2.1 Sosiale systemer og aktører
Det sentrale poenget i modellen i figur 2.1 er at gode forklaringer av sammenhenger på makronivå (sammenhengen mellom kontroll over økonomisk kapital i form av aksjer og aktørenes makt), innebærer å vise hvordan en makrotilstand på et gitt tidspunkt (t -1) påvirker adferden til individuelle og kollektive aktører (andelseiere, institusjonelle investorer og ledelsen i børsnoterte selskaper), og hvordan disse aktørenes handlinger transformeres til nye makrotilstander eller hendelser på et senere tidspunkt (t). [6]
(Illustrasjon mangler)
Fig. 2.1 Koblingen mellom de to maktarenaene
Som et alternativ til å analysere sosiale fenomen direkte på makronivå, antydes det her at en alltid bør forsøke å påvise hvordan makronivå hendelser eller rammebetingelser påvirker individer (makro-mikro relasjon), hvilke konsekvenser dette får for individuell handling (mikrorelasjon) og hvordan et antall individuelle eller kollektive aktører, ved handling og samhandling genererer nye utfall på makronivå (mikro-makro relasjon).
De tre sentrale relasjonene i modellen antyder med andre ord en typologi av tre typer mekanismer (Hedstrøm og Swedberg 1998). Situasjonsmekanismer som på en systematisk måte knytter sosiale strukturer eller andre makroøkonomiske hendelser til individuelle aktørers virkelighetsoppfatninger, ønsker og handlingsmuligheter. Handlingsmekanismer som viser hvordan en spesifikk kombinasjon av individuelle virkelighetsoppfatninger, ønsker og handlingsmuligheter genererer konkrete handlinger. Transformeringsmekanismer som, avhengig av typen samhandlingsstruktur, gir opphav til ulike tilsiktede og utilsiktede makroutfall.
[6] For ordens skyld gjør vi oppmerksom på at Coleman tilsynelatende eksplisitt har avvist at den såkalte makro-mikro-makro modellen skulle være egnet for å studere den typen sammenhenger som står i fokus her; altså investoradferd og finansiell ustabilitet. Med referanse til den spekulative boblen i selskapet South Sea Company i England i 1720, har han følgende kommentar: ”In this case what is to be explained is not a macro-level empirical generalization with independent and dependent variables, but the rise and fall of widespread stock speculation in England around 1720” (Coleman 1990:19-20). Vi ser imidlertid ingen motsetning mellom dette og den måten vi bruker modellen her, noe som har sammenheng med at vi, som Coleman understreker, ikke er ute etter å forklare en historisk avgrenset hendelse (for eksempel aksjekrakket på Oslo Børs i 1987 eller for den saks skyld maktkampen som utspant seg mellom ulike eiere i forbindelse med krisen i Kværner høsten 2001), men forsøker å belyse den generelle sammenhengen mellom eierskap og makt som et vedvarende forhold knyttet til ulike restruktureringsprosesser i moderne kapitalistiske markedsøkonomier. I den forbindelse skal det også understrekes at vi, i motsetning til Coleman, ikke nødvendigvis tror at dette er et tema som best kan analyseres som et forhold mellom en eller flere uavhengige og avhengige variabler. Det har sammenheng med at vi, for øvrig i likhet med Marx, oppfatter selve grunnlaget for utøvelse av makt, altså kapitalen (i dette tilfelle kontroll over pengekapital i form av aksjer) som selvforøkende eller prosesserende verdi, noe som betyr at kapitalens uavhengige variabel i dette tilfellet ikke kan være noe annet enn kapitalen selv (jf. Marx 1985:98 og Sandemose 2002, særlig Vedheng 1 for en nærmere presisering av et slikt perspektiv).