Hvordan kan disse utfordringene møtes?
I de senere årene har det vært økende fokus på brukermedvirkning i helsevesenet. Dette har bidratt til at brukerne har fått flere muligheter og rettigheter knyttet til sin rolle. Brukerne kan i større grad enn tidligere være med på å påvirke den medisinske behandlingen, i tillegg til at de har fått flere valgmuligheter når det gjelder hvor de kan søke medisinsk behandling. I sum innebærer dette større frihet for brukerne av helsevesenet.
Lovfestede rettigheter er i stor grad gitt for å sikre de marginaliserte gruppenes velferd. Ved å gi brukerene økt frihet er det en risiko for at man på sikt genererer ulikheter blant grupper i samfunnet. En del rettigheter baseres på skjønnsmessige vurderinger, noe som kan favorisere de ressurssterke gruppene. På den andre siden vil et for omfattende og rigid regelverk kunne føre til at de ressurssterke i større grad vil benytte seg av private og alternative behandlingstilbud. På sikt kan et slikt regelverk fremme ulikheter, til tross for at det var ment å fremme likhet (Botten og Skaset 1999).
Dette innebærer at flere lovfestede rettigheter ikke alltid bidrar til å utjevne sosiale forskjeller. Slike regelverk kan bidra til å møte utfordringene, men man bør være oppmerksom på konsekvensene som kan komme som en følge av brukernes økte frihet, eller et stramt regelverk.
Kan utfordringene møtes ved å gi brukerene mer informasjon om de rettighetene de allerede har? Hvis alle var klar over sine rettigheter, ville de da utnyttet dem i samme grad? Vi hevder at dette vil være en lite effektiv metode. Regelverket rundt den enkeltes situasjon er som regel ikke så komplisert og omfattende at de ikke vil kunne sette seg inn i det hvis det skulle være behov for det. Forskjellene mellom aldersgruppene ligger ikke i at de eldre kjenner bedre til sine juridiske rettigheter, men at de i større grad kjenner til spillereglene i helsevesenet. Dette gjør at de lettere vil kunne gjøre krav på rettigheter eller for eksempel forsere en operasjonskø.
Er det slik at aldersforskjellene kan knyttes til andre forhold enn til egenskaper ved brukerne? Som vi har vært inne på kan årsaken til at eldre brukere er mer tilfreds og opplever å ha større brukermakt være at helsevesenet er bedre tilpasset eldre brukere og deres behov. Dersom det eksister et aldersdominert hegemoni, kan helsevesenet møte dette ved å forsøke å være mer bevisst disse forholdene både i utdanningen av helsepersonell og i praksis.
Det er fremsatt ulike forklaringer på hvorfor unge og eldre opplever møtet med helsevesenet ulikt. Hvilke forklaringer som er viktigst og hvordan disse utfordringene kan møtes av institusjonens ansatte og styresmaktene er spørsmål som fordrer ytterligere forskning på området.