5.3 Trender og utfordringer[51]
Rikere husholdninger, nye finansielle innovasjoner og spareprodukter samt økt sparing i utenlandske fond har endret det norske markedet for kapitalforvaltning på en grunnleggende måte. Hvis vi holder forsikringsfordringene utenfor, minner det norske sparemarkedet om situasjonen i USA for ti år siden, og om Norge følger etter de siste årenes utvikling i USA, kan husholdningene ventes å fordoble sin sparing i aksjer på bekostning av bankinnskudd og pengemarkedsplasseringer, mens andelen i obligasjonsmarkedet trolig vil holde seg mer eller mindre stabil.
For norske forvaltningsmiljøer betyr denne utviklingen at rammebetingelser og utviklingsmuligheter ikke bare er et spørsmål om å kunne konkurrere med utlendinger i utlandet, men også om muligheten til å kunne konkurrere i hjemmemarkedet. En viktig forutsetning er derfor at det norske regelverket er ikke-diskriminerende. Foreløpig har norske myndigheter åpnet for utkontraktering, mer bruk av derivater og anledning til å benytte mer variable forvaltningshonorarer, samtidig som bransjen har fått positive signaler med hensyn til å kunne fusjonere ulike forvaltningsmiljøer. Det er likevel en utbredt oppfatning i forvaltningsmiljøene at disse prosessene tar for lang tid, samtidig som man savner en systematisk gjennomgang av norsk lovgivning og praksis sammenlignet med andre EØS- land.[52]
Globale produkter, organisasjon og kompetanse
Et resultat av globaliseringen av de internasjonale kapitalmarkedene er at norske aktører i økende grad må forholde seg til mer globale produkter, organisasjonsformer og kompetanse, med mindre fokus på norske verdipapirer. Drivkreftene bak denne utviklingen er økt profesjonalisering hos kundene, inkludert økt bruk av profesjonelle konsulenter som formidlere samt utviklingen av ny teknologi. Et viktig element i denne utviklingen, særlig etter den negative utviklingen i de internasjonale verdipapirmarkedene etter at teknologiboblen sprakk, er økt fokus på risiko og risikodiversifisering, noe som stiller økte krav til de norske forvaltningsmiljøenes kompetanse.
Konsekvensene av disse utviklingstrekkene er at forvaltningsorganisasjonene i økende grad må opptre som globale aktører med økt fokus på geografisk representasjon og kompetanse. Konkret betyr dette at man må opprette nye avdelinger i flere land enn tidligere.
Spesialisering
En viktig trend er at konkurransen mellom norske og utenlandske aktører er sterk og økende. Det sentrale spørsmålet for norske forvaltningsmiljøer er derfor hvordan de skal oppnå meravkastning under slike rammebetingelser.
Et sentralt trekk ved flere norske forvaltningsmiljøer er at det satses sterkere på sektorbasert forvaltning, blant annet fordi erfaringene tilsier at aksjeplukking fungerer best når det fokuseres på aksjer som har visse fellestrekk. Det er derfor en bevegelse vekk fra regionale til mer sektorbaserte strukturer. En viktig konsekvens av denne utviklingen er at forvalterne utvikles til spesialister og at det derfor blir mer naturlig å sette sammen team på tvers av landegrenser enn å bygge opp rendyrkede nasjonale team.[53]
Sterk vekst i norsk sparing og økt konkurranse
Sparemarkedet i Norge er i sterk vekst, noe som innebærer at det norske markedet også er interessant for store utenlandske aktører. Denne utviklingen er vist i figur 5.10 og 5.11 som viser veksten i norske husholdningers finansielle sparing i perioden 1980-2002:[54]
(Illustrasjon mangler)
Fig. 5.10 Sammensetningen av husholdningenes sparing 1980-2002 (milliarder kroner) (Kilde: Norges Bank)
(Illustrasjon mangler)
Fig. 5.11 Verdipapirfondenes andel av husholdningenes finansielle sparing 1980-2002 (milliarder kroner) (Kilde: Norges Bank )
Selv om verdipapirfondene økte sin andel på hele 1980-tallet viser figuren, som vi tidligere har vært inne på, at verdipapirfondenes vekst ikke tok skikkelig av før etter at den norske bankkrisen var over og aksjemarkedet begynte å stige fra 1992.
Økt konkurranse fra utenlandske forvaltere vil presse prisene og lønnsomheten til norske forvaltere, noe som betyr at effektivitet blir viktigere enn før. Siden bransjen kjennetegnes av stordriftsfordeler, er antakelsen at restruktureringen i bransjen vil fortsette. Konkret betyr dette at norske forvaltere må bli mer globale, enten ved å kjøpe opp, samarbeide eller bli kjøpt opp av globale aktører. Siden lokale norske forvaltningsmiljøer neppe kan konkurrere med store globale aktører på globale papirer, må norske forvaltere være gode på norske aksjer og andre verdipapirinstrumenter hvor man forventer at konkurransen i hovedsak vil forbli norsk.
I neste kapittel skal vi forsøke å belyse hva de institusjonelle eierne faktisk gjør for å få innflytelse og eventuelt makt i de selskapene de har eierinteresser i, noe som innebærer at vi skal se nærmere på følgende problemstillinger, som etter vår oppfatning er av avgjørende betydning for en nærmere forståelse av sammenhengen mellom institusjonelt eierskap og makt:
- Er langsiktig eierskap viktig, og i så fall for hvem?
- Er norske institusjonelle eiere aktive eiere eller passive kapitalforvaltere?
- Hvilken betydning har koordinert aksjonæraktivisme fra institusjonenes side?
- Hvordan forholder institusjonelle eiere seg til sine egne eiere?
- Er norske institusjonelle eiere spekulative aktører?
Antakelsen er med andre ord at en nærmere drøfting av denne typen spørsmål kan gi en antydning om i hvilken grad det mulighetsområdet de institusjonelle eierne opererer innenfor har gjort dem til mektige aktører i norsk næringsliv, eller om de begrensningene de til enhver tid står overfor innebærer at de bare i liten grad er i stand til å oppnå innflytelse og makt.
[51] Deler av dette avsnittet bygger på innlegg og presentasjoner fra en rundebordskonferanse arrangert av Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH), 26. august 2002.[]
52 Erik Garaas, adm. direktør i Gjensidige Nor Kapitalforvaltning ASA: Rammebetingelser for organisering av norske forvaltningsbedrifter. Presentasjon på FNHs Rundebordkonferanse, 26. august 2002.[]
53 Anders Kvist, DnB Asset Management: Trender i norsk forvalternæring. Presentasjon på FNHs Rundebordskonferanse, 26. august 2002.[]
54 Tallene for 2002 er ved utgangen av 1. kvartal.