5.4 Avslutning
I dette kapittel har vi gått noe nærmere inn på befolkningens politiske interesse og politiske engasjement, og sett på i hvilken grad dette henger sammen med borgerforståelse og våre mål på sosial kapital, i tillegg til en del andre individuelle egenskaper ved respondentene.
Når det gjelder interessen for politikk, er det bare en av ti som angir at de er meget interessert i politikk mens om lag halvparten av respondentene sier de er ganske interessert i politikk. Selv om disse tallene ikke gir et bilde av en sterkt politisk engasjert befolkning, viser en sammenligning med tilsvarende tall fra tidligere valgundersøkelser at det i løpet av de senere år ikke har vært noen sterkt dalende interesse for politikk, slik en fallende valgoppslutning og raske velgervandringer kan tyde på. Folks politiske interesse er om lag på samme nivå i 2001 som den var på slutten av 1960-tallet. Dersom vi også ser på hvor ”viktig” politikk er i livet for den enkelte, er det et noenlunde tilsvarende bilde som avtegner seg i våre data; politikk rangeres klart lavere enn andre sosiale og private aktiviteter. Gjennomsnittsborgeren – slik denne kan beskrives ved hjelp av disse data – preges av en moderat interesse for politiske spørsmål.
Dersom vi imidlertid ser på befolkningens faktiske politiske aktivitet slik den kommer til uttrykk i ulike former for engasjement utover det å avgi stemme ved valg, fremkommer et bilde av en langt mer aktiv befolkning enn det tallene over politisk interesse og viktighet av politikk antyder. På grunnlag av et spørsmålsbatteri som omfatter hele 19 former for politisk eller samfunnsrettet aktivitet med sikte på å ”få til forbedringer eller motvirke forfall” i samfunnet, er det bare 12 prosent av samtlige respondenter som i løpet av det siste året ikke har tatt del i noen slik aktivitet. Dette tyder på et faktisk engasjement som er mer omfattende enn den valgoppslutningen man har hatt ved de senere valgene. Særlig stort er dette engasjementet i forhold til aktiviteter utenom vanlige politiske kanaler, slik som pengestøtte til organisasjoner/aksjoner, boikott av visse produkter, deltakelse i underskriftkampanjer og lignende.
I forhold til våre antakelser om sammenhenger mellom politisk engasjement på den ene side og mål på sosial kapital og oppfatninger av eller tilslutning til bestemte borgeridealer på den annen side, gir analysene av denne direkte samfunnsmessige/politiske aktiviteten delvis støtte til våre hypoteser. Det er en sterk positiv sammenheng mellom dette engasjement og våre strukturelle mål på sosial kapital. Sosial tillit – det vil si den kulturelle komponenten ved våre operasjonaliseringer av sosial kapital – har derimot ingen effekt på dette engasjementet; det er aktive medlemmer i frivillige organisasjoner som i sterkest grad engasjerer seg i det vi kan betegne som ”utenomparlamentarisk” direkte politisk/samfunnsmessig virksomhet. Det er også meget interessant å registrere at oppslutningen om en kommunitær borgerrolle fører til et større direkte engasjement, mens oppslutning om en liberal borgerrolle utelukkende synes å være positivt relatert til det å delta ved valg.