgerne som rettet snarere ønsket seg flere enn færre kvinner som representanter. Når utfallet av listerettingen ble det motsatte, kan noe av årsaken være at ønsket om styrket kvinnerepresentasjon ikke er så sterkt at det prioriteres framfor andre hensyn velgerne prøver å ivareta når de retter på listene. Men mønsteret kan også et stykke på vei være en utilsiktet konsekvens av rettingene, som avspeiler at det er vanskelig for velgerne å forutse effekten av sin personstemmegivning. Det er lettere for partiene under nominasjons-prosessen enn for velgerne i valget å sikre at kommunestyret får den sammensetningen som anses ønskelig.